FNs klimapanel: Økning i ekstremvær over hele kloden

Klimaforskere har varslet det i årevis – nå ser vi at det skjer. Det er et av hovedfunnene i FNs klimapanels nye hovedrapport.

Klimaministeren mottar rapporten

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn mottok rapporten i Oslo mandag.

Foto: Annika Byrde / NTB
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

  • Hetebølgene blir sterkere.
  • Regnskyllene blir mer intense.
  • Orkanene blir kraftigere.
Asbjørn Sorteberg

Asgeir Sorteberg er en av redaktørene for kapittelet om ekstremvær i den siste rapporten fra FNs klimapanel.

Foto: Universitetet i Bergen

– Nå har man observasjoner av det. Det er annerledes enn da man måtte ty til klimamodeller og argumenter om at dette kom til å skje, sier professor Asgeir Sorteberg ved geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen til NRK.

Han er en av tre redaktører for kapittelet om ekstremvær i klimapanelets nyeste rapport AR6 Climate Change 2021: The Physical Science Basis.

Nå ser man det virkelig over hele verden, at vær og ekstremer er i ferd med å forandre seg, sier Sorteberg.

Rapporten er en gjennomgang av oppdatert naturvitenskapelig forskning på klimafeltet. Klimapanelet mener bevisene for at klimaendringer forårsaker mer ekstremvær er mye sterkere enn i forrige hovedrapport (AR5).

Human-induced climate change is already affecting many weather and climate extremes in every region across the globe. Evidence of observed changes in extremes such as heatwaves, heavy precipitation, droughts, and tropical cyclones, and, in particular, their attribution to human influence, has strengthened since AR5

FNs klimapanel / 6. hovedrapport del I, Summary for Policymakers

– Det siste årene har det blitt gjort en stor jobb med å samle inn værdata, noe som gjør at man nå er sikrere på forandringene i ekstremvær og hvordan de er knyttet til menneskeskapt oppvarming, sier Sorteberg.

Ifølge Klimapanelet er nå snittemperaturen på jorda rundt 1.1 grader høyere enn førindustriell tid (perioden fra 1850–1900). Og den vil fortsette å øke.

Det ekstreme har blitt mer ekstremt

Alvorlig tørke i Mangistau-regionen har ført til at mange dyr har sultet ihjel. Kasakhstan 27. juli 2021

EKSTREMVÆR: I juli førte alvorlig tørke til at mange dyr sultet i hjel i Mangistau-regionen i Kasakhstan.

Foto: PAVEL MIKHEYEV / Reuters

De sterkeste bevisene finner man når man ser på temperatur og klimaendringer.

– Det er hetebølger, tørke og såkalt «brannvær», altså tørkeperioder ispedd kraftig lyn, torden og vind. Dette er det vi er mest sikre på, sier Sorteberg.

Tilsvarende ser man færre ekstreme kuldeperioder og -dager i verden.

I slutten av juni smadret den kanadiske byen Lytton tidligere varmerekorder da temperaturen nådde 49.6° C. Dette var flere grader høyere enn tidligere toppmålinger, både i provinsen og nasjonalt.

Rekordene fra Lytton, og annet ekstremvær fra årets sommer, er ikke med i grunnlaget for Klimapanelets rapport. Den baserer seg på forskning til og med slutten av januar i år.

Men at ekstremtemperaturene øker mer enn global oppvarming i snitt, er noe klimaforskerne uansett har forventet. Grunnen er blant annet at en viktig «brems», fuktighet i jorda, blir svakere når klimaet blir varmere.

– Når det er mindre vann i jorda og fordampningen skjer fortere, så vil temperaturøkningen på de mest ekstreme dagene bli betydelig høyere enn gjennomsnittsoppvarmingen skulle tilsi, sier Sorteberg.

Kraftigere regn og orkaner

Satelittbilde av orkanen Elsa over den amerikanske delstaten Florida 7. juli 2021.

Klimapanelet ser tegn til at tropiske orkaner har blitt kraftigere som følge av klimaendringer. Satellittbildet viser orkanen Elsa over den amerikanske delstaten Florida 7. juli.

Foto: National Oceanic and Atmospheric Administration / AFP

Sorteberg sier klimapanelet også er «ganske sikre» på at ekstreme regnskyll har økt både i antall og mengde i de områdene man har gode data for dette: Nord-Amerika, Europa og deler av Asia.

Dette er helt i tråd med det fysikken sier at skal skje, forteller han:

– En tommelfingerregel sier at dersom lufta er én grad varmere, kan den inneholde 7 prosent mer vann før det dannes skyer. Så når det først dannes skyer og du får regn, så er det mer fuktighet tilgjengelig, sier han.

Forskerne er også rimelig sikre på at klimaendringer påvirker tropiske orkaner. Det er ikke grunnlag for å si at vi har fått flere orkaner, men tallene tyder på at orkanene i snitt blir sterkere og gir mer regn.

Raskere oppvarming

Hoesung Lee leder FNs klimapanel

Hoesung Lee leder FNs klimapanel. Bildet er tatt i en annen sammenheng.

Foto: Martial Trezzini / AP

Ifølge FNs klimapanel er nå klimaendringene mer omfattende, raske og intense enn man tidligere har sett. Rapporten er noen måneder forsinket på grunn av koronapandemien, men kommer før det viktige klimatoppmøtet COP 26 i Glasgow i slutten av oktober.

– Nyvinningene i denne rapporten, og framskrittene innen klimaforskningen som den representerer, legger et viktig grunnlag for klimaforhandlinger og beslutninger, sier leder Hoesung Lee i klimapanelet i en pressemelding.

Noen av hovedfunnene i rapporten:

  • Det er et uomtvistelig faktum at menneskelig påvirkning har ført til oppvarming i atmosfæren, havet og på land.
  • Omfanget og hastigheten av endringene er ulikt noe annet vi har sett på hundrevis, i noen tilfeller tusenvis, av år.
  • I 2019 var konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren den høyeste på minst 2 millioner år.
  • Jorda er nå i snitt om lag 1,1° C varmere enn førindustriell tid (forrige hovedrapport sa 0.85° C).
  • Global oppvarming vil bikke 1,5° C og 2,0° C i løpet av dette århundret med mindre verden raskt gjennomfører kraftige utslippskutt.
  • Koblingen mellom ekstremvær og klimaendringer er tydeligere enn noen gang.
  • Mange av endringene vi har sett, som issmelting, havnivåstigning og økning av ekstremvær, vil være irreversible de neste århundrene.
  • Det er fortsatt mulig å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming.
Bjørn Hallvard Samset

Bjørn Samset er en av hovedforfatterne av rapporten om det naturvitenskapelige grunnlaget for si at klimaendringene forårsakes av menneskeskapte utslipp.

Foto: CICERO / CICERO

– Vi kan gå flere tusen år tilbake uten å finne en så varm jordklode som vi har i dag. Vi har heller ikke gjennom vår historie som sivilisasjon opplevd så raske endringer globalt som vi ser nå, og vi kan knytte det direkte til våre utslipp, sier forsker Bjørn Samset ved Cicero senter for klimaforskning til NRK.

Som koordinerende hovedforfatter har han vært sentral i arbeidet med rapporten.

Figuren over blir brukt i rapporten for å illustrere hvor unike endringene det siste århundret er: Den mørkeblå linjen viser forskernes beste anslag på temperaturene to tusen år tilbake via indirekte måleteknikker. Det grå feltet rundt linjen illustrerer usikkerheten i målingene. Den sorte linjen helt til høyre i diagrammet er de faktiske temperaturene vi har sett.

– Tidligere tiders variasjoner var reelle nok, men det er altså ingen av dem som kan måle seg i omfang og hastighet som de vi er midt oppe i, sier Samset.

Sikrere enn noen gang

Siden forrige hovedrapport kom i 2013/2014, har det skjedd stor utvikling på klimafeltet.

  • Man har flere og bedre målestasjoner enn tidligere.
  • Teknikkene for å forstå historisk klima er forbedret.
  • De digitale modellene som simulerer klima er blitt kraftigere og mer sofistikerte.

I sum gjør dette man nå er sikrere enn noen gang på at oppvarmingen man har sett de siste 150 årene mangler sidestykke i moderne historie. Og man er enda sikrere enn før på at menneskelige utslipp av klimagasser er forklaringer.

Figuren under viser hvordan dagens mest avanserte klimamodeller relativt greit gjenskaper temperaturstigningen de siste årtiene. Men dersom man tar bort klimagassutslippene og kun ser på naturlige variasjoner, er ikke modellene i nærheten av å treffe.

Ikke for sent å unngå det verste

Ifølge klimapanelet vil det være svært krevende å nå målene i Parisavtalen om å holde global oppvarming under 2 grader, og helst under 1,5 grader.

Men det er ikke umulig. Det vil i så fall kreve raske og omfattende utslippskutt. Ikke bare av CO₂, men også andre klimagasser som for eksempel metan fra oljevirksomhet og landbruk.

I rapporten ser klimapanelet på fem mulige framtidscenarier kalt SSPer (Shared Socioeconomic Pathways). SSP1-1.9 er det med lavest utslipp, SSP5-8.5 er «verst tenkelig-scenarioet» – som mange klimaforskere mener er usannsynlig.

Klimapanelet sier selv ikke noe om hvor sannsynlige de ulike scenarioene er. Klimaforskere NRK har vært i kontakt med sier at vi med dagens klimaløfter ligger et sted mellom den turkise og lilla linjen.

Det skal altså være mulig å holde temperaturøkningen ikke altfor mye over 1.5 grader, men det vil kreve enorm innsats – også fra land som i dag ikke akkurat har klimapolitikk som det viktigste på agendaen.

– For hver bit av global oppvarming, for hver tidels grad, så blir ekstremværet kraftigere, du får sterkere havnivåstigning og så videre. Forskjellen mellom 1.5 grader og 2 grader er veldig stor, sier Samset.

–Hvis vi skulle gå over 2 grader?

– Jo varmere det blir, jo større usikkerhet ser vi. Det finnes den del muligheter for at klimasystemet begynner å endre seg raskere og på andre måter enn det vi har sett for oss.

SISTE NYTT

Siste nytt