NRK Meny
Normal

Tiltalt for forræderi og oppvigleri

Den kjente indiske forfatteren og Booker-prisvinner Arundhati Roy etterforskes nå for forræderi og oppvigleri etter å ha uttalt at «Kashmir aldri har tilhørt India».

Arundhati Roy

Arundhati Roy, som skrev verdensbestselgeren «Guden for små ting», engasjerer seg sterkt politisk i hjemlandet, til myndighetenes vrede.

Foto: AXEL SCHMIDT / AFP

Joar Hoel Larsen
Foto: NRK

Oslo høsten 1997 leste en beskjeden liten skikkelse høyt fra sin prisbelønte bok: «Guden for små ting». Men er ingenting beskjedent over Arundhati Roy når hun utfordrer makteliten i verdens største demokrati.

- Som forfatter er Arundhati Roy en «one-book wonder», og dermed egentlig ingen forfatter i det hele tatt, hevder hennes politiske motstandere. Og i India er hun først og fremst politisk aktivist, med svært mange motstandere.

I et land preget av væpnede motstandsbevegelser, maoistgeriljaer, separatistsfundamentalister, mlitante nasjonalister og trosbaserte terrorister, er det vanskelig å kalle demokratiforkjemperen Roy for ekstremist.

Likevel blir det gjort.

Selv hevder hun at hun bare vil analysere feil og mangler ved dagens demokrati, der de fattigere blir fattigere og de rike blir rikere.

Hvorfor har institusjonene feilet, spør hun, og hevder at nasjonalforsamlingen, domstolene og mediene ikke tjener befolkningens interesser.

De fattiges røst

Arundhati Roy taler de fattiges og de underpriviligertes sak, og gjør seg dermed til talskvinne for nærmere 1 milliard marginaliserte mennesker i India. Hun er særlig opptatt av de etniske minoritetene, de såkalte stammefolkene som bor i store skogsområder.

Tragedien er at disse områdene er rike på ressurser, og indiske næringslivsledere har blitt milliardærer på gruvedrift og energiutvinning. De som bor der sitter igjen med rasert og forurenset natur, og får ingen kompensasjon.

Noen er sinte, andre frustrerte og de blir et lett bytte for naxalittene, maoistopprørerne i «den røde korridor», i de sentraløstlige innlandsstatene. Det har ført til en militarisering av konflikten der myndighetene har satt inn store styrker og såkalt «vanlige folk» blir sittende igjen som taperne.

Arundhati Roy skriver essays og artikler der hun argumenterer mot myndighetenes strategi. Hun blir da gjerne beskyldt for å være naxalittsympatisør, selv hevder hun at hun kun er de fattiges forsvarer og forkjemper.

Kashmir

En væpnet indisk politimann o disputt med indiske jouranlister i Srinagar i Kashmir i dag, hvor tre separatisttilhengere og en politimann ble drept.

Foto: ROUF BHAT / Afp

Kashmir - følsomt tema

Ikke noe tema i indisk politikk er så følsomt som Kashmir, grensedelstaten mellom India og Pakistan.

Den har vært omstridt siden uavhengigheten i 1947, da maharajaen av Kashmir sluttet seg til India, i strid med den muslimske befolkningens ønske om å bli en del av Pakistan.

Etter våpenhvileavtalen i 1949 ble Kashmir delt, med ca 2/3 til India og 1/3 til Pakistan. Ingen av partene anerkjenner den såkalte «kontroll-linjen» mellom de to land som den endelige internasjonale grensen.

Konflikten lever og har utløst tre kriger og en rekke trefninger de siste 60 år. Indisk Kashmir har i en årrekke blitt angrepet fra Pakistan og infiltrert av pakistansktrenede terrorister.

Men i sommer fikk konflikten en ny dimensjon i det som ble kalt den kashmirske «intifadaen». Unge, ofte arbeidsledige, og uansett svært misfornøyde kashmirske menn - som ikke var fjernstyrt fra Pakistan - kastet stein mot de kalte Indias okkupasjon av Kashmir. Indiske soldater svarte med å skyte med skarpt.

Steinkastingen pågikk i ukevis og mer enn 100 ubevæpnede unge menn ble drept av soldatene. Ungdommene krevde «azadi» - uavhengighet fra India.

Provoserende

På et Kashmir-møte i New Delhi den 21.oktober i år uttalte Arundhati Roy at Kashmir aldri hadde tilhørt India, så uavhengighet var et rimelig krav.

Nå er historien om delingen i 1947 en smule mer komplisert enn at fyrsten sluttet seg til India mot muslimenes ønske. Og forhistorien enda vanskeligere.

For mange av hinduenes helligste steder befinner seg i Kashmir, og har vært der siden førislamsk tid

Ledende indiske familier, blant annet landsfaderen Jawaharlal Nehru og dermed hans datter statsminister Indira Gandhi og hennes sønn statsminister Rajiv Gandhi har sine røtter i Kashmir, men muslimske inntrengere fra vest har gjennom historien tvunget disse familiene til å flytte. Kashmir er således noe mer enn et landområde.

Det er i tillegg et religiøst senter og et nostalgisk begrep. Og uansett den enkelte inders politiske ståsted: De fleste vil mene at Kashmir er indisk. Rent bortsett fra befolkningen i Kashmir, som har et langt mer nyansert syn på sin nasjonale tilhørighet.

Det er ingen tvil om at Arundhati Roys uttalelse var gjennomtenkt. Kashmir har riktignok aldri vært «indisk» i den forstand at den indiske staten bare er 63 år gammel og ikke eksisterte før 1947.

Men i historisk og politisk sammenheng var kommentaren en brannfakkel.

Ignorert

Det største regjeringspartiet Kongresspartiet valgte en overlegen taktikk for en måned siden.

- Hvem snakker hun på vegne av? Hvem representerer hun? Seg selv?», sa partiets talsmann Manish Tewari retorisk.

Hvis hun ikke snakker på vegne av noen, hvorfor all denne oppmerksomheten rundt et enkeltindivids meninger?, sa han og håpet å legge debatten død.

Myndighetene ville ikke «beære» henne med en rettssak, men andre var mer enn villige.

Overraskende nok skrev flere liberale kommentatorer rene hatspalter mot denne plageånden, urobøtta og masekråka. De forsvarte hennes rett til å ytre seg, men så gjerne at hun ikke gjorde det.

- Det er synd på den nasjon som må bringe sine skribenter til taushet når de sier hva de tenker», skrev Arundhati Roy i en avisartikkel, og påpekte at hun ikke hadde sagt noe originalt.

- Jeg sa bare det millioner av mennesker i Kashmir sier hver dag. Jeg sa hva jeg, så vel som andre kommentatorer, har skrevet og sagt i årevis. Hvem som helst, som tar seg bryderiet med å lese utskriftene av mine taler, vil se at de inneholder et grunnleggende rop om rettferdighet.

Tie i hjel holdt ikke

Taktikken med at Arundhati Roy har holdt på så lenge og ropt ulv så ofte at ingen bryr seg, den holdt ikke, juridisk.

I helgen bestemte en dommer at hun fremdeles har tilstrekkelig injurierende kraft til at saken må etterforskes. Han kritiserte politiet for ikke å ha gjort noe, på tross av at uttalelsene var anmeldt og formuleringene muligens i strid med indisk lov.

Men avisen The Hindu skrev på lederplass da debatten raste som verst i oktober at dette var lite å lage oppstuss rundt. Mange i India snakker, tenker og skriver i disse baner.

The Hindu minnet om at selv Kashmirs lokale statsminister Omar Abdullah, nylig sa at Kashmir bare hadde sluttet seg til, ikke blitt en del av, India.

- Å snakke om forræderi og oppvigleri er tragikomisk, skrev den konservative avisen som forsvarte Arundhati Roys rett til å påpeke det hun mener er skjevheter ved det indiske samfunnet.

Hun blir nå allikevel etterforsket, sammen med seks andre som også deltok på folkemøtet om Kashmir den 21. oktober.

Srinagar, Kashmir

Markedsplassen i Srinagar i Kashmir som var åsted for de siste urolighetene i dag.

Foto: Mukhtar Khan / Ap

Syrlig kommentar

Den samfunnskritiske skribenten kommenterte selv nyheten om etterforskningen i går.

I et innlegg i The Hindu skriver hun at siden hun nå skal etterforskes, så bør kanskje også landsfaderen - tidligere statsminister Jawaharlal Nehru - granskes.

Roy trekker frem 14 sitater fra Indias første regjeringssjef, i brev til sin pakistanske motpart, på pressekonferanser, i radiotaler, i taler til Nasjonalforsamlingen og i en tale i FN's Sikkerhetsråd, der han sier omtrent det samme som hun selv sa for en drøy måned siden.

Formuleringene er ikke de samme, men intensjonene i uttalelsene og tankene bak er - slik Arundhati Roy leser sin første statsminister - de samme som hun gir uttrykk for: Kashmir har aldri tilhørt India.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt