Forskere: 536 var tidenes verste år å være i live

Det har vært mange perioder gjennom historien som ikke var spesielt hyggelige å oppleve.

Svartedauden på midten av 1300-tallet tok for eksempel livet av halve Europa, og Spanskesyken på begynnelsen av 1900-tallet kan ha kostet mellom 40 og 100 millioner liv. I tillegg kommer sultkatastrofer, krig og elendighet.

Men ifølge amerikanske og sveitsiske forskere fra Harvard og universitetene i Maine og Bern finnes det en periode og et år som var verre enn alle andre: År 536.

Historikere har lenge visst at dette var en mildt sagt krevende periode. Gamle skrifter beskriver et mørke som varte i et helt år, snø om sommeren i Kina, ødelagte avlinger i Irland og Skandinavia og sykdom i Romerriket.

Tidligere studier av årringer har vist at det var kaldere enn vanlig i perioden rundt år 540, men grunnen har vært ukjent.

Fant svar i isbre

Svarene kan ha kommet fra nye undersøkelser av is fra en isbre i de sveitsiske alpene.

Der har forskerne hentet ut en 72 meter lang iskjerneprøve med spor av vulkanutbrudd, sandstormer og forurensing fra de siste 2000 årene. En ny laserundersøkelse gjorde at de kunne hente ut 50.000 prøver per meter og se på nøye avgrensede tidsperioder.

Ifølge studien, som er publisert i tidsskriftet Antiquity, finnes det bevis for et enormt vulkanutbrudd på Island tidlig i år 536, og ytterligere to utbrudd i 540 og 547.

– Det var begynnelsen på en av de verste periodene å være i live, kanskje til og med det aller verste året, sier historiker og arkeolog Michael McCormick fra Harvard-universitetet til magasinet Science.

Han har ledet forskergruppen sammen med isbreforskeren Paul Mayewski fra universitetet i Maine.

Mørketid og byllepest

Askeskyen fra utbruddet var så stor og tett at den mørkla hele Europa, Midtøsten og deler av Asia i 18 måneder.

Temperaturene falt med mellom 1,5 og 2,5 grader, avlinger ble ødelagt og folk sultet. Det ble starten på det kaldeste tiåret på 2300 år.

Som om ikke det var nok ble den romerske havnebyen Pelusium i Egypt rammet av byllepest i 541. Pandemien, som senere ble kjent som Den justinianske pesten, tok livet av nesten halve befolkningen i det østlige Romerriket.

Den dødelige kombinasjonen av sult og sykdom gjorde at hele Europa nærmest sto stille i over 100 år. Først i år 640 viser analysene tegn til bly, noe som tyder på at man hadde gjenopptatt bearbeidingen av sølv.

Dette var trolig begynnelsen på den middelalderske økonomien, der gull var byttet ut med sølv som betalingsmiddel.

Forskernes neste prosjekt blir å lete etter flere partikler fra vulkanutbruddet i innsjøer i Europa for å finne ut hvilken vulkan det kom fra.

• Les også: DNA-analyse av svartedaudbakteriar kan spå neste epidemi
• Les også: Dette er fortellingen om en av de mest grusomme epidemiene i menneskets historie