Tallene som Verdens helseorganisasjon presenterte 3. mars var basert på antall registrerte tilfeller på det tidspunktet. Altså mennesker som hadde blitt testet og fått bekreftet at de hadde viruset i seg. 3,4 prosent av disse døde.
Det tallene ikke fanger opp, er antallet som faktisk har blitt smittet.
Tallene fanger heller ikke opp hva slags behandling de syke fikk, og hvor mange av de som er under behandling nå som kommer til å dø. Summen av dette, er at ingen nå vet hvor farlig det egentlig er å bli smittet av det nye koronaviruset.
Det store ukjente
Det er antatt at en stor andel av de smittede enten ikke er klar over det, eller får så milde symptomer at de ikke oppsøker helsetjenester. Det er ukjent hvor stor denne andelen er. Det som kan avdekke den, er spesialiserte tester.
- NYHETSBREV: Hold deg oppdatert om koronaviruset
Dersom kroppen din har fått det nye viruset i seg, så utvikler du såkalte antistoffer mot viruset. Disse stoffene er beviset på at immunforsvaret ditt har blitt kjent med det nye viruset.
I Kina foregår det nå utstrakt testing av friske mennesker for å finne disse antistoffene. Resultatet av undersøkelsene vil fortelle hvor dødelig sykdommen er, i utgangspunktet.
FHI: Mye vi ikke vet
Direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg sier det fremdeles er mye vi ikke vet om viruset og smitten.
– Vi vet for eksempel ikke sikkert hva smittsomheten er under ulike forhold, så der må vi gjøre antakelser. Vi vet ikke hvor alvorlig sykdommen blir for hvor mange og for hvem. Vi vet en del, men vi vet det ikke presist nok. Spesielt vet vi ikke hvordan det varierer og hvordan det vil arte seg i et land som Norge, sier hun.
Ifølge Stoltenberg er det eneste som er sikkert er at viruset er smittsomt, at det ikke finnes behandling og at det er usikkert hvilke tiltak som virker.
– Vi trenger å vite så enkle ting som hvor mange ute i befolkningen som blir smittet. Når et land blir overveldet av et plutselig utbrudd, som vi har sett i Italia, konsentrerer man seg om de aller sykeste. Det får vi forholdsvis god informasjon om, men vi får ikke informasjon om utbredelsen i befolkningen, og det er veldig viktig for å kunne bedømme hva som virker og når de ulike tiltakene virker, sier Stoltenberg.
– Det kommer til å bre seg ut i hele verden, det er helt åpenbart. Men det er ingen grunn til å gi opp å ha tiltak som faktisk bremser, og kanskje til og med stanser, utbrudd en del steder, sier hun.
Hvor og når
Verdens helseorganisasjon har gjennomført en grundig analyse (PDF) av sykdommens gang gjennom det kinesiske samfunnet. De fant at dødeligheten av sykdommen var langt høyere i provinsen Hubei, der byen Wuhan ligger, enn den var i andre provinser.
Dødeligheten i Hubei var også høyere tidlig i utbruddet, og spesielt høy for eldre mennesker.
Vi vet fra rapporter at helsevesenet i Hubei brøt sammen under presset. Mange alvorlig koronasyke mennesker fikk ikke plass på sykehus, men ble pleid hjemme av sine familier.
– Dette er ikke noe vi anbefaler for andre provinser der folk kan bli gitt tilfredsstillende oppfølging. Hjemmepleie kan være livstruende, skriver forfatterne av en artikkel i Lancet. (PDF).
Må velge
Tallene fra Kina betyr at dødeligheten til sykdommen blant annet avhenger av hvor god pleie pasientene får. Verdens helseorganisasjon poengterte at dødeligheten utenfor Hubei-provinsen var på tilsynelatende 0,7 prosent av de registrert smittede.
I Italia rapporterer de nå om veldig høy dødelighet. Den er omtrent fem prosent av de registrert smittede. Samtidig kommer det meldinger om at legene må ta harde valg.
– Siden det ikke er like mye utstyr som det er pasienter, så blir dessverre ikke alle intubert, sier legen Christian Salaroli ved Pave Giovanni XXIII sykehuset i Bergamo til Corriere della Sera.
Intubasjon brukes når lungene svikter. Det skjer med en andel av de smittede. Tilgangen til spesialutstyret som brukes ved intubasjon kan bli en kritisk faktor dersom mange blir syke samtidig.
Hvor kritisk, får vi kanskje ikke vite før forskerne har fått tak i nok data fra utbruddet i Kina.