Det har vært en markant økning av antall kvinner som trer inn i ledende roller i Mexicos beryktede narkotikakarteller.
Det kommer frem i boka «Female Bosses of Narco-Traffic», skrevet av Arturo Santamaria, forsker ved Autonomous University i Sinaloa.
I 2006 satte president Felipe Calderon i gang en storstilt militæraksjon for å slå ned på organisert kriminalitet i landet. Dette ble starten på en intern krig mellom en rekke ulike narkotikakarteller over territorium.
Så langt har minst 50.000 mennesker blitt drept og 20.000 kidnappet i Mexico. De fleste av ofrene er menn som arbeider for narkotikabaronene.
– Den høye dødsraten har ført til at enker, døtre og kjærestene til disse mennene må steppe inn for å hjelpe familiebedriften, sier Santamaria til nyhetsbyrået AFP.
- Les:
Vokste opp med narkotikahandel
Estrella Hermila Ramos’ gangsterfar ble skutt og drept av det lokale narkokartellet i Mazatlán, men i stedet for å sørge over sin døde far, valgte hun å kjempe mot narkokartellet for å beholde farens territorium.
– Jeg sier ikke at det er moralsk riktig, men når man vokser opp med karteller rundt deg, begynner man å se fordelene ved å selge narkotika, sier Ramos i et intervju med magasinet Marie Claire.
Faren hennes var sjenerøs med pengene han hadde tjent på narkotikasalg. Estrella gikk på privatskole og fikk alt hun ønsket seg i barndommen.
Hun var sju år gammel da hun fant flere våpen gjemt unna i foreldrenes soverom og skjønte at familien var tilknyttet Sinaloa-kartellet, et av de største kokainkartellene i Mexico.
«Du må ikke gjenta til noen hva du hører i huset og ikke fortell noen hva vi gjør,» befalte faren henne. Estrella adlød.
– Det var grådighet
Årene gikk og Estrella nøt godt av statusen som fulgte med å være dattera til en av de mer prominente medlemmene i Sinaloa-kartellet. Men faren hennes ble avhengig av kokain, satte seg selv i gjeld og ble drept da han ikke klarte å nedbetale gjelden.
Moren og Estrella hadde blitt vant til en ekstravagant livsstil og omstillingen til et «vanlig» liv var hardt.
– Vi var vant til et liv i luksus og raske penger. Det var grådighet og vi ville ha de dagene tilbake, sier Estrella.
Hun og moren tok kontakt med en av farens tidligere kolleger og begynte å selge narkotika på egen hånd. «Mor og datter»-operasjonen varte i to år, før de ble arrestert av de lokale myndighetene og sendt til fengsel.
- Les:
– Naturlig del av hverdagen
Estrellas historie er langt ifra uvanlig.
– Mange unge kvinner i staten Sinaloa vokser opp med narkotikahandel som en naturlig del av hverdagen, sier Santamaria.
I starten ble kvinnene rekruttert for å få ut saften fra valmuefrø, en delikat prosess som krevde en mild hånd. Etter hvert ble de også involvert i transport, hvitvasking og såkalt ”narkodiplomati”, som gikk ut på at kvinnene brukte deres sjarm og list til å bestikke politiet og politikerne.
– De lærer hvordan de skal organisere handelen, flytte penger og kontrollere sine undersåtter. Kunnskap som skal forberede dem til å styre hele organisasjonen, sier forfatteren.
- Les:
– Kvinner er smartere
I sin nye bok skriver Arturo Santamaria at ”Økningen av kvinner i bransjen gjør det vanskeligere å bekjempe narkotikasmuglingen, ettersom kvinnene oppfører seg smartere”.
– Kvinner er mer forsiktige og påpasselige i måten de utfører forretninger på. De bruker også mye mindre vold enn menn. Det kan være fordi de er mødre og har dermed mer sympati, sier Santamaria.
Han legger til at yngre kvinner ofte kan være like blodtørstige som menn.
Per oktober 2011 har 46 kvinnelige kartelledere blitt arrestert av meksikanske myndigheter, ifølge riksadvokaten i Mexico. I løpet av de ti siste årene har 2143 meksikanske kvinner blitt arrestert for narkotikasmugling til nabolandet USA.
- Les:
– Dårlig tegn for kampen mot narkotika
Zetas, det dominerende kartellet i vestlige Mexico, har rekruttert flere kvinner som leiemordere.
– Kvinnene er mer ansvarlige, lojale og dermed også mer effektive enn menn, mener Manuel Clouthier, forretningsmann og politiker fra Sinaloa.
Han tror økningen av antall kvinner involvert i narkotikahandelen er et dårlig tegn for myndighetenes kamp mot narkotikakartellene.
– Det pleide å være slik at mødre ba sine sønner og ektemenn om å holde seg unna narkotikahandelen. Men hvis moren involvert i forretningene selv, er sjansen mye mindre for at hun ber sine sønner om å holde seg unna, sier Clouthier.
- Les:
