De 20 varmeste årene er registrert i løpet av de siste 22 årene, og 2018 ligger an til å bli det fjerde varmeste året som er registrert siden målinger startet på midten av 1800-tallet, heter det i en foreløpig rapport som WMO presenterte torsdag.
Rapporten kommer i forkant av søndagens FNs klimakonferanse COP24 i den polske byen Katowice.
– De siste fire årene – 2015, 2016, 2017 og 2018 – er også de fire varmeste årene i rekken, heter det i rapporten.
– Denne oppvarmingstrenden er åpenbar og vedvarende, sa WMO-sjef Petteri Taalas da han la fram rapporten i Genève.
Ifølge WMO var den globale gjennomsnittstemperaturen for årets ti første måneder nesten 1 grad over førindustrielt nivå, det vil si perioden 1850–1900.
– Det er verdt å gjenta nok en gang at vi er den første generasjonen som er fullt ut i stand til å forstå klimaendringer, og vi er den siste generasjonen som er i stand til å gjøre noe med det, advarte Taalas.
Varme og tørke i Europa
I den 12 sider lange foreløpige rapporten nevnes en rekke ekstreme hendelser rundt om i verden.
Blant det som trekkes frem er slutten av våren og sommeren i Europa der store områder opplevde eksepsjonell kraftig varme og tørke.
WMO har sett på noen av utslagene av den ekstreme europeiske sommeren:
- Finlands hovedstad Helsinki hadde 25 dager på rad med temperatur over 25 grader.
- I den sørsvenske byen Lund, der man har målinger tilbake til 1748, regnet det i mai-juli under halvparten av det tidligere bunnrekorden.
- 1500 mennesker døde i Frankrike på grunn av hetebølgen i sommer.
- I Lisboa var det 44,0 grader 4. august. Det er den høyeste temperaturen i byen i dette århundre.
WMO-sjef Petteri Taalas la fram rapporten i Genève i dag.
Foto: Martial Trezzini / APFortsatt temperaturøkning
Utsiktene for 2019 viser et bilde der man på verdensbasis kan få enda høyere temperaturer, ifølge WMO. En medvirkende årsak er at værfenomenet El Niño, som slår til med jevne mellomrom, med 75–80 prosents sikkerhet vil utvikle seg de neste tre månedene.
Med rekordhøyt CO₂-nivå i atmosfæren kan vi risikere en temperaturøkning på mellom 3 og 5 grader innen utgangen av århundret, frykter WMO-lederen.
– Hvis vi utnytter alle kjente fossile drivstoffressurser, vil temperaturøkningen bli betydelig høyere, la han til. Delegater fra nesten 200 land skal delta på COP24-møtet i Polen. Der skal de forsøke å fornye og bygge videre på Parisavtalen.
Liv og helse
– Hver brøkdel av en grad med temperaturøkning utgjør en forskjell for menneskehetens helse og tilgang til mat og friskt vann, til utryddelse av dyr og planter, til overlevelse av korallrev og liv i havet, sier WMOs visesjef Elena Manaenkova.
– Det har betydning for økonomisk produktivitet, matsikkerhet, vår infrastruktur og våre byers utholdenhet. Det utgjør en forskjell for issmelting og vannforsyning og framtiden for lavtliggende øyer og kystsamfunn, sier hun.
Klimaets betydning for liv og helse er også tema i rapporten The Lancet Countdown som onsdag ble publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet.
– Rapporten er en kraftig påminnelse om konsekvensene for folks helse dersom vi fortsetter å somle med å håndtere klimaendringer, sier Jeni Miller, som leder Global Climate and Health Alliance, en internasjonal paraplybevegelse for helse- og utviklingsorganisasjoner.
Kostbare konsekvenser
Studien advarer om dødelig varme, sykdomsspredning og overfylte sykehus som følge av global oppvarming.
153 milliarder arbeidstimer gikk tapt på verdensbasis i fjor på grunn av ekstrem varme. Inntektsgrunnlag påvirkes og avlinger har vært nedadgående i 30 land.
Risiko for denguefeber, den kjøttetende bakterien vibrio og malaria har økt betraktelig, heter det i rapporten.
712 tilfeller av ekstremvær i fjor medførte et økonomisk tap på 326 milliarder dollar.
Ekstremvær har ført med seg dødsfall, personskader, tvunget folk på flukt, bidratt til posttraumatisk stress og andre kort- og langvarige helsepåvirkninger.
Klimaendringer er i noen regioner en årsak til migrasjon, med betydelige geopolitiske ringvirkninger, heter det.
- Les også:
