Flomkatastrofen får fram solidaritet og samhold på Balkan

Så langt har minst 49 mennesker mistet livet i den voldsomme flommen som har rammet Serbia, Bosnia-Hercegovina og Kroatia den siste tiden. 1,6 millioner mennesker er berørt og ødeleggelsene er enorme, men flommen får også fram samholdet og solidariteten i den konfliktfylte regionen.

NRKs reporter Edin Babic er en av flere tusen bosniske krigsflyktninger som kom til Norge på 90-tallet. Han sier at flomkatastrofen styrker solidariteten og samholdet og er med på å viske ut religiøse og etniske skiller på Balkan.

– I et slikt øyeblikk tenker folk kun på å overleve og hjelpe andre mennesker i nød, sier Babic til NRK.no.

• Les også: Leo Ajkic: – Flomtragedien er det siste vi trenger

– Ikke aktuelt å snakke om etniske og religiøse motsetninger

Babic får støtte av serbiske Dragan Markovic, som bor i Beograd og er generalsekretær i Den norske forening i Serbia. Han forteller at det fremdeles eksisterer motsetninger i det tidligere Jugoslavia, men at slike katastrofer er samlende.

– Det er ikke aktuelt å snakke om etniske og religiøse motsetninger nå. I slike katastrofer glemmer man konflikter. Jeg har vært i kontakt med bosniere og kroater i andre flomrammede områder som ønsker å hjelpe oss. Tenk på det! Det er folk som selv opplever en katastrofe på kroppen, sier Markovic til NRK.no

Samtidig forbereder Beograd seg på to nye flomtopper denne uken. En 12 kilometer lang mur av sandsekker er bygget opp langs elvebreddene i den serbiske hovedstaden.

Markovic forteller at foreningen deres jobber på spreng med å skaffe mat, medisiner og ly til flomofre flere steder landet.

– Denne gangen dreper vi ikke hverandre. Vi hjelper hverandre i stedet

Den bosniske forfatteren Andrej Nikolaidis skrev tirsdag i en kommentar for avisen The Guardian at de massive ødeleggelsene bringer fram vonde minner fra krigene på 90-tallet. Også han mener at flommen har vekket solidaritet mellom folk i den tidligere krigsherjede regionen.

– Nok en gang er en katastrofe i tidligere Jugoslavia i nyhetsbildet. Men denne gangen dreper vi ikke hverandre. Vi hjelper hverandre i stedet, skriver han.

Nabolandene Montenegro og Makedonia har sendt hjelpemannskaper. Selv Kosovo har tilbudt seg å hjelpe, til tross for at verken Bosnia-Hercegovina eller Serbia anerkjenner dem som land.

• Les også: Flommen stanser minerydding på Balkan
  
• Les også: – Nå føler vi at krigen har kommet tilbake

– Gjør sitt ytterste for å hjelpe hverandre i nød

Norsk-bosniske og kommunikasjonsrådgiver Dino Prohic understreker at konfliktene på Balkan aldri har vært mellom de ulike gruppene.

– Under slike katastrofer viser det sanne ansiktet til det balkanske folk seg. Det handler om et raus og uredd folk som skal gjøre sitt ytterste for å hjelpe hverandre i nød, sier Prohic til NRK.no.

Han sier at flomkatastrofen og flere andre tragedier, som for eksempel skogbranner, viser behovet for bedre samarbeid på tvers av landegrensene.

– Grunnlaget for det finnes i grasroten. De aller fleste har satt krigene til side, og forsøker å leve side om side med «de andre», sier han.

• Les også: Frykter sykdommer på Balkan etter flom

– Full fart på forsoning i regionen

Prohic sier at flomkatastrofen også viser at folk på Balkan ser ut til å være bevisst på det han mener er dårlig og ineffektiv og kostbar lokal styring.

– De etniske motsetningene har vært primus motor for den regjerende eliten. Uten krisemaksimeringen og en situasjon som tilsynelatende er alltid på grensen til en ny krig, har ikke myndighetene mye å skilte med. De lokale myndighetene henger langt etter folket, og det er enda mer synlig i slike situasjoner. Katastrofen har imidlertid satt full fart på forsoning i regionen, sier han

Prohic forteller at fotballvold er ganske utbredt i det tidligere Jugoslavia, og at etniske og religiøse motsetninger ofte kommer til overflaten i disse arenaene.

– Men det har ikke forhindret de rivaliserende supportergruppene å være blant de første som samarbeider om humanitær hjelp, og stille opp på demningene sammen, sier han til NRK.no.

• Les også: Norge bidrar med over 40 millioner til Serbia og Bosnia

– Venter nye flomtopper

– Vi venter nye flomtopper onsdag og fredag. Dersom vi klarer å holde dem unna, kan vi med rette si at vi har beskyttet Beograd, sier borgermester Sinisa Mali til nyhetsbyrået AFP.

Også i byen Orasje, 15 mil vest for hovedstaden, er håpet at 6 kilometer med sandsekker skal forhindre ytterligere ødeleggelser, skriver NTB.

– Sava er fortsatt truende. Ødeleggelsene er så store at det vil ta oss mer enn ti år å komme tilbake, sier Blaz Zuparic, en talsperson for myndighetene i Orasje.

I Serbia er over 600.000 mennesker rammet. I Bosnia-Hercegovina er nesten en million mennesker uten rent drikkevann. Også i Kroatia er mange rammet.

Bare i Serbia er 3500 kilometer vei ødelagt. Myndighetene i landet anslår at det vil koste rundt 8 milliarder norske kroner å gjenoppbygge den ødelagte infrastrukturen.

• Les også: – Landminer dukker opp på steder de ikke har vært før

– Det gjør vondt å se på at folk som hadde så lite fra før, nå mister det lille de hadde

NRK-reporteren Edin Babic er ikke berørt av flommen, men hans kone har slektninger og venner i de flomrammede bosniske byene Banja Luka og Bijeljina.

– Heldigvis er det ingen som er skadd, men hjemmene til hennes onkler og en tante har fått ganske store materielle skader, sier han.

Babic har fulgt dramatikken tett og forsøkt å bidra så godt han kan fra Oslo. Han synes det gjør vondt å se de enorme ødeleggelsene på Balkan.

– Det er helt sinnssykt. Det som startet som litt regn og noe ingen kunne forutse skulle utvikle seg til noe mer, har vokst til en enorm katastrofe og påvirker mange mennesker. Det gjør vondt å se på at folk som hadde så lite fra før, nå mister det lille de hadde, sier Babic.

Han oppfordrer alle til sende sine bidrag til flomofrene på Balkan. Det kan blant annet gjøres gjennom organisasjonene Røde Kors og «Nova Nada» (Nytt håp) og Serbisk Riksforbund i Norge.

• Les også: Norge bidrar med over 40 millioner til Serbia og Bosnia