Ban Ki-Moon hedret terrorofrene

FNs øverste sjef roser Norge for måten terrorangrepene 22. juli ble håndtert på. Under sitt norgesbesøk la Ban Ki-Moon ned blomster ved Oslo domkirke.

Video 6832a368-648a-4aa0-b81a-a8f6ee9e7d76.jpg

Nett-TV: Ban Ki-Moon hedret ofrene etter terrorangrepet i Norge. Reporter: Øyvind Rønning Nyborg.

Ban Ki-Moon besøker Norge

FNs generalsekretær Ban Ki-Moon her sammen med Justisminister Knut Storberget (AP) og Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (AP) på befaring i regjeringskvartalet.

Foto: Sørbø, Krister / SCANPIX
Ban Ki-Moon legger ned blomster utenfor Domkirken

Ban Ki-Moon la ned blomster utenfor Domkirken.

Foto: Sørbø, Krister / SCANPIX

FNs generalsekretær ble vist rundt i regjeringskvartalet av administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) og justisminister Knut Storberget (Ap). Etter omvisningen spaserte han til Domkirken.

– Jeg vil vise min dypeste respekt for ofrenes pårørende og den norske befolkning, sa FN-sjefen etter at han hadde lagt ned en blomsterhilsen sammen med Oslo-biskop Ole Christian Kvarme og domprost Olav Dag Hauge utenfor Domkirken.

– Jeg vet at smerten er der fremdeles og at den vil være der i mange år. Men jeg er veldig oppmuntret og imponert av lederskapet og åpenheten som dere møtte terroren med, sa Ban Ki-Moon.

Befarte regjeringskvartalet

Tidligere på dagen gjennomførte Ban Ki-Moon en befaring i regjeringskvartalet. Der berømmet han samholdet og solidariteten som det norske folk utviste i tiden etter terrorangrepene.

– Etter å ha vært på åstedet for bombeangrepet og i Domkirken, kan ikke ord beskrive mine følelser, sa Ban Ki-Moon.

Engeri-konferanse

FN-sjefen er i Norge for å delta på en energi-konferanse. Målet med konferansen er blant annet å finne løsninger på hvordan vi kan skaffe oss miljøvennlig energi.

Energi- og klimainitiativet er Norges bidrag til FNs generalsekretærs visjon om at alle bør ha tilgang til energi, at energi-effektiviseringen bør dobles og at andelen fornybar energi i verden bør dobles innen 2030.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt