Demokratene i Florida foreslår et nytt primærvalg i delstaten 3. juni der folk enten skal få avgi poststemme eller møte opp personlig ved valglokalene.
Planen er oversendt partiledelsen i Washington og presidentkandidatene Hillary Clinton og Barack Obama. Men ikke en gang de som står bak planen har særlig tro på at den blir gjennomført.
Hillary Clinton da hun feiret seieren i Florida 29. januar.
Foto: ROBYN BECK / AFP- Jeg har en følelse av at vi er nærmere et nei enn et ja, sier Karen Thurman, som er leder for demokratene i Florida.
Leter etter løsning
Florida og Michigan blir straffet for å ha holdt sine primærvalg tidligere enn reglene tillot. Partiledelsen bestemte at de to delstatene ikke får stille med sine tilsammen 366 delegater på landsmøtet i Denver i august.
Men etterhvert som nominasjonskampen mellom Obama og Clinton hardner til, øker presset for å finne en løsning slik at også disse teller med.
Partiledelsen ser ikke minst at det kan bli problematisk å nulle ut de 2,3 millioner stemmene som ble avgitt i Florida. Det ville vekke til live dårlige minner fra presidentvalget i 2000.
Ikke overraskende ønsker Hillary Clinton, som vant primærvalgene i både Florida og Michigan, at resultatene fra januarvalgene skal gjelde når landsmøtedelegater fordeles.
Hun er imidlertid åpen for andre løsninger, sier hennes valgkampmedarbeidere i dag.
Problemer i kø
I Obama-leiren er man derimot imot omvalg og spør om det vil kunne gjennomføres på en rettferdig måte.
- Vi kunne få to omstridte valg i stedenfor bare ett, sier en av hans støttespillere, kongressmannen Robert Wexler, til Fox News.
Å fordele delegatene ut fra resultatene som allerede foreligger er ikke aktuelt for Obama. Hans navn sto ikke en gang på stemmeseddelen i Michigan.
Innen mandag skal demokratene i Florida bestemme seg for om de vil gå videre med planen sin. Det kommer ikke til å skje med mindre begge kandidatene støtter forslaget. Og selv om de skulle gjøre det, står flere problemer i kø.
Det republikanske flertallet i delstatsforsamlingen sier nei til at offentlige tjenestemenn brukes i gjennomføringen av et eventuelt "privatdrevet" omvalg. Og regningen på mellom 10 og 12 millioner dollar er det ingen som har sagt seg villig til å ta.
