Flyktninghjelpen sa nei til å hjelpe USAs etteretning

Pengene skulle ha gått til latriner og utdanning for somaliske flyktninger i Dadaab-leiren nord i Kenya.

Generalsekretær Jan Egeland sier til NRK at det aldri var aktuelt å utlevere slike opplysninger til amerikanerne, fordi det ville trekke organisasjonens upartiskhet i tvil.

– Det er det amerikanske utenriksdepartementet som formelt ber om opplysningene, men det er ingen tvil om at de sendes videre til CIA eller andre etterretningsorganisasjoner. Vi kan ikke risikere å bli mistenkt for samarbeid med CIA, sier Egeland.

Men det betød også 12 millioner kroner mindre til somaliske flyktninger.

Anti-terrorlover hindrer hjelpearbeid

I en høring i det amerikanske Senatets utenrikskomité onsdag kveld, norsk tid, ba Egeland om at USAs antiterrorlover ikke må komme i veien for det humanitære hjelpearbeidet til kvinner og barn i Syrias konfliktområder.

• Les også: Norge vil kun ta imot syriske barnefamilier

Så langt gjelder loven som pålegger hjelpeorganisasjoner som forvalteramerikanske penger å gi personopplysninger bare for 6 land. Syria er ikke blant dem, trass i at Al Qaida-tilknyttede organisasjoner er svært aktive i deler av landet.

• Se Egelands innlegg på Senatets nettsider (innlegget starter 02:28:42 ut i sendingen)

Egeland tror det skyldes at også amerikanerne forstår at det ville skape en helt umulig situasjon for dem som prøver å hjelpe sivilbefolkningen om rapporteringskravet ble innført der. Ikke politiser hjelpearbeidet, var Egelands klare beskjed, men han hadde selv liten tro på at USA kommer til å endre lovene med de første der de allerede er innført.

USA må legge presse på allierte

Det er uhyre sjelden at utlendinger, for ikke å snakke om nordmenn, inviteres til å vitne i Senatets mektige utenrikskomité. Riktignok er Flyktningerådet en viktig aktør på verdens ikke-statlige bistandsmarked, men det er nok mer Egelands fortid som FNs visegeneralsekretær for humanitær bistand har gjort at han ble invitert.

– USA må bruke sin innflytelse på de krigførende partene og deres allierte i regionen, sa Egeland under høringen.

USA må fortsette samarbeidet med russeren og sørge for at de gjør det samme.

I klartekst: USA må presse land som Saudi-Arabia og Qatar til å stanse våpenleveransene til opposisjonen, og Russland må stoppe å levere våpen til Assad-regimet og legge press på Iran og krefter i Libanon som støtter Assad.

– Tross Assad og send hjelp!

Egelands beskjed til senatorene var å holde i et språk som det sømmer seg anledningen. Men beskjeden var klar. USA må legge press på Syrias naboland slik at humanitær hjelp kan krysse grensene uhindret, i tråd med FN-resolusjon 2139 og Folkeretten. Underforstått; selv om Syrias president sier nei.

Landet har nå 6,5 millioner internt fordrevne, i tillegg til at 2,5 millioner lever som flyktninger utenfor Syria, de fleste i hardt prøvede naboland.

– Sammen med Russland fikk USA til en avtale om kjemiske våpen. Vi ber om tilsvarende lederskap når det gjelder å oppnå avtaler om humanitær hjelp og våpenhviler, sa Egeland.