Forsker: Forbudet mot atomvåpen går nå inn i folkeretten

Honduras ble lørdag det 50. landet til å ratifisere FN-traktaten om atomvåpen. Dermed trer forbudet mot atomvåpen i kraft om 90 dager.

En fransk prøvesprengning på Mururoa i 1971. Til sammen er det ni land som regnes for å ha atomvåpen.

En fransk prøvesprengning på Mururoa i 1971. Til sammen er det ni land som regnes for å ha atomvåpen.

Foto: Afp

Traktaten gjør at det blir forbudt å lage, lagre og bruke atomvåpen.

– Dette betyr at det blir folkerett. Det blir bindende internasjonal rett for de statene som har underskrevet avtalen. Det sier Kjølv Egeland, postdoktor i internasjonal sikkerhet ved Science Po i Paris, til NRK.

Traktaten om et forbud mot atomvåpen ble vedtatt av FNs hovedforsamling i 2017.

Vedtaket innebar at forbudet først ville tre i kraft når 50 land hadde ratifisert det.

Det skjedde lørdag da FN fikk beskjed om at Honduras har ratifisert traktaten. Den vil tre i kraft etter 90 dager, hvilket betyr 22. januar.

– Historisk øyeblikk

FNs generalsekretær António Guterres legger vekt på at dette gir oppmerksomhet til de katastrofale konsekvensene av atomvåpen.

– Dette er en meningsfull forpliktelse mot den totale eliminasjon av alle atomvåpen, noe som er FNs høyeste prioritet, sier Guterres.

Bernt G. Apeland, som er generalsekretær for Røde Kors i Norge, sier at dette er et historisk øyeblikk.

– Røde Kors-bevegelsen har engasjert seg i arbeidet for å forby bruk av atomvåpen siden våre delegater var vitne til lidelsene i Hiroshima i august 1945. 75 år senere ble det endelig et forbud mot atomvåpen, det mest fryktinngytende og inhumane våpenet noensinne laget, sier Apeland.

Signert av 84 land

Kjølv Egeland

Kjølv Egeland har en doktorgrad i atomnedrustning fra Oxford-universitetet.

Foto: Privat

I alt 84 land har signert FN-traktaten, selv om altså bare 50 så langt har ratifisert. Å ratifisere er et steg videre fra å signere, og innebærer at et land formelt vedtar å slutte seg til en traktat.

Alle stater som har signert avtalen vil likevel være juridisk bundet av forbudene og forpliktelsene i traktaten.

Ingen av atommaktene eller Nato-landene, og dermed heller ikke Norge, har støttet vedtaket.

Dermed er ingen av de ni landene som i dag har atomvåpen omfattet av traktaten.

Egeland tror likevel at traktaten kan få betydning også for landene som står utenfor avtalen.

– Det er sånn i folkeretten at den er politisk nesten like mye som den er juridisk. Man ser ofte at internasjonale avtaler har effekter også på land som ikke selv har signert og ratifisert, sier Egeland.

Kan føre til press mot andre

Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) fikk i 2017 Nobels fredspris.

Nå håper ICAN håper at atomvåpenforbudet vil føre til et press, slik man har sett i de tidligere traktatene mot landminer og klasevåpen.

– Vi har tidligere sett at selskaper slutter å produsere våpen som forbys, og at finansinstitusjoner trekker investeringene ut av industrien, sier Tuva Widskjold i ICAN Norge til NTB.

Ifølge Egeland har produksjonen av klasevåpen stoppet opp så si overalt til tross for at en del stormakter fortsatt står utenfor avtalen. De har på en måte innrettet seg etter forbudet likevel.

– I et langtidsperspektiv kan man se for seg at dette kan ha en snøballeffekt der flere og flere land slutter seg til forbudstraktaten og dermed øker presset på atomvåpenstatene om å ruste ned, sier Egeland.

I august ble det markert at det var 75 år siden USA slapp atombombene over Nagasaki (bildet) og Hiroshima.

I august ble det markert at det var 75 år siden USA slapp atombombene over Nagasaki (bildet) og Hiroshima. En rekke land ratifisert i månedene etter atomvåpenforbudet, blant annet Nigeria, Malaysia, Irland, Malta og Tuvalu.

Foto: PHILIP FONG / AFP

Nigeria, Thailand og Filippinene

Et av landene som har undertegnet avtalen er Nigeria, Afrikas mest folkerike land. Egeland sier at det er viktig

– Det er et land som for ikke altfor lenge siden truet med å utvikle atomvåpen. Sør-Afrika er et annet viktig land blant dem som har underskrevet De har tidligere hatt atomvåpen, sier han.

Forskeren trekker også frem at Thailand, Filippinene og Kasakhstan har skrevet under.

Det er land som er i allianse med atomvåpenstater. Thailand og Filippinene, er i allianse med USA og Kasakhstan er i allianse med Russland.

– Mange mener at de allierte til atomvåpenstatene er med på å legitimere atomvåpen og at de på en måte står i veien for nedrustning, sier Egeland.

Det kan derfor være en hjelp i nedrustningsarbeidet om de allierte landene går med i forbudstraktaten.

– Når noen ber USA om å ruste ned så svarer USA; som delvis sant er, at dette er ikke spørsmål som bare angår oss, det angår hele Nato, forklarer Egeland.

USA har bedt land trekke seg

Ifølge nyhetsbyrået AP har USA sendt brev til alle landene som har ratifisert traktaten og bedt dem om å trekke ratifiseringen.

Egeland sier at han aldri har hørt om at noe slikt har skjedd før. Han mener at det likevel ikke vil hindre at traktaten trer i kraft.

– Det står i Wien-konvensjonen at en avtale forblir i kraft også dersom antallet stater som ratifisert synker under det som opprinnelig var krevd for at avtalen skulle tre i kraft, sier han.

Wien-konvensjonen er en slags folkerettslig grunnlov, som blant annet sier hvordan man skal tolke avtaler.

En testutskyting i California i USA av en langtrekkende rakett som kan frakte atomvåpen i oktober 2019.

En testutskyting i California i USA av en langtrekkende rakett som kan frakte atomvåpen i oktober 2019. Russland og USA har til sammen over 90 prosent av verdens atomåpen.

Foto: J.T. Armstrong / AP

Kan bli vendepunkt

NRK har søndag vært i kontakt med Utenriksdepartementet, med de vil ikke kommentere situasjonen etter at det er klart at traktaten vil tre i kraft.

Egeland tror at det i tiden fremover vil det være press på land som er alliert med atommakter om å slutte seg til avtalen.

– Det er lett å skjønne at det er ubehagelig for Norge, i og med at USA er så sterkt mot avtalen, sier han.

Når NRK spør Egeland hvordan man tror verden vil se på traktaten om 30 år, sier han at fremtiden er veldig åpen.

– Det er mulig at vi da har avskaffet alle atomvåpen og ser tilbake på forbudstraktaten som det ubestridte vendepunktet. Men vi må også være såpass ærlige at vi i 2050 ikke er der i det hele tatt, sier Egeland.

Samtidig viser han til at ting kan endre seg ekstremt raskt i internasjonal politikk.

– Det var få som trodde at den kalde krigen skulle slutte bare noen måneder før den forsvant, sier Kjølv Egeland.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt