Nå er han på flukt gjennom Balkan i rullestol.
– Jeg ønsker å komme til et land der jeg kan få ordentlige proteser og rehabilitering, sier Fahed. Så langt har han kommet til Nord-Hellas, der han og vennene har tatt inn på et hotell langs hovedveien mens de venter på en buss som skal bringe dem over grensen til Makedonia.
Han er blant 250.000 mennesker som har mistet armer og bein i den fire år lange syriske borgerkrigen, og blant flere titall som har greid å komme seg over Egeerhavet fra Tyrkia til Hellas i rullestol eller på krykker.
Granat fra regimet
Fahed jobbet tidligere som frisør. Sommeren 2013 mistet han begge beina da regjeringsstyrker skjøt granater mot den opprørskontrollerte hjembyen hans i nærheten av Damaskus.
– Jeg ble hardt skadd, men hvis jeg hadde fått behandling i tide, kunne jeg kanskje ha beholdt beina. I stedet ble jeg pågrepet av regimets soldater i en uke, og de amputerte dem. De ga meg ingen mat, sier Fahed smilende, mens en av vennene hans lar tårene trille mens han lytter til historien.
– Hadde det ikke vært for vennene mine, ville jeg ikke greid å komme så langt, sier Fahed.
De funksjonshemmede flyktningene må ofte ta seg gjennom humpete og gjørmete terreng med venners og slektningers hjelp. På noen strekninger må de bæres av andre flyktninger.
Av og til lar lokale myndigheter dem komme foran i køen, andre ganger må de vente i timevis i varmen sammen med hundrevis av andre for å bli registrert.
Livredd på havet
Khaled, en 20 år gammel palestinsk syrer, som tar seg fram på krykker, mistet venstre bein og fikk store skader på det høyre i et granatangrep fra regjeringsstyrker i august 2013.
– Jeg likte å spille fotball, men det er det slutt på nå, sier han.
20-åringen sier han var skrekkslagen, først og fremst på grunn av barna om bord, da han reiste på en oppblåsbar båt fra Tyrkia til den greske øya Samos.
Da han nådde land, måtte han tilbringe natten i skogen mens han ventet på at noen skulle redde ham.
– Jeg gikk i mange timer den neste dagen, men protesen min falt hele tiden av og jeg måtte stanse gang på gang, sier han.
– Ikke noe valg
Ettersom han er palestinsk syrer mener Khaled at han ikke har noe annet valg enn å ta den nesten umulige reisen gjennom Balkan.
– Jeg får ikke lov til å komme inn i Jordan eller Libanon for å få behandling, så jeg måtte smugles til Tyrkia, slik at jeg kunne ta denne reisen til et europeisk land med et skikkelig helsevesen, sier han.
Khaleds drøm er å kunne gå uten krykker.
– Jeg vil tilbake til studiene mine. Jeg vil ikke kjenne meg som et ubrukelig samfunnsmedlem, slik jeg gjør nå.
Og han skulle gjerne hatt en litt lettere reisevei. Slik det er i dag er det praktisk talt umulig for syrere å få visum til Europa. Det er greske Aikaterini Kitidi helt enig i. Hun er talskvinne for FNs høykommissær for flyktninger.
– Europeiske land bør gi dem lovlige alternativer, slik at den uregulerte reisen, med alle dens farer og utnytting av smuglernettverk ikke står igjen som eneste mulighet, sier hun.