Da daværende generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmussen, skulle besøke den farligste delen av verdens største flyktningleir Dadaab i Kenya i 2012, gikk det fryktelig galt.
Hjelpeorganisasjonens kolonne bestående av tre ikke-pansrede Land Cruisere, ble angrepet av en væpnet bande. Fire av Flyktninghjelpens ansatte ble kidnappet, deriblant norske Astrid Sehl, mens en av sjåførene, Abdi Ali, ble drept i angrepet.
KIDNAPPET: Norske Astrid Sehl ble kidnappet under angrepet i Dadaab. Her er hun avbildet like etter at hun ble satt fri.
Like etter angrepet utbetalte Flyktninghjelpen 160.000 kroner til Abdi Alis mor, Fatuma Ali. Beløpet tilsvarte ifølge Flyktninghjelpen fire kenyanske årslønner.
I 2015 ble Flyktninghjelpen dømt til å betale den kanadiske hjelpearbeideren Steve Dennis, en av de fire som ble kidnappet, 4,4 millioner kroner i erstatning og oppreisning etter angrepet.
Oslo tingrett konkluderte med at organisasjonen hadde opptrådt grovt uaktsomt i forbindelse med generalsekretærens Dadaab-besøk. Dommen ble ikke anket.
- Les Brennpunkts sak om
Benekter skyld
Etter lange forhandlinger inngikk Flyktninghjelpen i forrige måned en ny avtale med familien til den drepte sjåføren og utbetaler etter det NRK kjenner til, en tilleggserstatning på 125.000 kroner.
– Etter dommen tok vi på nytt kontakt med alle involverte i hendelsen i Dadaab for å sikre at vi fulgte dem opp på en god måte og tilby en erstatning som var i tråd med de prinsippene som dommen i Oslo tingrett la til grunn, sier Geir Olav Lisle, assisterende generalsekretær i Flyktninghjelpen.
I den hemmelige avtalen understreker imidlertid hjelpeorganisasjonen at tilleggserstatningen ikke på noen som helst måte betyr at de tar på seg skyld for det som skjedde.
FORSØKTE Å FLYKTE: En av Flyktninghjelpens biler ble sittende fast i piggtråd da de forsøkte å flykte fra angriperne.
Foto: STR / ApAnalfabet mor måtte frasi seg rettigheter
Samtidig må familien gå med på en rekke vilkår for å få de 125.000 kronene. Etter det NRK kjenner til, måtte moren – som er analfabet – sette fingeravtrykket sitt på en avtale som innebærer at hun frasier seg enhver rett til å saksøke eller rette ytterligere krav mot Flyktninghjelpen.
– Hvorfor var det så viktig for dere å få på plass?
– Jeg ønsker ikke å kommentere detaljene i avtalen. Den er konfidensiell mellom oss og moren til Abdi Ali, sier Lisle.
– Hvorfor er det viktig at avtalen er konfidensiell?
– Jeg har ikke noen kommentar til det, sier Lisle.
I avtalen nektes moren retten til å omtale innholdet i avtalen eller dele bakgrunnsinformasjon om saken, uten å ha fått tillatelse til det fra Flyktninghjelpen først, ifølge NRKs opplysninger.
– Mener dere at moren ikke har rett til å fortelle sin historie selv?
– Nei, alle som jobber med oss og for oss har anledning til å fortelle historien som ligger på deres hjerte. Vi kommer ikke til å gå etter noen som utøver sin rett til å snakke fritt, sier Lisle til NRK nå.
I en dokumentar som ble sendt 7. november, fortalte NRK Brennpunkt hvordan sikkerheten sviktet under besøket i Dadaab. Samtidig som NRK Brennpunkt arbeidet med å finne ut hva som skjedde før, under og etter det dødelige angrepet, prøvde Flyktninghjelpen å få familien til å godta den nye avtalen.
Tre dager før publiseringen av dokumentaren «Angrepet i Dadaab», signerte moren.
– FØLTE MEG PRESSET: Fatuma Ali sier hun ikke var fornøyd med tilbudet fra Flyktninghjelpen, men at hun følte seg presset til å godta det.
Foto: Anders Hammer / NRK- Se Brennpunkt-dokumentaren her.
– Det kom representanter fra Flyktninghjelpen tre ganger til meg for å overtale meg til å godta den nye utbetalingen, sier hun til NRK nå.
Lisle avviser at organisasjonen jobbet for å få på plass en avtale som skulle hindre moren å snakke med Brennpunkt.
Truet med å trekke tilbudet
NRK vet at det har vært uenigheter om erstatningssummen og har i dag vært i kontakt med familien. De sier at de oppfatter det som svært urettferdig at den kanadiske hjelpearbeideren fikk langt mer.
– Jeg ville egentlig ikke akseptere tilleggsutbetalingen fordi jeg mente den var for lav, sier Fatuma Ali til NRK.
Hun sier hun fortsatt ikke er fornøyd med avtalen med Flyktninghjelpen, men at hun følte seg presset til å gå med på den.
– Jeg følte at jeg ikke hadde noe valg. Hadde jeg ikke akseptert Flyktninghjelpens tilbud, hadde jeg ikke fått noe i det hele tatt.
AVVISER PRESS: Geir Olav Lisle i Flyktninghjelpen er ikke kjent med at den drepte sjåførens mor skal ha følt seg presset til å godta avtalen fra organisasjonen.
Foto: Vilde Helljesen / NRKIfølge opplysninger NRK har fått tilgang til, satte Flyktninghjelpen en tidsfrist for å takke ja til tilbudet på 125.000 kroner og gjorde det klart at det ville bortfalle dersom moren ikke godtok avtalen innen en måned.
Lisle erkjenner at moren fikk en tidsfrist, men han mener hun ikke ble utsatt for press for å godta avtalen.
– Jeg kan ikke kommentere på detaljene i prosessen. Men jeg tror ikke det er uvanlig at vi legger tidsfrister på slike prosesser, slik at vi kan få fremdrift. Det er i begges interesse. Jeg er ikke kjent med at det har vært oppfattet for noen form for press fra vår side, sier Lisle.
Han understreker at Flyktninghjelpen fortsatt kommer til å ha kontakt med den drepte sjåførens familie.
– Det har vært viktig for oss og denne familien at vi kommer til en enighet, og at vi får lagt erstatningsspørsmålet bak oss. Vi har forsøkt, både i 2012 og etter dommen, å følge opp våre ansatte på best mulig måte. Vi kommer til å fortsatt ha kontakt med familien og til å leve med Dadaab-hendelsen i årene som kommer også.
