– Grunnen til at vi publiserer en slik liste er fordi vi trenger mer oppmerksomhet rundt de landene med den største nøden, og hvor håpløsheten er størst, slik at vi kan snu utviklingen, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.
Listen er basert på tre kriterier: mangel på finansiering av hjelpearbeid, lite mediedekning og politisk og diplomatisk neglisjering.
Her er listen over verdens ti forsømte kriser, ifølge Flyktninghjelpen (Norwegian Refugee Council):
10. Nigeria
Nigeria preges av konflikten mellom landets militære styrker og den væpnede gruppen Boko Haram og andre utbrytergrupper. Siden 2014 har Boko Haram intensivert terrorangrepene, som de er kjent for. Konflikten driver folk på flukt fra hjemme sine nord i landet.
Ved utgangen av 2017 var 1,7 millioner nigerianere internt fordrevet og 200.000 var på flukt i nabolandene.
Det er et enormt behov for humanitær hjelp i konfliktområdene. Arbeidet vanskeliggjøres av pågående kamper og byråkratiske hindringer som hindrer fremkommeligheten i landet.
Ifølge Flyktninghjelpen blir omfanget av fordrivelse og humanitære behov ofte oversett til fordel for sikkerhetsaspektene ved krisen.
9. Venezuela
Landet har hatt en kraftig nedadgående økonomisk og sosial utvikling de siste årene. En tredel av nasjonalprodukt har gått tapt, og inflasjonen er verdens høyeste.
1.6 millioner mennesker forlot landet i 2017. FNs høykommissær for flyktninger rapporterer om en høy økning i antallet asylsøknader fra venezuelanere. Flyktninghjelpen mener at støtten til nabolandene må økes raskt for å sikre at flyktningene mottar nødvendig hjelp.
Det er også et stort behov for hjelp innad i Venezuela. Likevel kom det ingen humanitær appell om internasjonal støtte i 2017. De internasjonale sanksjonene mot Venezuela har økt mangelen på basisvarer, ifølge Flyktninghjelpen.
8. Jemen
10.000 mennesker er drept og millioner er drevet på flukt i den tre år lange borgerkrigen i Jemen. Striden står mellom regjeringen, som er støttet av USA og Saudi-Arabia, og en militant Houti-milits støttet av Iran.
Mer enn 2 millioner mennesker er fordrevet fra sine hjem på grunn av konflikten. Det er stor mangel på tilgang til grunnleggende helsetjenester, utdanning, drikkevann og sanitærtjenester.
Situasjonen for pressen er også krevende i landet. Utenlandske journalister nektes å reise rundt i store deler av landet og lokale journalister er underlagt streng kontroll.
7. Myanmar
Denne krisen dreier som om den muslimske minoriteten Rohingyaene som har måttet flykte fra ekstrem vold, forfølgelse og menneskerettighetsbrudd. Rohingyaene er blitt forfulgt av myndighetene i Myanmar over mange år, og har ikke blitt anerkjent som folkeslag siden de ble fratatt sine statsborgerskap i 1982.
Krisen forverret seg i august i 2017 da 700.000 mennesker flyktet til nabolandet Bangladesh. Situasjonen ble av FN omtalt som «verdens raskest voksende flyktningkrise».
I delstaten Rakhine blir humanitære organisasjoner nektet å operere av myanmarske myndigheter. Det fører til at sivile går uten den livsnødvendige hjelpen de trenger.
I februar i år avdekket Human Rights Watch at myndighetene i landet hadde utslettet 55 rohingya-landsbyer siden november 2017.
6. Palestina
70 år etter at staten Israel ble opprettet og flere hundre tusen palestinere ble bortvist fra sine hjem, lever palestinere fortsatt som flyktninger.
Over 5 millioner palestinere er registrert som flyktninger. Dette gjør situasjonen i Palestina til en av de mest langvarige og forsømte flyktningkrisene i verden, ifølge Flyktninghjelpen.
Det har vært mye politisk oppmerksomhet om konflikten, men det er fortsatt ikke fred mellom Israel og palestinerne.
Det er på Gazastripen at krisen er verst. Kun 47 prosent av den humanitære hjelpen som trengs kom på plass i 2017. Dette vil bli ytterligere forverret av USAs kutt i støtten til UNWRA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten.
I april og mai organiserte palestinerne en seks uker lang protest på grensen mellom Gaza og Israel. Mer enn hundre palestinere ble drept og flere tusen skadet.
5. Etiopia
Over en million etiopiere måtte flykte fra sine hjem i fjor på grunn av tørke og konflikter i landet.
Det har vært en økning i usikkerheten rundt grenseområdene i Oromia og Somalias regioner i Etiopia. Siden september 2017 har dette drevet rundt 700.000 personer på flukt, ifølge Flyktninghjelpen.
Kun 46 prosent av det landet trenger fra verdenssamfunnet i nødhjelp ble finansiert ved utgangen av 2017.
4. Burundi
Siden 2015 har over 400.000 personer flyktet fra Burundi på grunn av politiske uroligheter og humanitære kriser. I fjor økte antallet på flukt med 20 prosent, ifølge Flyktninghjelpen.
De fleste på flukt har rømt til naboland som Tanzania, Rwanda, Uganda eller DR Kongo. De lever som oftest i trange flyktningleirer uten ordentlig tak over hodet og med begrenset tilgang til mat.
I 2015 erklærte Burundis president Pierre Nkurunziza at han vil stille til valg for en tredje periode, noe opposisjonen mente var grunnlovsstridig.
Ifølge Flyktninghjelpen har den humanitære krisen i landet blitt verre. Over tre millioner trenger hjelp. Én av fire personer har ikke tilstrekkelig med mat.
3. Den sentralafrikanske republikk
I fjor var dette afrikanske landet på toppen av listen over verdens mest neglisjerte kriser. Situasjonen i landet har ikke blitt bedre, men situasjonen i nabolandene DR Kongo og Sør-Sudan har blitt verre, ifølge Flyktninghjelpen.
I Den sentralafrikanske republikk er nærmere 1,2 millioner mennesker enten internt fordrevet eller på flukt i andre land. Dette skyldes konflikten mellom den kristne anti-balaka-militsen og muslimske Seleka-opprørere.
Én av fire sentralafrikanere er dermed på flukt.
Landet får, ifølge rapporten fra Flyktninghjelpen, lite medieoppmerksomhet og internasjonal hjelp.
Bare 41 prosent av den økonomiske støtten som trengs for å dekke behovene i landet ble lagt på bordet i 2017. Situasjonen i landet er en av de mest underfinansierte krisene i verden.
2. Sør-Sudan
Borgerkrigen i et av verdens yngste land går snart inn i sitt femte år. Det har ført til en humanitær krise, som bare blir verre og verre.
– Sør-Sudan er verdens yngste nasjon og et av verdens fattigste land. På toppen av det har den interne borgerkrigen mellom ulike politiske, militære og etniske grupperinger blitt verre, sier Jan Egeland på telefonen fra Sør-Sudan.
- Les også:
Han kan ikke huske at Sør-Sudan har vært så hardt berørt av krig og hungersnød siden det ble selvstendig i 2011.
– Jeg kan ikke huske på noe punkt siden dette landet ble selvstendig i 2011, at det har vært flere på flukt, eller at det har vært flere mennesker som har vært uten mat i så mange deler av landet, sier Egeland.
Halvparten av Sør-Sudans befolkning på rundt 12 millioner er avhengige av nødhjelp. Til tross for at hjelpeorganisasjoner deler ut nødhjelp, har hungersnøden blitt verre.
En av tre er på flukt fra sine egne hjem, og over 2,4 millioner sørsudanere har flyktet til nabolandene Uganda, Sudan og Etiopia, står det i rapporten.
Rapporten påpeker at den globale medieoppmerksomheten har avtatt på grunn av lover og regler som er innført mot internasjonale journalister.
Både arbeidet som journalist og hjelpearbeider i Sør-Sudan er farlig. Journalister er blitt drept, og i april i år ble ti hjelpearbeidere meldt savnet, ifølge FN.
Les også:
1. Den demokratiske republikken Kongo
Dette er verdens mest neglisjerte krise, ifølge Flyktninghjelpen.
Ved utgangen av 2017 var over 4,5 millioner internt fordrevne, og rundt 700.000 kongolesere hadde flyktet til naboland. Mangel på mat, rent vann, og politiske og etniske konflikter preger landet.
Krisen går hardt utover barn og kvinner, som blir utsatt for overgrep. 60 prosent av dem som er på flukt, er barn. Mange har mistet tilgang til skolegang, rent drikkevann og 2,2 millioner av barna er underernærte, står det i rapporten. Barn står også i fare for å bli rekruttert som barnesoldater.
– Befolkningen i Kongo har opplevd konflikter i tiår, men den internasjonale oppmerksomheten er synkende, skriver Flyktninghjelpen i den årlige rapporten.
Mye av grunnen til at denne krisen er glemt er, ifølge forsker Morten Bøås ved Norsk utenrikspolitisk institutt, at de ikke flykter til Europa.
– Mens Syria produserer flyktninger som kommer til Europa, produserer konflikten i DR Kongo intern fordrevne, sa NUPI-forskeren til NRK tidligere i år.
- Les også: