Hopp til innhold

Fire spørsmål og svar om krigsdramaet i Aleppo

Slaget om Aleppo anses for å være et viktig vendepunkt i den snart seks år lange borgerkrigen i Syria.

Syrere flykter fra Aleppo
Foto: ABDALRHMAN ISMAIL / Reuters

1. Hvorfor er Aleppo så viktig?

Aleppo var Syrias største by med rundt 2,3 millioner innbyggere. Byen var også landets finansielle industrisenter. Slaget om storbyen startet i 2012 da opprørsgrupper forsøkte å drive regjeringsstyrkene ut.

Aleppo ble delt i to, opprørerne tok kontroll over den østlige delen, mens president Bashar al-Assads styrker kontrollerte den vestlige delen.

Etter en storoffensiv som startet i november i år, skal regimesoldatene nå ha tatt tilbake store deler av Aleppo.

– Dette er de siste dagene i slaget om Aleppo. Det er en frontkrig som har pågått i fire år. Den er nå i ferd med å vinnes av en part og tapes av en annen, sier midtøstenekspert Cecilie Hellestveit til Dagsnytt 18.

Hun sier Assads allierte Iran og Russland har stor politisk interesse av krigen, og at Aleppo-slaget trolig brukes til å posisjonere seg overfor den nye administrasjonen i USA.

– Det som skjer nå er del av en mye større regional maktkamp som utspiller seg i og rundt Aleppo, og som er en av forklaringene på at de sivile blir værende i det helvetet de er nå, sier Hellestveit.

Aleppo i dag

KAMPENE FORTSETTER: Røyk stiger fra ruinene idet østlige Aleppo bombes fra lufta 14. desember 2016.

2. Er dette slutten på krigen?

Slaget om Aleppo regnes som en viktig milepæl i den snart seks år lange borgerkrigen. Dersom Assad vinner Aleppo, har han kontroll over de fem største byene i Syria.

– Mange har sagt at gjenerobringen av Aleppo er slutten på syriakrigen. Andre har antydet at dette ikke er slutten, men begynnelsen på slutten, sier Samer Abboud, professor i internasjonale studier ved Arcadia universitet i USA, intervjuet av Al Jazeera.

Selv om regimet skulle få total kontroll over Aleppo, har opprørsgrupper fortsatt områder i Idlib, Raqqa og Hama, og kan kjempe videre. IS har inntil nylig forsøkt å ta tilbake oldtidsbyen Palmyra, og Raqqa regnes som terrorgruppas høyborg.

Ifølge Abboud blir det ikke slutt på krigen, selv om myndighetene vinner militær grunn. En varig fred avhenger av at regimet klarer å kontrollere hele Syria, alle militsgruppene og lykkes med en forsoningsprosess, mener han.

Syrer flykter med et barn i armene

En syrisk mann flykter med et barn i armene, i håp om å komme ut av krigsherjede Aleppo.

Foto: KARAM AL-MASRI / Afp

3. Hvordan går det med menneskene?

Over 314.000 personer skal være drept i borgerkrigen, ifølge tall fra menneskerettighetsgruppa Syrian Observatory for Human Rights. 90.000 av disse skal ha vært sivile. FN anslår at mer enn halve landets befolkning er drevet bort. Millioner er blitt flyktninger.

Beleiringen har spesielt gått hardt utover befolkningen i Øst-Aleppo, som i lang tid har manglet mat, vann og helsehjelp. Hjelpeorganisasjonene når ikke inn. Ifølge FN skal fortsatt opptil 50.000 sivile være fanget inne av kampene, og nøden er akutt.

FN sier de er skremt over rapporter om grusomme overgrep mot sivile i krigen, men hva som faktisk skjer i Syria er vanskelig å dokumentere. Det er få journalister i landet og krigspartene driver bevisst propaganda.

Russland bekrefter i kveld at det skal være inngått en avtale med opprørere om evakuering fra det østlige Aleppo.

Sivile forsøker å flykte fra Aleppo.

4. Hva består konflikten i?

I mars 2011 brøt det ut et fredelige demonstrasjoner mot sittende president Bashar al-Assads styre. Regimet svarte med å sette inn hæren og skarpskyttere. Protestbølgen spredte seg. Etter hvert startet et væpnet opprør, som utviklet seg til borgerkrig.

På den ene siden står Syrias president Bashar al-Assad og hans regjeringsstyrker. På den andre siden står en hærskare av ulike opposisjonsgrupper og militser, både sekulære og religiøse. Kurdiske styrker dominerer nord i Syria.

Samtidig har ekstreme jihadister valgt seg Syria som slagmark for sin hellige kamp. Både terrorgruppa IS og Al Qaida-forgreininger som Jabhat Fatah al-Sham (tidligere al-Nusrafronten) er med i krigen.

Bildet kompliseres ytterligere av president Assad får hjelp av sjiamilitser som blant annet kontrolleres av Iran. Russland er også Assads trofaste allierte, og bidrar med kraftige luftangrep.

USA står på opprørernes side, og har bidratt med våpen og opplæring.

SISTE NYTT

Siste nytt