Hopp til innhold

- Han skal dømmes på ordentlig vis

Libyere mener at Muammar al-Gaddafi må for retten for å svare for sine handlinger gjennom 42 år. Men for Libyas skyld mer enn hans, ønsker de en skikkelig og korrekt gjennomført rettssak.

Video Sidsel Wold fra Benghazi

VIDEO: Sidsel Wold rapporterer direkte fra Benghazi.

Sidsel Wold og Mohammed Alayoubi i Libya
Foto: NRK

FN-resolusjonene 1970 og 1973 som ble vedtatt av Sikkerhetsrådet i forrige uke, åpner for å stille Gaddafi for en krigsforbryterdomstol.

Og revolusjonens forkjempere i Tobruk sier til NRK at det er svært viktig at det blir en ordentlig rettssak mot Muammar al-Gaddafi.

Mange lik i skapene

Oberst Muammar al-Gaddafi har styrt Libya mer eller mindre eneveldig siden han tok makten i et militærkupp i 1969.

Landet har i mange år vært regnet som «en versting» når det gjelder menneskerettigheter, og det rykker neppe nå oppover på listen etter angrepene på sivilbefolkningen de to siste ukene.

Mange av skjelettene fra de siste 42 årene, har heller ikke ramlet ut av skapet ennå. De NRK møter i kystbyen, mener en rettssal er det mest egnede stedet å lukke opp disse skapdørene.

– Gjennom en rettssak vil det komme frem hva han har gjort mot sitt folk i alle de årene han har styrt, sier innbyggere.

Det er også viktig at rettssaken gjennomføres på en ordentlig måte, legger de til, for at både rettsaken og dommen skal oppfattes som legitim.

Gaddafi er velkjent for sine handlinger utenlands. Som bomben i Pan Am-flyet som eksploderte over den skotske byen Lockerbie, og bomben mot diskoteket i Berlin.

Men han har ikke vært noe mildere i klypa innenlands. Og nå som lokket i Libya er av for første gang på over 40 år, koker det nærmest over. Det er ingen elsket leder som nå presses av sitt folk.

Stilles Gaddafi for retten i hjemlandet, håper hans motstandere på at det ender med dødsstraff. Stilles han for retten i Europa, ender det trolig med et annet utfall, men han blir neppe noen fri mann.

Eksil eller teltet

Ifølge amerikanske diplomater skal Gaddafis nærmeste medarbeidere de siste døgnene ha vært i kontakt med myndigheter i flere land, for å undersøke mulighetene for en eksiltilværelse for «revolusjonens fremste bror» som han betegner seg selv som.

Det er foreløpig uklart om forespørselene bare er skuespill, eller om det er elementer av alvor og sannhet i dette. Og om det omfatter kun obersten selv, eller også hans nærmeste familie.

Flere av Gaddafis sønner er involvert i styringen av landet, og tre av sønnene, Khamis, Muttasim og Saadi leder hver sin spesialstyrke som de siste ukene har vært i front for å forsvare regimet og knuse opprørerne. Den fjerde, Seif al-Islam, har vært regimets ansiktets utad sammen med sin far.

Gaddafi sa i en tale på libysk statsfjernsyn senest i går kveld at han vil dø i teltet sitt, og at han ikke akter å dra noe annet sted.

– Til slutt vil vi seire. Jeg blir her, hjemmet mitt er her og jeg blir boende i teltet mitt. Jeg er her, jeg er her, jeg er her, sa han til stor jubel fra den fremmøtte forsamlingen - en jubel som knapt ville ta slutt.

Ifølge Gaddafi er det demonstrasjoner over hele Libya mot det han betegner som et urettferdig angrep som er i strid med FN-charteret.

Video Gaddafi lover å fortsette kampen

VIDEO: Gaddafi talte til tilhengerne sine tirsdag kveld.

– Vant til dette her

Folk i Tobruk er overrasket over at Vesten lar seg opprøre av talene til Muammar al-Gaddafi. Selv er de vant til disse opptredene og har sett lignende taler i årevis.

Mange libyere mener landets leder er sprøyte gal og legger ikke skjul på det overfor utenlandske pressefolk.

Det er vanskelig å få et samlet inntrykk av hvor sterk støtten til Gaddafi virkelig er, selv om han selv forsøker å gi inntrykk av at et samlet folk - med enkelte unntak - står bak ham.

Det man kan anta, er at alle familiene som har vært tilknyttet ham i maktapparatet, alle som har jobbet i sikkerhetspolitiet og som har utført tortur på Gaddafis ordre, stiller seg bak ham. Han har også fortsatt støtte i sin egen klan - enn så lenge.

Men Gaddafi-klanen er liten i libysk sammenheng, og den største og viktigste klanen, Warfalla, tok tidlig parti med opprørerne.

Ett folk vokser frem

Libya har frem til nå vært et land med en liten nasjonalfølelse. Nå er folk i ferd med å bli sveiset sammen - på tvers av alle skillelinjer i kampen mot Gaddafi.

Folk flykter fra kampsonene i vest og drar østover, til opprørskontrollerte byer som Tobruk og Benghazi. Da NRK i dag kjørte samme veien, var det flere bilkolonner med fullpakkede biler som kom gjennom ørkenen.

Det er satt i gang en enorm dugnad for å klare å møte strømmen av innbyggere som rømmer. De som har plass, åpner hjemmene sine og huser så mange nyankomne som de kan.

Andre samler sammen mat og vann og deler ut til de som må slå seg ned i telt.

Har kuttet forsyningslinjen

Få tør å spå hvor lenge Gaddafi og regimet sitter. De mest optimistiske av opprørerne sier han er ferdig om to-tre dager, men det hevdet de også for to-tre uker siden.

Oljetanker beslaglagt utenfor Tobruk

Oljetankeren MS 'Anwar Afriqiya' fullastet med olje ble beslaglagt av opprørerne utenfor Tobruk.

Foto: PATRICK BAZ / Afp

Opprørsstyrkene opplyser at de nå har fått kuttet bensinforsyningene til vest, uten at dette lar seg verifisere.

Opprørsstyrkene trenger imidlertid mer hjelp for å knuse Gaddafis styre, og flere ytrer nå et ønske om bakkesoldater fra NATO.

Den 15. mars ble en oljetanker med 25 tonn olje beslaglagt av opprørerne utenfor Tobruk. Skipet skal tilhøre et transportselskap som drives og eies av Gaddafis sønn Hannibal.

Det er usikkert hvor lenge Gaddafi og hans styrker kan holde fortet uten å få forsyninger, særlig bensin, men også våpen og ammunisjon.

SISTE NYTT

Siste nytt