Graver opp 100.000 kubikk ved Tsjernobyl – forskere advarer

Elven som renner forbi det ødelagte atomkraftverket ved Tsjernobyl blir nå gravd opp for å skape en vannvei mellom Østersjøen og Svartehavet.

Mudderprammene skal fjerne 100.000 kubikkmeter masse fra Pripyat-elven.

Mudderprammene skal fjerne 100.000 kubikkmeter masse fra Pripyat-elven.

Foto: Sobi

100.000 kubikkmeter med leire og sand skal fjernes fra Pripyat-elven inne i vernesonen rundt Tsjernobyl.

Noen steder renner elven bare 2,5 kilometer fra atomkraftverket som eksploderte 26. april, skriver The Guardian.

Eksplosjonen førte til at hele området ble evakuert, inkludert byen Pripyat med sine rundt 50.000 innbyggere.

Siden starten i sommer har det ukrainske selskapet Sobi allerede gravd opp sju områder inne i den avstengte vernesonen. Fem av dem er mindre enn ti kilometer fra den ødelagte reaktoren.

David McMillans bok er utgitt på det tyske forlaget Steidl.

David McMillans bok «Growth and Decay», om den forbudte vernesonen, har et bilde av en delvis sunket båt på Pripyat-elven på forsiden.

Foto: «Growth and Decay» av David McMillan. Utgitt av Steidl www.steidl.de

Frykter for drikkevannet til 8 millioner

Gravearbeidet er satt i gang til tross for advarsler fra Det internasjonale atomenergibyrået IAEA.

IAEA skriver at vernesonen rundt Tsjernobyl må ligge i fred for å unngå spredning av radioaktivt materiale.

I en fersk rapport advarer også den franske organisasjonen ACRO mot gravearbeidet.

Organisasjonen skriver at gravearbeidet kan være farlig for dem som skal gjøre jobben.

– At de vil bygge en dam og ha båter som arbeider med bunnen av elven like ved Tsjernobyl-reaktoren, er utrolig. Dette er den mest radioaktive delen av vernesonen, sier David Boilley, som er atomfysiker og leder for ACRO.

Avkjølingstårnene for atomanlegget ved Tsjernobyl ble lagt like ved der det nå dreneres.

Avkjølingstårnene for atomanlegget ved Tsjernobyl ble lagt like ved der det nå dreneres.

Foto: Kristian Elster / NRK

I tillegg frykter både ACRO og Verdens naturfond WWF at gravingen kan forurense vannet i Pripyat-elven. Den renner ut i Dnieper, som igjen renner gjennom storbyen Kiev.

Dermed kan drikkevannet til 8 millioner mennesker være i fare.

The Guardian har snakket med Dmitrij Nadeev, en av lederne for firmaet Sobi som står for gravingen.

Han sier at arbeiderne har beskyttelsesutstyr og at forskerne tar prøver av vannet. Nadeev vil imidlertid ikke vise frem resultatene av vannprøvene eller bevis for at arbeiderne bruker beskyttelsesutstyr.

Her skal vannveien E40 gå.

2000 kilometer lang vannvei

Dreneringen er et del av den prosjekterte vannveien E40. Den skal knytte sammen Østersjøen og Svartehavet via elvene Bug og Dnieper.

Hele vannveien vil være rundt 2000 kilometer lang og skal gå gjennom Polen, Hviterussland og Ukraina.

Det finnes allerede et 196 kilometer langt kanalsystem fra 1784 som knytter sammen de to elvene.

Med årene har den kanalen forfalt og den må kraftig oppgraderes for å kunne brukes av moderne båter.

Myrområde i Polesie

Myrområde i Polesie, kjent som «Europas Amazonas».

Foto: Wikiepdia CC

Frykter for «Europas Amazonas»

I tillegg til faren for å spre radioaktivitet er miljøvernere også bekymret for at den planlagte kanalen kan ødelegge et av Europas største våtmarksområder.

Området Polesie ligger i Polen, Hviterussland og Ukraina. Det er kjent som «Europas Amazonas» på grunn av sitt rike dyre- og fugleliv.

En gruppe miljøorganisasjoner har gått sammen om å danne gruppen Save Polesia – Redd Polesie.

De frykter for at våtmarkene i området kan tørke ut. Det vil igjen ha dramatiske følger for alt fra trekkfugler til landbruk. I tillegg kommer utslipp av store mengder av klimagassen CO₂ om myrene forsvinner.

Bjerketrær og blokker i Pripyat
Foto: Kristian Elster / NRK

SISTE NYTT

Siste nytt