Moskeangrepet i Diyala fredag antas å ha blitt utført av ytterliggående grupper som ville hevne IS-offensiven i Nord-Irak. IS-militsen består i stor grad av sunni-muslimer, og angrepet fredag var rettet mot en sunnimuslimsk moskè.
Lørdag ble frykten for hevnangrep etter moskèmassakren virkelighet.
Et angrep skjedde da en selvmordsbomber kjørte en bil lastet med sprengstoff inn i etterretningstjenestens hovedkvarter i Bagdad. Reuters melder om åtte drepte, mens andre kilder opplyser til AFP at seks er drept.
- LES OGSÅ:
I nærheten av Tikrit kjørte en selvmordsbomber en pansret Humvee-bil fullpakket med eksplosiver inn i en gruppe soldater og sjiamuslimske militssoldater fredag kveld. Ni mennesker ble drept.
Massakre
Angrepene antas å være hevn for den blodige massakren i Diyala fredag. Sjiamuslimske militssoldater stormet en sunnimuslimsk moske og drepte minst 73 mennesker. Det førte til at to fremtredende sunnimuslimske politikere trakk seg fra forhandlingene om en ny irakisk regjering.
Den sunnimuslimske presidenten i nasjonalforsamlingen, Salim al-Jibouri, varslet lørdag at moskeangrepet skal etterforskes. Jibouri fordømmer både IS og de Iran-støttede sjiamilitsene som anklages for å bevisst angripe sunnimuslimer.
- LES OGSÅ:
– Vi kommer ikke til å la dem utnytte sikkerhetssituasjonen i landet for å undergrave den politiske prosessen. Vi mener den politiske prosessen må fortsette, sa Jibouri under en pressekonferanse lørdag.
Jibouri er likevel en av de to som trakk seg fra forhandlingene med påtroppende statsminister Haider al-Abadi om en ny samlingsregjering som følge av moskeangrepet.
Tilbakeslag
Blodbadet markerer et kraftig tilbakeslag for Abadi, som kommer fra den dominerende sjiamuslimske alliansen. Han må samarbeide med kurdere og sunnimuslimer for å få bukt med opprøret til Den islamske staten (IS), som truer med å rive Irak i stykker.
Abadi skal ta over for Nuri al-Maliki, som omsider har gått med på å gi fra seg makten etter at han i årevis har marginalisert ulike moderate sunnimuslimske grupper i irakisk politikk og sivilsamfunn.
Drapene på sunnimuslimene vil uten tvil forsterke det allerede sydende raseriet i mye av den sunnimuslimske befolkningen som føler seg marginalisert av den sjiadominerte regjeringen, noe IS har kunnet utnytte til sin fordel.
Regjeringsstyrkene og kurdernes militæroffensiv mot IS i Nord-Irak har den siste uken fått luftstøtte fra USA. Offensiven kan imidlertid bare lykkes om det sjiamuslimske flertallet kan samarbeide med kurderne og samtidig gjenopprette samarbeidet med sunnimuslimske politikere og stammeledere.