Svaret avhenger både av utviklingen i de pakistanske grenseområdene, og av USAs holdning til Taliban i de nærmeste ukene og månedene.
Våroffensiv
Første mai annonserte afghanske Taliban starten på sin våroffensiv på internett, på engelsk og pashtu.
Talsmann Zabihullah understreket at de vil legge spesiell vekt på å unngå å skade sivile.
Målene er utenlandske soldater, spioner, høytstående afghanske politikere og innen- og utenlandske næringslivsledere.
Meldingen druknet i nyheten om Osama Bin Ladens død. Vil den svekke Talibans evne til å gjennomføre årets offensiv? Neppe, og jeg skal begrunne svaret.
Fundamentalistisk islamtolkning
Først det helt grunnleggende: Taliban og Al Qaida er begge basert på en fundamentalistisk islam-tolkning, men målene deres er ulike.
Taliban kjemper en nasjonalistisk kamp for å fordrive utenlandske styrker og gjeninnføre en strengere praktisering av islamsk lov, sharia – i Afghanistan.
Al Qaida driver verdensomspennende hellig krig, det er en bevegelse uten land, dog med stadig flere domener på nettet. Osama Bin Laden har lenge vært upopulær langt inn i Talibans rekker, fordi 11.september-angrepet ble planlagt mens han og hans krigere var gjester i Afghanistan.
Ikke en eneste afghaner er anklaget for deltakelse i den, eller andre terroraksjoner utenfor Afghanistan, likevel har Afghanistan betalt den høyeste prisen for angrepet på World Trade Centre.
Talibans ambassadør til Pakistan i 2001, Mullah Zaeef, skal nå nylig for første gang offentlig ha akseptert at Bin Laden førte Talibans ledelse bak lyset og stod bak angrepene 11. september.
Al Qaida-forbindelse en belastning
Moderate Taliban-medlemmer jeg har snakket med i Afghanistan legger ikke skjul på at forbindelsen til Al Qaida er en belastning. På det praktisk planet kommer det til uttrykk ved at det er svært få utenlandske Al Qaida-krigere i landet i dag.
Taliban har altså ikke gjort seg avhengig av hjelp fra arabere eller andre utlendinger til krigen inne i landet.
Bildet er ikke helt entydig. I Nord-Waziristan i Pakistan holder Haqqani-nettverket hus. De skal ha nære kontakter til ledelsen i Al Qaida.
Nettverket sørger for trening av Taliban-soldater, og har blant annet stått bak mange av selvmordsaksjonene og veibombene i Kabul.
Pakistanske myndigheter har til nå sett på nettverket som en nyttig forsikring mot for sterk indisk innflytelse i Afghanistan. Men selv Haqqani-familien betrakter Talibans leder Mullah Omar som sitt overhode, ikke Osama Bin Laden. Osamas etterfølger kommer neppe til å kunne endre på det.
«Dere kan ikke slå oss»
Våroffensiven er som nevnt i gang. USAs utenriksminister Hillary Clinton sendte mandag følgende beskjed til Taliban: ”Dere kan ikke slå oss. Men dere kan velge å ta avstand fra Al Qaida og delta i en fredelig politisk prosess”. Men det er ikke så enkelt.
Det afghanske Haqqani-nettverket i Pakistan er nevnt. Sannsynligvis får de hjelp av Al Qaida-soldater til å skaffe våpen og å trene afghanere. I Sør-Waziristan sørger stammeleder Mullah Nazir for afghanske rekrutter. I et intervju publisert etter Osamas død avslører han at også han betrakter seg som en del av Al Qaida.
Fra disse områdene i Pakistan sendes unge, nytrente afghanere også nordover, for blant annet å slåss mot norske og tyske ISAF-soldater. Observatører forteller at mange av disse unge uten lokale røtter er mer ideologiske enn eldre Taliban-soldater, mer like Al Qaida.
Flere av de eldre Talibankommandantene som er arrestert eller drept av ISAF blir nå erstattet av yngre som er mindre innstilt på dialog. En seier på kort sikt kan altså bidra til å undergrave en politisk løsning på lengre sikt.
Talibans leder, Mullah Omar, følte nok en personlig forpliktelse overfor sin tidligere gjest og samarbeidspartner, Bin Laden.
Nå er sistnevnte borte, men Omar kommer nok ikke til å ta avstand fra Al Qaida, like lite som Hamas anerkjenner staten Israel etter avtalen med PLO. Men om det er praktiske resultater som teller, bør Clinton kanskje vurdere om det likevel er mulig å finne et felles språk.
