Forskere avslører seks ganger så mange nazistleire som hittil kjent

Tyskland opprettet langt flere arbeids- og dødsleirer under årene før og under 2. verdenskrig enn det som har vært kjent hittil.

 Auschwitz

Inngangspartiet til den mest berømte konsentrasjonsleiren av dem alle, Auschwitz. Anslagsvis 1,5 millioner mennesker ble drept i Auschwitz i løpet av krigen.

Foto: Scanpix

Det går frem av et 13 år langt forskningsprosjekt som forskere ved Holocaust-museet har lagt frem, skriver New York Times.

Mens det tidligere har vært antatt at nazistene opprettet rundt 7000 arbeids- og dødsleirer rundt om i Europa, har forskerne kommet fremst til at tallet er 42.500.

Lederen for prosjektet, Geoffrey Megargee, sier at de har funnet langt flere leire og gettoer enn de ventet da de satte i gang med arbeidet.

Forskerne ventet ved starten i år 2000 å finne 7000 leire og gettoer, men tallet vokste først til 11.500, så til 20.000, så til 30.000 og endelig til 42.500.

Tallet er så høyt at selv andre Holocoaust-historikere måtte forsikre seg om at de hadde hørt riktig da materialet første gang ble presentert under en konferanse ved Det tyske historiske instituttet i Washington i slutten av januar.

– Tallene er mye høyere enn vi trodde før. Vi viste fra før hvor grusomt livet i leirene og gettoene var, men tallene er utrolige, sier Hartmutt Berghoff ved Det tyske historiske instituttet i Washington.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En jødisk mann blir arrestert

En jødisk mann blir arrestert av tyske soldater under opprøret i Warszawa-gettoen i april 1943. Opprøret gjorde gettoen i den tyske hovedstaden til den mest kjente gettoen.

Foto: AFP

Symboltunge navn

Auschwitz, Treblinka, Sobibor, Dachau og noen andre konsentrasjonsleire har blitt symboler på nazistenes massedrap.

På samme måte har nazistenes system for å sperre inne jøder i egne områder i hjembyene vært kjent gjennom ett eksempel: Den jødiske oppstanden i Warsawa-gettoen 1943 har gitt gettoen i den polske hovedstaden en egen symbolikk.

Nå kommer det en lang rekke nye navn på listene over grusomhetene fra 2. verdenskrig.

Blant det forskerne har funnet frem til er:

  • 30.000 arbeidsleirer
  • 1150 jødiske gettoer
  • 980 konsentrasjonsleire
  • 1000 krigsfangeleire
  • 500 tvangsbordeller

Ifølge de nye vitneprovene ble til sammen et sted mellom 15 og 20 millioner mennesker utsatt for alt fra tvangsarbeid til mord i leirene.

Sju-binds oppslagsverk

Bokomslag

Første bind av oppslagsverket om nazistenes leire og gettoer.

Foto: Faksimile

Prosjektet er en del av et arbeid med å gi ut et oppslagsverk over alle nazitidens leire og gettoer.

Det er basert på nye vitneprov med i hovedsak overlevende fra leirene. Forskerne har sett på hvor leirene var, hvordan de ble drevet og hva formålet var.

Så langt er to av de planlagte sju bindene publisert. Hele serien ventes først å være ferdig i år 2025.

Vanskeligere å benekte Holocaust

De 42.500 stedene ligger over hele det området i Europa som nazistene kontrollerte.

Kartene som forskerne har laget over hvor leirene og gettoene fantes gjør store deler Europa til en sky av svarte punkter som hver og én markerer tortur, slaveri og død.

Aller svartest er skyene i Tyskland og Polen, noe som prosjektlederne mener gjør det vanskelig å tro på tyskere som hevder at de ikke visste noe om grusomhetene som foregikk.

– Disse leirene fantes overalt, sier Martina Dean, en av forskerne bak prosjektet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Treblinka

Steiner med navn på byer og landsbyer der ofrene kom fra, står som et minnesmerke der dødsleiren Treblinka lå. Så mange som en million mennesker kan ha blitt drept i Treblinka.

Foto: Alik Keplicz / AP

Kan få juridiske følger

I tillegg til at historiebøkene må skrives om kan forskningsprosjektet også få juridiske følger.

Noen av de gjenværende overlevende vil nå lettere kunne dokumentere sine krav om erstatning eller tilbakeføring av eiendommer.

– Hvor mange krav er blitt avvist fordi offeret var i en leir vi ikke engang visste om? spør Sam Dubbin, en Florida-advokat som representerer en gruppe overlevende som fremmer krav mot europeiske forsikringsselskaper.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt