I juli traff en rekordvarm hetebølge Europa, og tidligere denne uka smeltet over ti milliarder tonn is på Grønland på én dag.
Blant forskerne er det bred enighet om disse hendelsene er i tråd med konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer.
Kutt i utslipp fra biler, fabrikker og kraftverk har lenge blitt fremhevet som nødvendige tiltak for å få bukt med den pågående klimakrisen. Men disse tiltakene vil ikke være nok alene, advarer FNs klimapanel.
I dag la klimapanelet fram sin nyeste rapport. I den konstaterer panelets forskere at det vil være umulig å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå uten å endre hvordan vi produserer mat, hva slags mat vi spiser og hvordan vi forvalter landområdene i verden.
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad jobber med en lov mot matkasting
Oppfordrer til mer vegetarisk kosthold
Store deler av jordens overflate brukes til å produsere mat og klær til dens stadig mer tallrike befolkning, ifølge rapporten.
De siste hundre årene har jordens befolkning vokst fra 1,9 til 7,7 milliarder mennesker.
Jord-, skog- og annet landbruk forårsaker nær en fjerdedel av klimagassutslippene i verden, og fører også til økt slitasje og mindre organiske materialer i jorda. Disse problemene vil bare øke i fremtiden, advarer forskerne.
– Klimaendringene forverrer nedbrytingen av jorda gjennom økt nedbørintensitet, flom, tørkefrekvens og -alvorlighetsgrad, hypertermi, vind og økning av havnivået, heter det i rapporten.
FN-panelet ønsker også en endring i hva slags mat vi spiser. De anbefaler blant annet følgende tiltak for å gjøre landbruket mer bærekraftig.
- Hindre avskoging
- Gjenopprette torvområder.
- Kutte kjøttforbruk for å redusere metanproduksjon
- Redusere matavfall.
- Skifte til mer plantebasert kosthold.
Panelet mener mat bestående av grove kornprodukter, belgfrukter, grønnsaker, nøtter og frø gir store muligheter for å redusere klimagassutslipp.
Rapporten anslår at 25–30 prosent av all matproduksjon mistes eller kastes.
– Landbruksproduksjonen må legges om
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen beskriver den nye FN-rapporten som svært illevarslende.
– Vi vet allerede at vi må kutte ut alle fossile drivstoff for å begrense den globale oppvarmingen, men denne rapporten viser at det ikke vil være nok. Vi må også må legge om verdens landbruksproduksjon. Vi må spise mindre kjøtt og slutte å bygge ned naturen, sier Elvestuen til NRK.
Elvestuen sier at regjeringen allerede har iverksatt tiltak som svarer på problemstillingene som løftes fram i rapporten.
– Vi har en avtale med matbransjen om å halvere matsvinnet innen 2030, vi har forbudt nydyrking av myr, og vi fikk til en offensiv klimaavtale med jordbruket nå i juni. Norge legger også ned en betydelig innsats for å stanse og reversere avskoging i tropiske land, sier Elvestuen.
Nasjonal talsperson i Miljøpartiet de Grønne, Une Bastholm vil endre momsen slik at kjøtt blir dyrere og økologisk mat, frukt og grønt billigere
– Veldig bekymret
Seniorforsker Bob von Oort ved Cicero Senter for klimaforskning sier rapporten viser at vi står over for store utfordringer.
– Man må finne en balanse mellom mer effektiv matproduksjon til den økende befolkningen og begrense avskogingen for å fange mer karbon fra atmosfæren. Det er et puslespill av ulike løsninger, sier van Oort til NRK.
– Hvor bekymret bør vi være?
– Veldig bekymret. Skal vi klare å holde temperaturøkningen under to grader, må det veldig dype og raske klimakutt til.
Johanne Kjuus, bærekraftsansvarlig i Orkla Foods Norge, tar til orde for felles merkeordning for mat
Generalsekretær i WWF Bård Vegar Solhjell mener det må en helomvending til i hvordan vi forvalter jordas landarealer.
– Veldig forenklet vil vi i fremtiden trenger mer natur, og ikke mindre. I stedet for den enorme avskogingen i verden, må vi plante skog. Vi mennesker har tatt i bruk rundt tre fjerdedeler av jordas overflate og det har ikke bare vært med på å ødelegge naturen, men også å skape klimaendringer, sier Solhjell.
Han berømmer Norges innsats med å jobbe mot hogst av regnskog, men etterlyser mer politisk fokus på klimakrisa.
– Det er ofte fraværende i andre deler av politikken. Norge bør ta det til topps i utenrikspolitikken, sier Solhjell.
– All innsats kan være bortkastet
Generalsekretær i Regnskogfondet, Øyvind Eggen, sier det nå haster med å stanse avskogingen av regnskogene.
– All innsats for å erstatte fossil energi med fornybar kan i verste fall være bortkastet i klimasammenheng hvis vi ikke klarer å redde regnskogen, sier Eggen til NRK.
SE VIDEO: Jordas fremtid står på spill og bærekraftig kosthold er i vinden. Men hvordan er det egentlig å leve på EAT-dietten til Gunhild Stordalen?
Eggen sier det er paradoksalt at samtidig som landbruket er den viktigste årsaken til avskoging, så fører samtidig avskogingen til at matproduksjonen blir truet,
– Landbruksnæringen burde være regnskogens største forsvarer, sier Eggen.
Nærmer seg togradersgrensen
Globalt lå temperaturen for juli 1,2 grader over førindustrielt nivå for denne måneden.
IPCC har advart mot at en økning over 1,5 grader vil virke destabiliserende for klimaet i verden, og at en økning på 2 grader er en terskel.
– For å stoppe klimakrisen trenger vi en rask og vidtrekkende endring i EUs landssektor, sammen med alle andre sektorer i økonomien. EU må øke hastigheten på utslippsreduksjoner i landbruket og investere i naturvern. For å komme fram til umiddelbare tiltak i denne sektoren i tråd med 1,5-gradersmålet, må EU øke sitt klimamål for 2030 til minst 65 prosent utslippskutt. Den perfekte anledningen til det er FNs klimatoppmøte i september, sier Wendel Trio, direktør for Climate Action Network (CAN) Europe.
Landene skal etter planen møtes til en nøkkelkonferanse i slutten av 2020 for å diskutere virkemidlene de neste ti årene, skriver The Guardian.
