FN vil ha israelske bombebevis

Israel kan ha begått krigsforbrytelser under fly- og artilleriangrepene mot Gazastripen, sier FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet. Nå skal overgrep fra begge parter granskes.

Barn leker i ruiner i Gaza

Barn leker i ruinene etter den israelske bombingen av Gaza tidligere denne måneden. Bildet er tatt i Rafah 26. mai.

Foto: Said Khatib / AFP

FNs menneskerettighetsråd vedtok med støtte fra 24 av 47 medlemmer en omfattende gransking av «systematiske overgrep» i både Gaza og Israel i forbindelse den elleve dager lange væpnede konflikten.

Men det var særlig Israel som var målet for kritikken fra FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, under møtet i Genève i dag.

Hun etterlyste bevis for at boligblokkene som ble bombet i grus ble benyttet til militære formål.

FILE PHOTO: U.N. High Commissioner for Human Rights Bachelet attends a news conference in Geneva

Michelle Bachelet er FNs høykommissær for menneskerettigheter. Her er hun under et møte i FNs europeiske hovedkvarter i Genève, 9. desember 2020.

Foto: Denis Balibouse / Reuters

– Dersom angrepene viser seg å ha vært vilkårlige, og på uforholdsmessig vis rammet de sivile og sivile objekter, så kan det være snakk om krigsforbrytelser, sa Bachelet.

– Til tross for at Israel påstår at det i mange av disse bygningene var væpnede grupper, eller at de ble benyttet til militære formål, har vi ikke sett beviser for dette, la hun til.

Hamas må også stilles til ansvar

Hun krever også at «Hamas og alle andre væpnede grupper avstår fra å benytte vilkårlige raketter og granater, som de må svare for».

– Det hersker ingen tvil om at Israel har rett til å forsvare sine innbyggere, men palestinerne har rettigheter også. De samme rettigheter, sa Bachelet.

Hamas-soldater med rakettbatteri paraderer i Khan Yunis

Medlemmer av de væpnede brigadene til Hamas paraderer med raketter i Khan Yunis, Gaza, 27. mai.

Foto: Thomas Coex / AFP

Skal granske årsaker

FNs menneskerettighetsråd vedtok å opprette en granskingskommisjon som også skal granske de «grunnleggende årsakene» til tiår med «gjentakende voldssykluser».

Den skal ikke begrense seg til Gaza og Israel. Resolusjonen tar til orde for å inkludere den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem.

Kommisjonen får dermed et videre mandat enn noen tidligere granskingskommisjon. Oppdraget er dessuten ikke tidsbegrenset. Tidligere kommisjoner har måttet fornye mandatet hvert år.

Israelere søker dekning fra Hamas-raketter

Israelere i Bat Yam søker dekning etter at flyalarmen har varslet et nytt rakettangrep fra Hamas. Bildet er fra 13. mai.

Foto: Gil Cohen-magen / AFP

Det var ni land som stemte mot, mens 14 avsto fra å stemme for resolusjonen, som ble lagt fram av Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC).

Blant landene som stemte mot var Storbritannia, Tyskland og Tsjekkia.

Danmark, Nederland, Frankrike, Polen, India og Brasil var blant dem som avholdt seg fra å stemme.

Kraftige reaksjoner fra Israel og USA

Israels statsminister Benjamin Netanyahu kaller beslutningen om å granske overgrep i Israel og Palestina «skammelig».

– Dagens skammelige beslutning er nok et eksempel på FNs menneskerettighetsråds åpenbart antiisraelske besettelse, sier Netanyahu.

Det israelske utenriksdepartementet kaller granskingskommisjonen et forsøk på å «hvitvaske forbrytelser utført av terrororganisasjonen Hamas».

USA «beklager dypt» dagens vedtak i FNs menneskerettighetsråd.

– Dagens handling truer med å sette den framgangen som er gjort i fare, heter det i en uttalelse fra den amerikanske FN-delegasjonen i Genève.

Anthony Blinken og Benny Gantz

USAs utenriksminister, Anthony Blinken (t.v.), sammen med Israels forsvarsminister, Benny Gantz (t.h.), under et møte i Jerusalem 25. mai. Blinken forsikret om at Hamas ikke ville få noe av pengene som USA vil gi til gjenoppbyggingen av Gaza.

Foto: Alex Brandon / AFP

Det er uklart hva «framgangen» viser til. Trolig er det våpenhvilen mellom Israel og Hamas.

USA har bare observatørstatus i menneskerettighetsrådet.

Hamas fornøyd

En talsmann for Hamas ønsker vedtaket om granskingskommisjonen «velkommen», ifølge Reuters.

Han kaller angrepene på Israel «rettmessig motstand».

253 palestinere ble ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter drept i løpet av de elleve dagene de israelske fly- og artilleriangrepene pågikk. 66 av dem var barn. Over 1.900 ble såret.

På israelsk side ble tolv mennesker drept i rakettangrep fra Gazastripen, blant dem en femåring og en 16 år gammel palestinsk jente med israelsk statsborgerskap. 357 ble såret.

APTOPIX Israel Palestinians

Det israelske angrepet på bygningen som huset Tv-kanalen Al Jazeera og det amerikanske nyhetsbyrået AP i Gaza by ble fordømt av mange, også i USA.

Foto: Hatem Moussa / AP

Få konsekvenser

Medlemmene i FNs menneskerettighetsråd velges av FNs hovedforsamling for tre år av gangen.

Mens Afrika og Asia har 13 medlemmer hver, har Vest-Europa og «Nord-Amerika» 7.

Rådet kan granske brudd på menneskerettigheter, men det har ingen makt til å vedta straffetiltak eller presse stater til å endre praksis.

Det er et sted hvor land med mindre makt og global innflytelse enn medlemmene av FNs sikkerhetsråd kan vedta granskinger, kritikk og oppfordringer om endring av kurs.

Norge var medlem av Rådet fra 2009 til 2012.

SISTE NYTT

Siste nytt