NRK Meny
Normal

Født i dødens triangel

«Se Napoli og dø» utbrøt Goethe i sin tid, bergtatt av den skjønne provinsen sør i Italia. «Drikk vannet i Napoli og dø» heter det i dag, etter flere tiår med illegal dumping av giftig industriavfall i området. Barn og unge betaler nå prisen for mafiaens skjødesløse jakt på profitt, og føler seg forlatt av myndighetene.

Solmodne tomater

Solmodne tomater fra Italia. Kan du tenke deg noe bedre? Det kan napolitanerne nå, skremt av amerikanernes testresultater.

Foto: Margret Helland / NRK

– Hun vet alt. Hun forstår alt. Det er det verste. Men vær så snill, ikke still de vanskeligste spørsmålene, hvisker Giuseppe Puoti (44).

Familiefaren trekker inn i en mørk krok i den beskjedne leiligheten i Sant'Arpino, men skyggene skjuler ikke de blanke øynene, de sorte ringene rundt, det faktum at han skjelver, rystet over det han snart skal fortelle til NRK.

Hele sitt voksne liv har han som politimann i Carabinieri, Italias militære politistyrke, kjempet mot mafiaen i Napoli. Den beryktede Camorraen som skyter folk på åpen gate og setter fyr på torturerte lik for å vise sin makt, sitt herredømme, for å sikre sine milliarder.

Kriger mellom de over 100 klanene i Camorra-syndikatet har ført området nord for Napoli til topps på drapsstatistikken i Europa, men nå svaier befolkningen i Campania også på toppen av en annen dyster måling som Giuseppe Puoti ikke kan verne familien mot. Kreftstatistikken.

Artikkelen fortsetter under videoen.

«Se Napoli og dø» utbrøt Goethe i sin tid, bergtatt av den skjønne provinsen sør i Italia. «Drikk vannet i Napoli og dø» heter det i dag, etter flere tiår med illegal dumping av giftig industriavfall i området. Barn og unge betaler nå prisen for mafiaens skjødesløse jakt på profitt, og føler seg forlatt av myndighetene.

En usynlig søppelhaug

De siste 20 årene har forekomsten av kreftsvulster i Campania økt dramatisk, med henholdsvis 40 prosent hos kvinner og 47 hos menn.

Hissige kreftformer som forskningen i mange tilfeller ikke har sett maken til, tar nå livet av stadig flere barn i området. Årsaken er at de er født og oppvokst midt i en livsfarlig søppelhaug fylt med industriavfall. Problemet er at denne søppeldyngen er usynlig.

Blendet av de mange søppelkrisene med husholdningsavfall som har hopet seg opp i Napolis gater og ført til overskrifter verden rundt, har de færreste av innbyggerne vært klar over den virkelige trusselen; De ti millioner tonnene med kjemisk industriavfall som er blitt dumpet i Campania i over 20 år, skal vi tro miljøvernorganisasjonen Legambientes estimater. De anslår at mafiaen har tjent over 150 milliarder kroner i året på å få avfallet til å «forsvinne».

– Kjenner du den lukten?

Giuseppe Puoti vifter oss bort til vinduet. Det er mørkt ute, vanskelig å se, men det stikker fort i nesen.

– Forstår du? De brenner fremdeles og ingen griper inn. Staten har forlatt oss, sier Giuseppe Puoti.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Napoli

«Se Napoli og dø» utbrøt Goethe i sin tid. «Drikk vannet i Napoli og dø», heter det i dag.

Foto: Margret Helland / NRK

Bakbundet

Det kjemiske avfallet er ikke tryllet vekk. Det går opp i røyk, bokstavelig talt, sort, livsfarlig røyk. Det som ikke kan brennes ligger gjemt i åkre, grotter, steinbrudd, kanaler, elver og blant normalt husholdningsavfall under den sorte plasten som karakteriserer de endeløse fyllingene i Campania.

Slik blander giftige stoffer som PCB, dioksiner, kvikksølv, asbest og pesticider seg med jord, luft og vann for så å påvirke nervesystem, hormoner, hjerner og i verste fall føre til kreft.

Barn og ungdom er spesielt sårbare for forurensing og miljøgifter fordi organene deres er under utvikling. Jo tidligere de blir eksponert for miljøgifter, dess farligere er det. De tar inn mer gift i forhold til kroppsvekt enn voksne, og mens enkelte gifttyper er spesielt farlige i to- til treårsalderen, kan andre gjøre størst skade når barnet er eldre.

Dumpingen av farlig avfall har vært mafiaens gullgruve i Campania. Nå får barna regningen.

– Alt er forgiftet. Enten puster du det, spiser det eller drikker det, sier Giuseppe Puoti.

Bakbundet står politimannen igjen, forsvarsløs i kampen mot kreften som borrer stadig dypere i datterens kropp i takt med røyken som velter ut over tettstedet denne kvelden.

«Terra dei fuochi»

Vi befinner oss i hjertet av «Terra dei fuochi», Ildens land. Før het det Campania Felix, det lykkelige Campania, fordi jordsmonnet og klimaet ved foten av vulkanen Vesuv ga grobunn til et rikt jordbruk. Frukt og grønnsaker herfra har vært en ettertraktet eksportvare i lange tider, så også den kjente mozzarellaen fra bøflene som gresser tålmodig på de små flekkene med grønt mellom motorveier og søppelhauger.

Reaksjonene lot derfor ikke vente på seg da Japan og Sør-Korea i 2008 forbød import av den utsøkte osten. Alarmerende høye dioksinverdier var funnet i bøffelmozarellaen, og japanerne så seg nødt til å beskytte sin befolkning.

Italienske myndigheter var raskt ute med å påpeke at Italias overvåkningssystem for matsikkerhet fungerer ypperlig, til tross for at dioksinnivået i produkter fra 25 meierier riktignok lå over hva EU tillater. De satte 83 bondegårder i karantene, men avkreftet at dioksinnivåene hadde noe å gjøre med husholdningssøppelet som tårnet seg i gatene og skremte turistene vekk fra den historiske havnebyen. Myndighetene la dessuten til at man måtte spise veldig mye bøffelmozarella dersom man skulle ta skade av den.

For befolkningen i Campania var det derimot ikke bare i osten at dioksinene hadde hopet seg opp. Det hadde kreftforskere internasjonalt for lengst lagt merke til.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vesuv

De er vant med farer her ved foten av en av verdens hissigste vulkaner, Vesuv, der også den beryktede Camorraen har et grep om det meste. Men det som nå ryster befolkningen tar liv i stillhet.

Foto: Margret Helland / NRK

Fikk lymfekreft

Anna Puoti

Anna Puoti fikk lymfekreft da hun var 15 år gammel. Etter ni tøffe måneder med stråling og cellegift ble hun erklært frisk, men i høst kom kreften tilbake, denne gang som blodkreft.

Foto: Margret Helland / NRK

– Jeg oppdaget en kul på halsen som ikke gikk bort. Den ble bare større og samtidig mistet jeg appetitten og sov dagen lang. Da jeg begynte å miste håret i tillegg forsto vi at noe var veldig galt og dro til legen, forteller Anna Puoti (17).

Guiseppe Puotis eldstedatter sitter på sengen i det enkle soverommet hun deler med lillesøsteren Ilaria på 13 år. En sort lue skjuler håret. De sorte lokkene vi nettopp har sett på et fotografi som ble tatt av den nette jenta på stranden tre år tidligere, før hun oppdaget at hun var rammet av lymfekreft og fikk medisiner som førte til at kiloene kastet seg over henne.

Da hun kom til sykehuset, fastslo legene at sykdommen hadde tatt grep om flere organer utenfor lymfesystemet, og nådd såkalt fjerde stadium.

– Hele kroppen var full, bare hjertet var urørt, forteller mamma Filomena Puoti (40).

Heldigvis var legene overbevist om at cellegift og stråling ville ta knekken på sykdommen. Etter ni tøffe måneder fikk de rett.

– Jeg var kurert. Helt frisk, minnes Anna.

Tenåringen kunne legge de vonde minnene bak seg, og familien vendte tilbake til hverdagen. Men det var ett spørsmål foreldrene ikke fikk ut av hodet.

– Det første legen spurte meg om var hvor vi kom fra. Jeg kunne ikke forstå hvorfor, sier Filomena Puoti.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hus i Napoli

Familien Puoti har mistet fire naboer til kreft bare det siste året. Finanskrisen har gjort det umulig for dem å flytte fra det dystre leilighetskomplekset i Sant’Arpino.

Foto: Margret Helland / NRK

Livsfarlig oppvekst

Hvorfor spurte han ikke om livsstil? Selv kunne hun ikke fatte hvorfor den aktive datteren som alltid hadde spist så mye frukt og grønt, var blitt syk. Legen opplyste at sykdommen skyldtes eksponering for giftig avfall, men det var først da de kom på sykehuset og fikk se alle barna at de forsto omfanget.

– Jeg sa «Hei, jeg er Guiseppe fra Sant'Arpino, hvor kommer du fra?». Acerra. Cardito. Caivano. Frattaminore. Alle var vi fra det samme avgrensede, geografiske området her i Campania. Da var det 13, 14 barn på avdelingen. Tre år etter møter vi 40, 50 barn. Antallet er nå tredoblet, sier Giuseppe Puoti opprørt.

For nå er familien tilbake på sykehuset, og Anna kjemper på ny. I september ble det klart at kreften igjen hadde sluppet inn og nå er blodomløpet fullt. Siden nyttår har hun vært gjennom tre nye massive runder med cellegift.

– Jeg må bort herfra, «terra dei fuochi» gjør meg syk. Alt jeg vil er bort, sier Anna.

«Dødens triangel»

«Dødens triangel» var det første området forskerne la merke til. Byene Nola, Marigliano og Acerra i Campania utgjør hjørnene i dette dystre triangelet der antallet krefttilfeller skjøt i været på begynnelsen av dette århundret.

Det anerkjente britiske krefttidsskriftet The Lancet Oncology publiserte i 2004 en rapport som viste hvordan skjoldbruskkjertler, lunger, levre, blærer, nervesystemer og blodomløp ble angrepet av kreft hos stadig flere innbyggere i akkurat dette lille området.

«Alle tre (byer, red.) var viktige jordbrukssentre, men denne delen av Campania har blitt brukt til illegal dumping av øko-mafiaen i så lang tid at jordsmonnet praktisk talt er ubrukelig» konkluderte forskerne.

Problemet var at svært få av innbyggerne i «Dødens triangel» var lesere av The Lancet Oncology. Myndighetene slo heller ikke alarm.

En vitenskapelig gåte

– Jeg hadde vanskelig for å puste, ble fort sliten, fikk feber og hadde nattlige svettetokter. Til slutt tvang mor meg til å oppsøke legevakten, forteller Vincenza Cristiano (36).

Vi møter den spede, vakre kvinnen i barndomshjemmet i Cardito. Hun puster dypt før hun forteller videre om augustdagen i 2007 da hun ble forvandlet til et medisinsk eksperiment.

– Røntgenbildet avslørte en enorm svulst på 11 ganger 11 cm mellom hjertet og lungene. Jeg ble hastet til operasjonssalen. Da prøver av vevet var analysert, viste det seg at svulsten ikke var klassifisert av vitenskapen. De hadde ikke sett lignende, forteller Vincenza Cristiano.

Komplikasjonene var dessuten store fordi hjertet lå i klem. Legene ga henne én måned. 30 dager igjen å leve. Alt de kunne tilby var en eksperimentell kur i Madrid.

– Jeg valgte å reise til Spania og signere papirene der det tydelig gikk frem at også døden var mitt ansvar, sier Vincenza Cristiano.

Men moren hennes ville ha et svar. «Hvordan kan det ha seg at datteren min som alltid har vært frisk, aldri har røyket og alltid har spist grønnsaker og frukt har blitt dødssyk?» spurte hun legen i Napoli. Han så spørrende tilbake og sa: «Men det er da logisk. Hun kommer fra dødens triangel».

– Vi hadde aldri hørt om «dødens triangel» eller artikkelen i the Lancet Oncology. Dette var vitenskapelige studier som ble sittende fast i medisinske kretser. Det var opplysninger i dokumenter, ikke informasjon til folket, sier Vincenza Cristiano opprørt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vincenza Cristiano

Vincenza Cristiano (36) fikk en type kreft forskningen ikke hadde sett maken til og fikk en måned igjen å leve. Heldigvis førte eksperimentell behandling frem, men hun har mistet muligheten til å få barn. Nå vil hun og mannen Luca adoptere.

Foto: Margret Helland / NRK

Amerikanerne advarer

Men det var noen i Campania som hadde fått med seg artikkelen i The Lancet Oncology: Den amerikanske marinen. De har flere baser i området, og etter bekymringsmeldinger fra ansatte i 2007 la amerikanerne 35 millioner dollar på bordet for å realisere «Operation Naples».

Fra 2008 til 2011 ble prøver av vann, luft og jord, samt miljøet i flere hundre husstander hentet inn. Resultatet er nedslående, med blant annet alarmerende høye nivåer dioksin i drikkevannet. Farlige mengder av uran ble også påvist i fem prosent av drikkevannet. Alle de ansatte oppfordres nå til å drikke flaskevann.

Amerikanerne opprettet røde soner der ansatte frarådes å bo, og ber dem om å bo over bakkeplan i frykt for giftige gasser. Etter seks år er det ut; ingen bør bo i området lenger, ifølge amerikanerne.

To prosent forgiftet

Kreftstatistikken går hånd i hånd med amerikanernes konklusjoner. Den årlige dødsstatistikken av leverkreft per 100.000 innbyggere er om lag 34.5 for menn og 20.8 for kvinner. Ellers i Italia ligger statistikken på 14.

Den italienske regjeringen avviser dog marinens funn. De mener amerikanerne overdriver, og presenterte i mars i år sin egen konklusjon. Nå skal de selv ha undersøkt de aktuelle 57 kommunene som utgjør «terra dei fuochi» og kommet frem til at kun to prosent av området har tatt skade av dumpingen.

– Denne forurensningen har vært mulig nettopp på grunn av den lokale administrasjonen og politikerne, påpeker Vincenza Cristiano og avviser regjeringens konklusjon.

Avhopperen som varslet

Søppel i Napoli

Mange steder ligner det en svinesti. Mange har trodd at det er dette som påvirker helsen deres, uvitende om det giftige avfallet som er gjemt eller brent i området.

Foto: Margret Helland / NRK

Italias økonomi har de siste årene vokst seg til å bli verdens niende største målt i BNP og den tredje største i eurosonen, mye takket være industrien nord i landet. Med industrien følger også enorme mengder farlig produksjonsavfall, der reglene for håndtering og oppbevaring er svært strenge, og således også kostbare.

For produsentene gjelder det derfor å knytte til seg konkurransedyktige renovasjonsselskaper som kan ta seg av avfallet på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte.

Bak blankpolerte fasader og overbevisende dokumentasjon har mafiaen skjult sin lukrative renovasjonsdrift i flere tiår. De har vunnet anbudsrunder, fylt hundretusenvis av lastebiler, satt kursen mot sør, bestukket kontrollører og politikere på veien, og dumpet alt sammen i sitt eget matfat, Campania.

Minst én person forsto tidlig at det kunne bli deres bane. Carmine Schiavone fra den beryktede Casalesi-klanen hevder han brøt mafiaens hellige taushetsløfte «omertá» og hoppet av for 20 år siden for å varsle, men at ingenting ble gjort. Først 31. oktober i fjor ble de hemmelighetsstemplede avhørene med ham offentliggjort. Da brøt sinnet løs.

Prestens vrede

– Dette er Tina på 28 år og Enzo på 12, sier Don Maurizio Patriciello.

Presten stiller to store portretter foran alteret i den lille kirken sin i Caivano. Foran det samme alteret hvor Vincenza Cristiano sa «ja» til sin Luca i huj og hast da det ble klart at giftermålet ikke kunne vente. Tina minner om både Anna Puoti og Vincenza Cristiano. Vakker, slank og med ravnsvart hår. Forskjellen er at hun er død.

– Tina og Enzo er bare to av flere titalls gigantiske portretter som vi laget for å bære med oss i gatene. Vi gjorde det fordi vi er overbevist om at de døde skriker høyere enn de levende, sier Patriciello.

Hvitløk

Campania er et av Italias mest fruktbare jordbruksområder, men nå frykter folk for hva maten kan inneholde og styrer unna lokale produkter.

Foto: Margret Helland / NRK

I november tok flere tusen personer plass bak bannerne i Napoli da presten mobiliserte for å slå alarm. De hadde sett forsiden til det anerkjente ukemagasinet L’Espresso: «Drikk Napoli og dø». Avhørene med Carmine Schiavone hadde dessuten vist at han ikke bare varslet om dumping av industriavfall fra nord, men at også lastebiler fra Tyskland skal ha fraktet radioaktiv gjørme til åkrene deres. Alvoret var i ferd med å gå opp for flere enn de syke og pårørende i Campania.

Frykten for kreft og for at myndighetene ikke skal gripe inn og stanse galskapen, er nå større enn redselen for mafiaen, og det mobiliseres spesielt på sosiale medier.

– Vi må informere og få oppmerksomhet fra nasjonale og europeiske politikere fordi det er ingen som hører om dette drama som vi lever i. Det har druknet i den absolutte stillhet, sier Patriciello.

Postkort til presidenten

Presten synker sammen på trappene foran alteret med en liten bunke postkort i hendene. Postkortene ble laget etter at helseministeren i fjor vedgikk at kreftraten har steget og at dødstallet er høyt, han la nemlig også til hva han trodde det skyldtes: Livsstil.

– Helseministeren mener vi røyker for mye og har et dårlig kosthold. Akkurat her. Da spør jeg meg, hvor mange røyk rakk Alice før hun døde tre år gammel? Hvor dårlig var egentlig kostholdet til Mesia på tre? Hvor mange sigaretter røyket Alessia på ni?

Don Maurizio Patriciello blar gjennom stabelen med postkort. De viser barnas rom, men det er mødrene som sitter der, med et bilde av barnet sitt på fanget. Bilder av sine døde barn. Kortene er adressert president Giorgio Napolitano og Pave Frans.

– Det er mange politikere som har latt som de ikke har visst eller bare ignorert det, sier Patriciello.

Giorgio Napolitano og Pave Frans har tatt ham imot, så også EU parlamentet. Men om kvelden skraper det fremdeles i halsen når man puster her, og så langt har bare 100 av de 800 soldatene som det italienske parlamentet i januar vedtok å sende, for å «se til fenomenet med miljømafiaen», dukket opp.

– Alt er et system og denne samhandlingen mellom Camorraen og politikk er en dødelig omfavnelse, sier den modige presten.

Da hans tidligere kollega Don Giuseppe Diana forsøkte å ta et oppgjør med Camorraen med sitt brev «I kjærlighet til mitt folk kan jeg ikke tie» endte det med to skudd i hodet under forberedelsene til messen for San Giuseppe i kirken i Casal de Principe i 1994.

– Jeg er redd, men med livet har Herren gitt oss frihet og verdighet. Jeg kan ikke tillate at man angriper mitt folk, og nå må vi beskytte våre barn, sier Patriciello.

Skogspolitiets ansvar

Rosa Codella

Etterforskningsleder Rosa Codella i Skogspolitiet forsøker å finne hvor avfallet er dumpet og gjemt.

Foto: Margret Helland / NRK

Rosa Codella marsjerer bort til et helikopter på militærbasen i Napoli. Bak den uniformerte lederen tripper to medarbeidere ikledd blå vester med gule blokkbokstaver. «Corpo Forestale dello statto», det italienske skogspolitiet, skal ut på tokt.

Den ene medarbeideren har et Nikon-kamera over skulderen. Så snart de er i luften fyrer han løs. Dagens bilder skal sammenlignes med gamle for å se om jordmasser har «flyttet» på seg.

Med denne teknikken, samt varmesøkende verktøy, forsøker etterforskerne å finne områdene hvor mafiaen har dumpet avfall. Slik har de holdt på i ett år. Sammenligningsmaterialet er med andre ord svært begrenset, men nå er ikke folk lenger mest redd for mafiaen.

– Vår alarmsentral har det siste året opplevd en enorm økning av henvendelser fra personer som har sett ting og anmeldt dumping, forklarer Rosa Codella.

Helikopteret tar et sveip over Taverna del Re. Den enorme søppelfyllingen ved Giugliano som huser over seks millioner tonn husholdningssøppel spredd over et område på størrelse med 185 fotballbaner. Dekket av sort plast ser det ut som enorme sarkofager som ruver i de vakre engene. Forbrukersamfunnets monumentale likkister.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Skogspolitiet

Skogspolitiet har fått oppgaven med å finne områdene hvor giften ligger gjemt. Myndighetene mener det kun er snakk om 2 prosent forgiftet mark og har satt 55 mann hos Skogspolitiet på saken.

Foto: Margret Helland / NRK

Skjulte søppelet nær de døde

Nær Villa di Briano begynner piloten å sirkle over en åker vis-à-vis en kirkegård. Sperringer er satt opp rundt jordlappen som fra luften minner mest om et arkeologisk funnsted.

– Her har vi gravd over 18 meter ned i bakken og funnet enorme mengder avfall. Alt fra plastikk til asbestplater og annet miljøfarlig skrot lå gjemt her. Dette er ett av tre steder vi graver nå, forklarer Rosa Codella og peker ned.

Rett ved siden av Villa di Briano ligger Casal di Principe, Casalesi-klanens fort og tidligere hjemsted for avhopperen Carmine Schiavone. Fra dette tettstedet drives en milliardgeskjeft basert på illegal omsetning av alt fra betong og tekstil til narkotika og farlig avfall. På spørsmål om vi kan fly over rister pilotene bestemt på hodet.

– Ikke uten tillatelse fra myndighetene.

Katt og mus med mafiaen

Med 55 mann i sving driver nå skogspolitiet «katt og mus» med mafiaen som fortsatt dumper avfall og setter fyr på det i ly av nattemørket. Skogspolitiets budsjett er svært begrenset. Det er ikke mafiaens.

– Utfordringene står i kø. Dette etterforskningsarbeidet er konstant, med et høyt press på territoriet. Vi har behov for flere folk og for en tettere etterforskning på bakken, innrømmer Rosa Codella.

Skilt i Napoli

Noen forsøker å verne seg mot dumpingen, til liten nytte.

Foto: Margret Helland / NRK

Hun legger heller ikke skjul på at dette er den største oppgaven skogspolitiet noensinne har fått i fanget.

– Når du tar inn over deg de miljømessige konsekvensene, ansvaret vi har overfor folket, og at denne katastrofen sannsynligvis ikke bare handler om Campania, men også andre områder som foreløpig ikke er kjent, er det nedslående, sier Rosa Codella.

Men hun er ikke redd, verken for miljøgiftene eller mafiaen. Hun spiser fremdeles alt i regionen, drikker vannet og gjør det hun kan for å få has på bandittene. Hun tror at de kan klare å stanse dem i tide dersom innsatsen trappes opp tilstrekkelig. Det tror ikke Giuseppe Pouti.

– Italias Tsjernobyl

Filomena Puoti åpner en flaske og heller vann på espressokannen. Familien drikker ikke lenger springvann. Pusser ikke tennene i det engang. Alle matvarer kjøpes på supermarkedet. Ikke ett grønt blad, ikke en rød tomat fra Italia slipper inn i deres kosthold lenger. Nå er det kun importerte varer som gjelder, men de er engstelige. Kanskje det allerede er for sent? Annas lillesøster Ilaria er blitt 13 år.

– På ungdomsskolen til Ilaria i Succivo kom de plutselig for å ta prøver av alle barna forleden. Gratis. De tok prøver av skjoldbruskkjertelen og blodprøver. Resultatene skal ha vist at det var noe galt med skjoldbruskkjertelen til over 70 prosent av barna, forteller Giuseppe Pouti.

På Kreftforeningens sider står følgende om skjoldbruskkjertelkreft:

«Det er ingen sikker årsak til hvorfor denne kreftformen oppstår, men kjønn, alder, arv, strålebehandling mot hode og hals og radioaktiv stråling fra omgivelsene ser ut til å kunne øke risikoen. Tsjernobyl-katastrofen er et eksempel på det. I årene etter katastrofen økte antallet tilfeller av skjoldbruskkjertelkreft i nærområdet rundt reaktoren».

– I Tsjernobyl stengte man av og evakuerte innbyggerne, sier Giuseppe.

Filomena nikker og legger til.

– Vi er som Tsjernobyl. Og nå har det gått 20 år!

– Vi er verre enn Tsjernobyl, gravlundene er fulle, sier Giuseppe.

Fanget av finanskrisen

Søppel i Napoli

Mange steder ligner det en svinesti. Mange har trodd at det er dette som påvirker helsen deres, uvitende om det giftige avfallet som er gjemt eller brent i området.

Foto: Margret Helland / NRK

Helst vil familien bare flykte. Komme seg vekk. Men det er her de har sine røtter, familie og finanskrisen har låst dem fast. De har ikke annet valg enn å bli i det lille leilighetskomplekset der fire personer bare det siste året har dødd av kreft. Nå venter Anna på resultatet av de siste prøvene. Svaret på om hun berget livet nok en gang.

– Jeg kan ikke bli her. Hvis jeg blir frisk nå blir jeg bare syk igjen. Jeg må vekk, sier Anna bestemt.

Vincenza Cristiano er blitt et symbol i kampen for et rent Campania, men bor ikke lenger i Cardito. Sammen med ektemannen slo hun seg ned i hans hjemtrakter i Lazio da hun ble frisk.

– Eksperimentet førte frem, men mens jeg lå på sykehuset i Madrid mistet jeg mange. Venner på 10, 24 og 26 år som også var tvunget til å eksperimentere, men uten hell, forteller Vincenza Cristiano.

Hun fikk mer enn 30 dager. Forhåpentligvis et helt liv, men kroppen er ikke lenger i stand til å bære frem et barn. Nå håper paret på adopsjon.

Vincenza Cristiano og Anna Puoti er to som foreløpig har overlevd. Men på sykehuset er kapasiteten nå sprengt.

– Forrige uke var det så mange barn der at det ikke var plass til Anna, forteller Filomena Puoti.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Familien Puoti

Familien Puoti forsøker å holde motet oppe og gjør hva de kan for å dempe smertene til Anna. Fra høyre Anna, Giuseppe, Filomena og Ilaria.

Foto: Margret Helland / NRK

Krever unnskyldning fra staten

Familien Puoti krever en nå unnskyldning fra president Giorgio Napolitano. De mener at han som innenriksminister for 20 år siden, da Carmine Schiavone lettet sin samvittighet, må ha visst og lagt lokk på saken.

De er ikke alene om å klandre presidenten, men Giorgio Napolitano har en rekke ganger avvist disse anklagene som grunnløse og sagt at han ikke hadde mulighet til å hemmelighetsstemple avhørene. Avhørene kunne ikke offentliggjøres fordi de var avgjørende under den historiske «Spartacus-rettssaken» som førte 16 tidligere mafiabosser bak lås og slå på livstid, hevdes det.

– Presidenten dukker opp ved katastrofer, for å besøke områder rammet av jordskjelv eller for å klippe røde snorer. Han bør også komme hit for å si unnskyld til barna, sier Filomena sint.

Giorgio Napolitano erkjente i fjor at situasjonen er alvorlig og reiste til «Terra dei fuochi» i september, men noe besøk på barneavdelingen på sykehuset sto ikke på programmet.

Hvileløst venter familien Puoti nå på beskjed fra sykehuset. Svar på om Anna er frisk eller dødsdømt. For få dager siden døde romkameraten hennes fra siste sykehusopphold. En liten jente på fire år.

– Anna lever! Vi har ikke et gigantisk portrett av henne. Hun lever. Flere hundre barn kjemper nå som henne, men ikke en eneste representant fra staten har bedt dem om unnskyldning, sier Giuseppe.

Familiefaren er rasende over myndighetenes siste påstand. At det kun skal være snakk om to prosent forgiftet mark.

– Alt er forgiftet og staten har forlatt oss. De har forlatt fedre, mødre og mest av alt har de forlatt barna som kjemper alene i stillhet, avslutter Guiseppe.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt