Optimisme foran Kypros-forhandlinger

Tyrkerne i nord sa ja til FNs fredsplan i 2004. Det ville gitt dem internasjonal anerkjennelse og økonomisk utvikling. Men grekerne i sør følte at de hadde for mye å tape. De sa et like rungende nei i sin folkeavstemning. Deres del av øya var uansett anerkjent internasjonalt og den har i alle år hatt en langt bedre økonomisk utvikling enn Nord-Kypros.

Nyvalgt kommunist som president

Nå er holdningene i sør endret, sier Arne Strand, som leder Fredsforskningsinstituttets kontor i Nicosia:

- Grekerne på øya følte seg isolerte etter å ha sagt nei. Det var ingen framdrift i forhandlingene og ingen løsning i sikte.

I februar i år valgte de kommuinistpartiets leder, Demetris Christofias, som president. Christofoas ville ha en løsning av konflikten og gikk til valg på direkte forhandlinger med president Mehmet Ali Talat i Nord-Kypros, forteller Strand.

Avtale innen ni måneder

- Mange på Kypros oppfattet den forrige avtalen som påtvunget dem av FN, men nå skal de to presidentene forhandle direkte, sier fredforskeren. Ni måneder er nevnt som en tidsramme for forhandlingene. Strand sier at noe av lærdommen fra forrige runde var at folk ikke ble informert godt nok før de skulle ta standpunkt i folkeavstemningene.

De to presidentene har etablert en direkte telefonlinje, og de skal møtes hver uke på den nedlagte flyplassen i Nicosia som har vært stengt siden øya ble delt. Forut for samtalene har det vært en rekke tillitsskapende tiltak, blant annet åpningen av Ledra gata som forbinder sør og nord i hjertet av den delte hovedstaden Nicosia. Det har også blitt etablert flere felles komiteer og arbeidsgrupper for å klargjøre partenes standpunkter.

Eiendomstvister og soldater

En av utfordringene blir eiendomstvister. Særlig gjelder det grekere som flyktet fra nord og etterlot seg sine eiendommer der. De krever å få dem til bake eller i det minste å bli kompensert for tapet. De 30000 tyrkiske soldatene som fortsatt står i nord er også et problem i tillegg til de mange innvandrerene fra Tyrkia som har slått seg ned på Kypros.

- Utfordringen blir å finne ut hvem av disse som er bosetter, hvem som bare er student eller gjestearbeider, sier Arne Strand. FN-planen fra 2004 opererte med 50 000 innvandrere som har bodd så lenge nord på øya at de villle kunne få opphold, sier han.

Vonde følelser

Det er fortsatt vonde følelser som henger igjen på begge sider. For folk med gresk etnisk bakrunn var den tyrkiske invasjonen i 1974 et blodig overgrep som sendte mange tusen på flukt og frarøvet dem eiendom. For befolkningen på øya med tyrkisk avstamning var invasjonen en redning fra innlemmelse i Hellas og den forhindret det de oppfattet som trakkasering fra flertallets side.

- Mye godt er likevel skjedd siden 2003 da grensene ble åpnet, sier Arne Strand. Det ble da mulig å reise over den FN-bevoktede demarkasjonslinjen. Noen tyrkere fra nord har også fått jobber i sør. Det har fungert forbausende bra, sier han.

Positive følger for EU og NATO

For nordmenn forbindes Kypros først og fremst med sol og sommer. Dersom landet nå blir en løs føderasjon, et slags Sveits i Middelhavet, åpnes et nytt ferieparadis i nord, et område som mange mener har enda bedre strender enn sør. Men en fredelig løsning kan også ha positive storpolitiske følger, mener Strand:

- Konflikten på Kypros har skapt interne stridigheter innenfor samarbeidet i NATO og EU. Den er blitt brukt av blant andre Tyrkia og Kypros som en unnskyldning for ikke å delta i forpliktende internasjonalt samarbeid, blant annet i Bosnia og Afghanistan.

Det kan bli endret dersom det blir en fredsavtale. Dessuten er en løsning på kyprosproblemet en forutsetning for at Tyrkia en gang skal kunne bli EU-medlem.