Folkekongen som mistet grepet

Juan Carlos ble som ventet pent behandlet i intervjuet med TV-veteranen Jesús Hermida.

– Det skal være «una entrevista amable», et hyggelig intervju, opplyste TVE, NRKs søsterkanal i Spania, i sin forhåndsreklame.

Og ingen trengte noen forklaring. Selvsagt hadde monarken og hans medarbeidere stilt klare betingelser for å stille opp i det første TV-intervjuet på rundt ti år.

Les også: Spanskekongen ga TV-intervju for første gang på ti år

Så det ble ingen spørsmål om kongens famøse elefantjakt i Botswana i fjor vår. Eller om hans mange kvinnehistorier, som i fjor ble brettet ut i en oppsiktsvekkende bok med navnet «Dronningens ensomhet».

• Les: Spanskekongens jaktvaner får spanjolene til å se rødt

Ei heller ble kongen bedt om å kommentere korrupsjonssaken mot sin svigersønn Iñaki Urdangarin.

• Les: Kong Juan Carlos' svigersønn knyttet til korrupsjonssak

I stedet snakket den 75 år gamle monarken mye om fortiden – om de gode gamle dager da spanjolene elsket ham for hans uomtvistelige bidrag til Spanias historiske overgang fra diktatur til demokrati.

Sikre fremtiden

Spanskekongens mye omtalte TV-intervju ble altså en tam affære – særlig for dem som hadde ventet å se en angrende synder som la alle kort på bordet overfor sitt folk.

Likevel var det en viktig begivenhet, ikke minst for kongen selv.

For etter skandaleåret 2012 er det ikke bare snakk om å redde ansikt for kongen selv. Det handler også om å sikre fremtiden for det spanske kongehuset.

Kongens anseelse og popularitet har falt som en stein det siste året, og er nå på det laveste nivået på mer enn 30 år. Så sent for som for et tiår siden var det fortsatt rundt 80 prosent som støttet monarkiet.

Nå er det bare et knapt flertall av befolkningen som sier ja, mens den unge generasjonen spanjoler, de under 35 år, sier nei til kongedømmet.

Og det spanske hoffet har skjønt tegningen.

Nå er kongen og hans medarbeidere i gang med en aktiv mediekampanje for å bedre sitt navn og rykte. Blant tiltakene er et fast TV-program om kongehuset og en egen kanal på Youtube, der hoffet informerer om sin virksomhet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Annus horribilis

Juan Carlos har vært konge i Spania siden 1975. Men aldri har han opplevd en svartere stund enn aprildagen i fjor da han hinket seg frem på krykker foran et stort pressekorps på en sykehus i Madrid og kom med følgende erklæring:

– Jeg beklager dypt. Jeg har gjort en feil, og vil ikke gjøre det igjen.

• Les: – Beklager, sier spanskekongen

Det kongen beklaget var en eskapade så utrolig at trofaste rojalister knapt trodde sine egne øyne og ører. Midt i Spanias dype økonomiske krise hadde han dratt på en luksussafari til Botswana i Afrika for skyte elefanter – prislapp: 40.000 euro – rundt 300.000 norske kroner.

Med på reisen var en tysk adelsdame, som ifølge den spanske sladrepressen var en særdeles nær venninne av kongen.

Og selvsagt var tanken at det hele skulle gå for seg i det stille – uten plagsomme spørsmål fra offentligheten.

Men dessverre for den aldrende monarken endte den famøse elefantjakten med hoftebrudd og full offentlig skandale. At Juan Carlos også var Den høye beskytter for den spanske avdelingen av Verdens Villmarksfond gjorde rimeligvis ikke saken bedre.

Og hadde det ennå bare vært dette ...

1500 sidesprang

Da skandalen med elefantjakten ble kjent, var kongen og hans tvilsomme livsførsel allerede det store samtaleemnet blant spanjolene.

I boken «La soledad de la Reina», dronningens ensomhet, hadde journalisten Pilar Eyre gitt en nådeløs beskrivelse av livet ved det spanske hoffet.

Hun beskrev forholdet mellom kongen og dronningen som en tragedie, og Juan Carlos som en kronisk skjørtejeger med rundt 1.500 seksuelle sidesprang på samvittigheten.

– Ryktene om kongens utroskap vært kjent i Spania i mange år, men har vært dysset ned i mediene, sa forfatteren til en spansk TV-stasjon.

– Det var et arrangert ekteskap som så mange andre innen de europeiske kongehus. Men etter det man vet, har dronning Sofia aldri bedratt sin mann. Han derimot er kjent som en stor forfører, med en umettelig appetitt på kvinner, sa forfatteren Pilar Eyre.

Og for første gang siden Juan Carlos kom på tronen begynte det store flertallet av spanjoler å tvile på kongehusets fremtid.

• Les: Obama møtte kongeparet på «sydentur»
• Les: Fru Obama i Spania på ferie

Reddet demokratiet

Folkekongen Juan Carlos 1. har mistet grepet. Men bare de aller færreste tror hans stilling er så svekket av han vil abdisere. Årsaken ligger nærmere 40 år tilbake i tiden.

Madrid, den 22. november 1975:

Juan Carlos tas i ed som Spanias konge, etter at diktatoren Francisco Franco døde to dager tidligere. Den nye kongen roser Franco for hans innsats for Spania, men han gir også forsiktige signaler om at han er åpen for en demokratisk utvikling.

Og de neste årene opplever spanjolene en forbløffende politisk vårløsning, etter 36 år med diktatur.

En dramatisk hendelse noen år senere bekrefter at demokratiet er kommet for å bli.

I februar 1981 går en bevæpnet oberst fra den halvmilitære sivilgarden inn i den spanske nasjonalforsamlingen og begynner å skyte rundt seg. Han sier han representerer en gruppe militære som er i ferd med å ta makten i landet.

I flere timer holder han landets folkevalgte som gisler, mens det kommer i nye meldinger fra ulike deler av landet om at et militærkupp er i gang.

Men i det spanske demokratiets skjebnetime viser den unge kongen, Juan Carlos, hvilken side han står på. I en TV-tale kommer han med følgende erklæring:

– Kongen kan på ingen måte godta aksjoner og handlinger fra personer som prøver å bryte med den demokratiske utviklingen folket har bestemt og som er nedfelt i vår grunnlov.

I løpet av noen timer gir kuppmakerne opp og havner bak lås og slå.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Usikker fremtid

– Kongens tale var ikke bare demokratiets redning, den befestet også kongehusets stilling i Spania for lang tid fremover, sier historikeren Javier Maestro.

Og det aller fleste eksperter her i Spania er overbevist om at monarkiet vil bestå så lenge Juan Carlos lever. Det store spørsmålet er hva som skjer deretter.

For selv om vi snakker om det største og viktigste kongedømmet i fastlands-Europa, så er det et stort spørsmål hvor kongetro spanjolene egentlig er.

To ganger har det spanske folket kastet sine kongehus og innført republikk.

Og i dagens situasjon er det de færreste som vil utelukke at dét kan skje igjen.

Historikeren Javier Maestro oppsummerer situasjonen på følgende måte:

– Det spanske monarkiet er ikke så grunnfestet som det britiske. Og i den dype krisa vi nå har her i Spania, er det stadig flere som synes det er meningsløst å bruke så mye penger på hoffet.

– Det er personen Juan Carlos som først og fremst gjør kongehuset populært. Når han er borte kan egentlig alt skje, sier historikeren.