– Siste stopp før væpnet konflikt

– Det er en alvorlig og bekymringsfull situasjon i Gulf-området. Dette er siste stasjon før menneskeliv går tapt i kamphandlinger mellom USA og Iran, sier forsker Anders Romarheim.

Bilder frigitt av iranske myndigheter skal vise biter fra den nedskutte amerikanske dronen

Bilder som er frigitt av iranske myndigheter skal vise biter fra den amerikanske dronen som den iranske revolusjonsgarden skal ha skutt ned.

Foto: Tasnim News Agency / Reuters

Lederen for Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole følger nøye med på ordkrigen mellom USA og Iran og den voksende krigstrusselen.

– At president Donald Trump avblåser en gjengjeldelsesaksjon mot tre utvalgte steder, 10 minutter før start, er en måte å kommunisere at strikken er strukket til det lengste. Noe mer fra iransk side nå, da kommer responsen. Neste gang smeller det, sier Anders Romarheim til NRK.

Begge leire hevder de sparte menneskeliv

USAs president Donald Trump hevder at han 10 minutter før amerikanske fly skulle bombe tre iranske mål valgte å gi stoppordre.

Ifølge presidenten skal amerikanske bombefly nesten ha vært på vingene og krigsskip i posisjon da president Donald Trump avblåste aksjonen.

Det skal ha skjedd etter at presidenten kom til å spørre om hvor mange mennesker som ville miste livet som følge av de planlagte angrepene.

Da svaret var rundt 150 mennesker, mente presidenten at selv kostbart avansert militært utstyr ikke er verdt så mange menneskeliv.

Laster Twitter-innhold

Iran på sin side hevder at de valgte å ta hensyn til menneskeliv, da de lot være å skyte ned flyet som fulgte dronen, som ble skutt ned natt til torsdag. Rundt 25 personer var om bord i følgeflyet.

USAs president Donald Trump, sikkerhetsrådgiver John Bolton og utenriksminister Mike Pompeo

USAs president sammen med utenriksminister Mike Pompeo og nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton samme ettermiddag som de vurderte gjengjeldesangrep mot iranske mål.

Foto: Mandel Ngan / AFP

Kommer antakelig mere

Sverre Lodgaard har hatt Iran som spesialfelt under mange av sine år som forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Han er usikker på om nedskytningen av den amerikanske dronen var bevisst eller tilfeldig fra Irans side.

Seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitisk institutt

Seniorforsker Sverre Lodgaard fra Norsk utenrikspolitisk institutt sier Iran vil være underlegen hvis det kommer til krig.

Foto: Inger Marit Kolstadbråten / NRK

– Spenningen er høy, avstandene i regionen og dette området er veldig korte, både i Omanbukta og i Hormuzstredet. Så tilfeldighetenes rolle skal ikke undervurderes i en spent situasjon, mener Lodgaard.

Han minner om at nedskytningen av den amerikanske dronen er den siste i rekken av flere hendelser, som har ført til opptrapping av konflikten mellom de to erkefiendene.

Den iranske Revolusjonsgarden er mistenkt for å stå bak noen av hendelsene. Spesielt sabotasjeangrepene mot skip.

– Andre som kan mistenkes er de av Irans motstandere, som gjerne provoserer for å få Iran til å overreagere, slik at det finnes grunnlag for å svare med storstilt bruk av vold, sier seniorforskeren.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu holder pressekonferanse om Iran 30. april 2018

Israels statsminister Benjamin Netanyahu holdt en egen pressekonferanse om det iranske atomprogrammet i fjor, hvor budskapet var at Iran bløffer verden.

Foto: Sebastian Scheiner / AP

Han peker spesielt på Israels statsminister Benjamin Netanyahu, Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman, USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton og utenriksminister Mike Pompeo som alle er erklærte Iran-motstandere.

– Pompeo er ikke like krigersk, men han vil nødig vise seg mindre tøff enn Bolton. De to presidentene, Donald Trump og Hassan Rouhani, tror jeg ikke ønsker noen krig.

– For Rouhanis vedkommende er det åpenbart. En krig med USA og Israel ville være en gedigen katastrofe for ham.

– Trump lovet under valgkampen i 2016 ikke å trekke USA inn i en ny storkrig, og det vil ikke være stemning i USA heller for dette. Så presidenten slo kontra. Men det kommer antakelig mere, mener Lodgaard.

Bildet skal vise deler av den amerikanske dronen som den iranske Revolusjonsgarden skjøt ned

Dette bildet, som iranske myndigheter har frigitt, skal vise biter av den amerikanske dronen. Dronen skal være av typen U.S. Navy MQ-4C Triton og koster mer enn 100 millioner dollar per stykk. Den er på størrelsen av et fly.

Foto: Meghdad Madadi / AP

Haukene spiller hverandre opp

Seniorforskeren ved NUPI sier det hersker ulike syn i Iran om landet har noe å tjene på en konflikt med USA.

– I det politiske systemet i Iran finnes det fem-seks viktige maktsentra. Resultatet av det som skjer nå, er at haukene på begge sider styrker hverandre. Derfor har de konservative haukene i Iran styrket seg.

– Det finnes mange erfarne og rasjonelle politikere også, men den iranske politikken er resultat av et samspill mellom de ulike maktsentrene, hvor Revolusjonsgarden spiller en ganske viktig rolle. Da er det ingen garanti for at det som kommer ut av dette samspillet, er rasjonelt, sier Lodgaard.

Han peker på at det kan være enkeltelementer i Revolusjonsgarden som har handlet mer eller mindre på egenhånd når det gjelder avgjørelsen om å skyte ned den amerikanske dronen.

Den store testen for Trump

Forskerkollega Anders Romarheim mener konflikten med Iran er den store testen så langt i Donald Trumps presidentskap.

– Midtøsten er og blir en kruttønne. Det har vært og er flere store kriger der. Hvis vi får en stor fullskalakrig i Midtøsten, så er det enormt farlig. Og Trump blir helt klart utfordret når Iran skyter ned en amerikansk drone, sier forskeren.

Anders Romarheim, forsker ved Institutt for forsvarsstudier

Forsker Anders Romarheim Institutt for forsvarsstudier sier situasjonen er svært tilspisset.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Trump bruser mye med fjærene, men når det kommer til stykket ser vi ofte at han trekker seg – og plutselig sier noe annet enn han nettopp sa.

– Mye av Trumps utenrikspolitikk har vist seg å være trusselbasert, for å skaffe seg fordeler og tvangsmidler som kan utnyttes i forhandlinger mot en underlegen part, sier Romarheim.

Sverre Lodgaard er helt klar på at i en krigskonflikt vil Iran være den underlegne.

– Når det gjelder moderne våpen, har de ingenting å stille opp med, rent bortsett fra et rakettvåpen som kan ramme amerikanske verdier og landets motstandere i Midtøsten. Og at iranskkontrollerte militser i Syria, Libanon og Irak kan brukes mot amerikansk militært personell i området.

Irans president Hassan Rouhani og lederen for Irans atombyrå Ali Akbar Salehi

Irans president Hassan Rouhani får informasjon av lederen for Irans atombyrå Ali Akbar Salehi 9. april i år.

Foto: Ho / AFP

Neste trekk

De to forskerne er klare på hva de tror blir neste trekk fra partene.

– For Iran vil det være atomavtalen, sier Sverre Lodgaard.

Iran har forlangt at de gjenværende medlemmene i avtalen, i første rekke EU, må oppfylle løftene om sanksjonslette. Frist er satt til 7. juli.

– Hvis EU ikke kommer dem i møte, har Iran sagt at de vil produsere og lagre mer uran enn atomavtalen tillater, og anrike uran opp til 20 prosent. Da er det meste av arbeidet frem mot våpenmaterialet gjort, forklarer NUPI-forskeren.

– Men sanksjonene er strengere enn noensinne, og jeg tror ikke EU greier å levere på løftene. Riktignok ønsker EU diplomatiske løsninger, men de har måttet legge seg flate for de amerikanske sanksjonene, så de har ikke mye å by på.

– Når 7. juli kommer, vil Iran trolig gjøre det de har sagt de vil gjøre. Og da vil Irans motstandere, USA og Israel, vite å utnytte dette, sier Lodgaard.

USA på sin side vil trolig sende enda flere militære fartøy og troppestyrker til området.

– De vil antakelig forsterke flåtestyrkene, som den amerikanske marinen har i Persiabukta, samt oppbygging av en hangarskipgruppe til. Da vil de ha nok luftmakt og krysserraketter, sier Anders Romarheim.

– Området er som sagt en kruttønne, og man er inne på en svært farlig vei. Da må det finnes måter å deeskalere en krise på, men det er ikke så enkelt når de diplomatiske forbindelsene er rundt frysepunktet.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter:

SISTE NYTT

Siste nytt