Bandora har nylig sittet i varetekt i Belgia etter at han kom innenfor Schengen-området, men skal ha blitt sendt til Norge av myndighetene der.
På Gardermoen ble Bandora stanset med et falskt pass, tilhørende en mann fra Malawi. Passet hevder han å ha fått fra bekjente.
Det nasjonale statsadvokatembetet, som har særskilt ansvar for behandlingen av saker innenfor folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, bekrefter overfor NRK å ha blitt informert av politiet at han ble arrestert på Gardermoen i går.
Etterlyst gjennom Interpol
57 år gamle Bandora er etterlyst internasjonalt av rwandisk politi gjennom . Han er mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten, forbrytelser mot liv og helse, folkemord, deltagelse i folkemord, planlegging av folkemord og organisert kriminalitet.
I januar ble han arrestert i Malawi, men ble av ukjente årsaker også løslatt her etter få dager i varetekt.
Afrikanske medier spekulerer i at det var myndighetene i Zimbabwe som ba om at Bandora skulle slippes fri. Det er anslått at Zimbambwe huser omtrent 4000 hutuer som gjemmer seg etter folkemordet i Rwanda.
– Hadde personlig oppsyn med drapene
I 1994 var Bandora ifølge afrikanske medier en innflytelsesrik forretningsmann med kontakter hos rwandiske ledere. Det var disse lederne som organiserte massedrapene på tutsier i 1994.
Folkemordet pågikk i over 100 dager fra 6. april til midten av juli i 1994, og tok livet av mellom 800.000 og 1 million tutsier og moderate hutuer. Drapene var sentralt organisert, men ansees som særdeles grusomt, fordi de ble utført ikke bare av soldater eller statsmakten, men også av vanlige mennesker.
Bandora skal ifølge afrikanske medier ha drevet opplæring av soldater i Bugesera-regionen, og skal personlig ha hatt oppsyn med oppgaven om å renske området for tutsier.
Nekter for å ha vært involvert i anklagene
Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for Rwanda ( ) lister for tiden 11 etterlyste på frifot. Bandora er ikke en av de 11 som er etterlyst av krigsforbryterdomstolen.
Bandora benekter å ha vært involvert i det som står i Interpol-etterlysningen. Ifølge advokat Lars E. Mørk forklarer Bandora at han har flyktet fra Rwanda på grunn av forfølgelse.
Han har erkjent at han kom til Schengen med et falskt pass tilhørende en mann fra Malawi. Passet skal han ha fått av bekjente der, ifølge Mørk, og han skal ha kommet innenfor Schengen-området 7. mai i år.
– Sendt til Norge uten å ha vært her før
– Han er asylsøker i Belgia, der han har slekt og barn, sier Mørk til NRK.
Fra Belgia ble Bandora sendt til Norge fordi han ifølge belgiske myndigheter først ankom Schengen-området i Norge, slik Dublin-samarbeidet tilsier. Ifølge Dublin har det første trygge landet asylsøkeren kommer til, ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse.
– Men Bandora har ikke vært i Norge før han ble sendt hit fra Belgia, sier advokat Mørk.
Ifølge UDI blir en søknad behandlet som en Dublin-sak dersom søkeren:
- har søkt beskyttelse i et annet land
- er registrert med fingeravtrykk i et annet land (det vil si at personen er tatt for ulovlig grensepassering)
- har visum eller oppholdstillatelse i et annet land
Motstridende om grunnlaget for fengslingsmøtet
I morgen skal Bandora i fengslingsmøte, men NRK får motstridende opplysninger om hva fengslingsmøtet baserer seg på. Ifølge advokat Mørk er fengslingsmøtet basert på den internasjonale etterlysningen.
– Rwanda har begjært ham utlevert. Det er grunnen norsk politi brukte for å pågripe ham, sier Mørk, som legger til at han kommer til å begjære sin klient satt på frifot.
Ifølge politiadvokat Anne Siv Åvitsland i Romerike politidistrikt ble Bandora pågrepet fordi norske myndigheter ikke er sikre på identiteten hans, selv om Det nasjonale statsadvokatembetet er varslet om arrestasjonen.
– Han er pågrepet fordi norsk politi er usikre på hvem han er, sier Åvitsland. Hun ønsker ikke å si noe om hva Bandora har forklart i avhør, og har ingen opplysninger om pågripelsen.
