Da 60.000 stemmer var talt opp søndag, ledet ja-siden med 66 prosent av stemmene. I alt 237.000 mennesker hadde stemmerett i lørdagens folkeavstemning, og valgdeltakelsen lå trolig på rundt 50 prosent.
I folkeavstemningen skulle islendingene ta stilling til seks spørsmål knyttet til et nytt grunnlovsforslag. Spørsmålene skulle besvares med ja eller nei og omhandlet blant annet eiendomsretten til Islands naturressurser, kirkens stilling i samfunnet og Islands framtidige demokratiske system.
En grunnlovskommisjon bestående av 25 vanlige islendinger har utarbeidet forslaget. Kommisjonen har fått inn råd og vink fra befolkningen underveis, blant annet via Facebook og Twitter.
I islandske medier er grunnlovsforslaget blitt beskrevet som et dugnadsprosjekt på grunn av den spesielle framgangsmåten.
Prosessen ble satt i gang etter finanskrisen i 2008, og grunnlovskommisjonens forslag ble lagt fram for Alltinget i juli i fjor.
Islands statsminister Jóhanna Sigurdardóttir har stilt seg bak grunnlovsforslaget, men opposisjonen har vært skeptisk og oppfordret til en grundigere utredning av saken.
Islands nåværende grunnlov stammer fra 1944 da landet ble selvstendig fra Danmark.