Normal

Vil ha folkeavstemning, men ikke uavhengighet

BARCELONA (NRK): Konflikten mellom Madrid og Barcelona handler nå om mer enn bare løsrivelse.

Spanske ungdommer i demonstrasjon Barcelona

STEMMERETTEN VIKTIGST: Julia Rabentos (17) (t.h.) demonstrerer for retten til å holde en folkeavstemning om uavhengighet sammen med to venner. Hun ville stemt nei til uavhengighet. Vennene vil stemt ja.

Foto: Philip Alan Lote

– Uavhengighet er ikke det viktigste spørsmålet for oss akkurat nå, men retten til å ha en folkeavstemning er viktig.

Utenfor rettsbygningen i Barcelona står Julia Rabentos (17) og protesterer sammen med to venner. Rabentos er like kritisk til den regionale regjeringen i Catalonia som til den sentrale regjeringen i Madrid.

Hun mener regjeringen i Madrid gikk for langt da de brukte den nasjonale sivilgarden til å arrestere 14 tjenestemenn som arbeidet med en folkeavstemning for katalansk løsrivelse, men misliker også mye av politikken til de hun nå krever løslatt.

– De får oss som ikke ønsker uavhengighet til å føle at ikke vi hører til her, men vi hører til. Vi er like opptatt av katalansk kultur og språk som det de er, men arrestasjonene, det er bare litt for drøyt!

– Vi vil fortsette å gå fremover

Sent torsdag kveld ble åtte av de 14 arresterte løslatt.

NRK var med da den katalanske utenriksministeren Raül Romeva Rueda dro til rettslokalet, hvor de regionale tjenestemennene har sittet fengslet.

– Hva betyr det at de nå er blitt løslatt?

Raul

ØNSKER DEMOKRATI: – Vår beskjed til verden er at dette handler om fundamentale rettigheter, og om demokrati, sier den katalanske utenriksministeren.

Foto: Emmanuel Dunand / AFP

– De har blitt løslatt, men vi er klar over at denne situasjonen vil fortsette. Dette styrker oss og gjør at vi fortsetter å gå fremover, sier ministeren for utenrikssaker i Catalonia.

Rueda forteller videre at folkeavstemningen vil finne sted, og at den katalanske regjeringen jobber mot å gjøre det folket ønsker, nemlig å få en løsrivelse og egen stat.

– Dette handler ikke bare om selvstendighet. Vår beskjed til verden er at dette handler om fundamentale rettigheter, og om demokrati.

– Vårt mål er å la alle få mulighet til å stemme. Både de som ønsker å stemme ja, de som ønsker å stemme nei, og de som ikke vet hva de vil stemme. Vi vil at alle skal bli hørt, og over 80 prosent av det katalanske folk ønsker denne avstemmingen, sier han.

– Finnes ingen enighet for Catalonia

På onsdag beslagla og konfiskerte spansk politi nærmere 10 millioner stemmesedler som skulle brukes i en folkestemning om Catalonias løsrivelse. I tillegg ble 1,5 millioner pamfletter og plakater beslaglagt i razziaer. Planen er at folkeavstemningen skal holdes 1. oktober.

Tusener samlet seg i protest mot inngrepet. Også torsdag var det en stor protestaksjon mot myndighetene i Madrid blant katalanerne i Barcelona.

demonstranter catalonia

STORE DEMONSTRASJONER: Flere tusen samlet seg i protester mot stemmesedlene som ble beslaglagt onsdag. Flagget «estelada» brukes for å vise støtte til katalansk selvstendighet.

Foto: Pau Barrena / AFP

Marcus Buck, Spania-kjenner og instituttleder ved Universitetet i Tromsø, sier til NRK at demonstrasjonene nå handler om retten til å holde folkeavstemning framfor løsrivelse. Han understreker også at katalanerne er dypt splittet.

Marcus Buck

VANSKELIG SAK: Marcus Buck er leder for Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø. Han mener mulighetene for dialog i Spania er ikke-eksisterende så lenge de konservative katalanerne er for uavhengighet.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Flertallet av innbyggerne i Catalonia ville stemt nei til løsrivelse. Slik har det alltid vært, bortsett fra et lite unntak for fire år siden, der én meningsmåling viste et lite flertall for uavhengighet. Ellers er de dypt splittet. Det er det som gjør denne saken så vanskelig. Det finnes ingen enighet for Catalonia, sier Buck.

Selv om innbyggerne er dypt uenige, mener 70 prosent at katalanerne bør få holde en folkeavstemning. Spania-kjenneren kan også bekrefte det Julia Rabentos var inne på.

– Mange katalanere er for stor grad av selvstyre, men ikke uavhengighet. Disse føler de andre behandler dem som krapyler, sier han.

Mener folkeavstemning er ulovlig

Det er flere grunner til at spanske myndigheter slår så hardt ned på hendelsen.

Landets øverste domstol har erklært folkeavstemningen for ulovlig, ettersom artikkel 2 i den spanske grunnloven sier at landet er «udelelig».

catalansk regional president taler

RIKKER SEG IKKE: Catalonias president Carles Puigdemont har lenge ønsket å løsrive Catalonia fra Spania. Han sier alt er klart for en folkeavstemning.

Foto: Josep Lago / AFP

Catalonias politiske ledere har lovet at avstemningen skal gå som planlagt, mens Spanias statsminister Mariano Rajoy mener de ikke har legitimitet til å gjennomføre den.

– Det konservative spanske partiet har gått til valg på at en slik folkeavstemning ikke skulle finne sted. Samtidig har det konservative katalanske partiet gått til valg på at det skal det, sier Buck.

Buck mener også en viktig faktor er knyttet til det økonomiske perspektivet.

– Katalanske myndigheter har brukt skattepenger til å arrangere folkeavstemningen, og dette koster ganske mye penger. De har ikke rett til å bruke disse pengene slik, sier han.

Den spanske regjeringen frykter også en smitteeffekt der andre regioner skal få lyst til å løsrive seg, som for eksempel separatister fra regionen Baskerland.

Røtter langt tilbake

Rivaliseringen mellom Barcelona og Madrid går flere hundre år tilbake. Kriger, massakrer og undertrykkelse har svekket katalanerne samtidig som det har styrket deres motstandskraft og nasjonalisme.

Under Franco-diktaturet fra 1939–1975 var katalansk språk og kultur forbudt, og da Franco døde i november 1975 danset folk i Barcelonas gater.

Siden den gang har det vært en ganske rolig, politisk kamp om et økende katalansk selvstyre, med ansvarlige parter på begge sider.

vil stemme

SÅRT: En demonstrant protesterer med å dekke munnen til ved siden av en polititjenestemann i Barcelona. Flere mener det foreligger brudd på demokratiet at katalanerne ikke får stemme.

Foto: Emilio Morenatti / AP

Når katalanerne nå ser det halvmilitære nasjonale politiet Guardia Civil i aksjon i gatene er det derfor sterke følelser som vekkes til live.

– Jeg er gammel nok til å huske da Franco levde. Dette er forferdelig. Jeg trodde ikke jeg vil se dette igjen. Det er forferdelig, sier Francesca Huget, som allerede er en sterk tilhenger av uavhengighet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt