NRK Meny
Normal

Fire forskjeller og en likhet på demokratene og republikanerne

Dette har blitt kalt tidenes skitneste valgkamp og et valg mellom to onder. Mange har støttet Hillary Clinton og Donald Trump, trukket støtten for så å støtte igjen. Men hva er egentlig forskjellene på partienes politikk?

Fem USA-eksperter forklarer forskjellen mellom republikanerne og demokratene.

Først så er det en ting må man være klar over. Republikanerne og demokratene kan ikke sammenlignes med norske eller europeiske partier.

– De amerikanske partiene er koalisjoner. Tradisjonelt stod demokratene til venstre, men hadde mange konservative velger, og republikanere stod til høyre, men hadde mange progressive velgere. Nå som partiene har blitt mer enhetlig, så har også det politiske systemet gått helt i stå, sier Geir Lundestad, historikeren som i mange år har skrevet bøker og holdt foredrag om amerikansk politikk.

Når det gjelder de to som representerer partiene denne gangen, så kan heller ikke de helt sammenlignes.

– Hillary Clinton og Donald Trump er veldig forskjellige i hvordan de snakker om politikk. Clinton er veldig detaljert, mens Trump snakker veldig generelt og ofte motsier han seg selv, sier førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole, Hilde Restad.

1. Økonomi

«It's the economy, stupid» har etter hvert blitt de berømte ord etter Bill Clintons suksessfulle valgkamp i 1992, da han vant over sittende president George Bush.

Økonomi er alltid viktig i amerikansk valgkamp, og de to partiene har to vidt forskjellige syn på hva som er riktig medisin.

– Dette er den klassiske forskjellen mellom de to partiene. Demokratene går inn for et høyere skattenivå og litt flere reguleringer. Republikanerne har blitt mer og mer imot skatt og reguleringer, sier Lundestad.

Men USA har et helt annet skattesystem enn Norge, og ett av de store problemene er hvem som skal skattlegges.

– Omtrent 40 prosent av amerikanere betaler ikke skatt på føderalt nivå, noe som gjør det vanskelig å kreve skatt fra middelklassen. Derfor er skattedebatten i USA en debatt om hvor mye man skal skattlegge de rike. Demokratene er villig til å gi høyere skatter, mens republikanerne svarer med å kalle dette en klassekrig, sier Eirik Løkken fra tankesmien Civita.

Og det er også forskjell på kandidatene.

– Clinton ønsker å øke skattene på de rikeste, mens Trump er imot, og en av de tingene han har vært veldig konsekvent på er at han er ønsker massive skattekutt, sier Restad.

– For mens det republikanske partiet ønsker å balansere budsjett gjennom skattepolitikk, så vil Trump sin skatteplan reduserer skatteinntektene med 70.000 milliarder kroner, sier Thor Steinhovden fra tenketanken Agenda.

Men det er et annet punkt som nok bekymrer republikanerne mer når det gjelder Trump enn hans skattepolitikk.

– Trump skiller seg fra veldig mange republikanere i sin omtale av offentlig helsetjenester. Han er mer positiv til en offentlig pensjonsordning og dette er store offentlige utgifter som republikanerne tradisjonelt ikke ønsker, sier historiker Hallvard Notaker, som har spesialisert seg på USAs nyere politiske historie og skrevet boka «Amerikansk valgkamp».

– En annen stor forskjell mellom partiene når det gjelder økonomi er innvandringsspørsmålet. Her har Trump vært veldig klar på at han ønsker å bygge en mur mot Mexico for å hindre ulovlig innvandring. Der er Clinton og demokratene på helt motsatt side. Clinton har varslet at noe av det første hun vil gjøre i løpet av de første 100 dagene i Det hvite hus er å få til en innvandringsreform for å få den mer human, sier Restad.

"It's the economy, stupid!" Økonomi er den enkeltsaken som betyr mest for de amerikanske velgerne. Men hva er egentlig forskjellen på demokrater og republikanere når det kommer til økonomisk politikk? NRK Urix forklarer

2. Statens rolle

I sin innsettelsestale i 1980 formet Ronald Reagan det som for mange republikanere har blitt deres læresetning. Staten er ikke løsningen på problemet – staten er problemet.

– Når det gjelder statens rolle så er de to partiene ganske forskjellige, i hvert fall i prinsippet. For republikanerne har i moderne tid blitt veldig påvirket av Reagans berømte ord, sier Lundestad.

– For Demokratene er staten et verktøy slik at de kan utligne forskjeller i samfunnet, mens for republikanerne er egentlig staten det verste som finns. De ønsker å flytte makt fra det sentrale ned til det lokale, sier Steinhovden.

Og mens Clinton plasserer seg på linje med partiet, så bryter Trump mer med republikanerne.

– Clinton ønsker at den føderale minstelønna skal heves og hun vil videreføre den offentlige helsereformen til Obama, sier Restad, før hun fortsetter:

– Trump er litt utakt med sitt partiet. Han har vært velvillig innstilt til enkelte velferdsgoder, såfremt det ikke går til feil befolkningsgruppe og da snakker vi for eksempel om innvandrere.

3. USAs rolle i verden

Amerikanerne har alltid sett på seg selv som verdenspolitiet og som det ledene landet i verden, og det er på mange måter det som binder mye av landet sammen.

– Både republikanerne og demokratene har vært opptatt av at USA skal ta en lederrolle i verden. Tradisjonelt har demokratene vært mer opptatt av å bygge internasjonale institusjoner, og spesielt i synet på FN ser man en stor forskjell på partiene. Republikanerne er veldig mye mer skeptisk til å la FN påvirke og styre hva amerikanske politikk skal være, sier Løkken.

Og mens Clinton blir sett på som en tredje periode av Barack Obama er det knyttet større usikkerhet til hva Trump mener.

– Trump er i utakt med sitt eget parti når det gjelder USAs utenrikspolitikk. Han snakker ikke så veldig mye om USAs militære-hegemoni. Det han er mest opptatt av er USAs økonomiske rolle og han snakker ofte om USAs politikk som transaksjonsforhold, sier Restad.

– Han snakker for eksempel om Nato, ikke som en allianse som skal demme opp for Russland, men som et regnestykke der de europeiske lederne ikke har betalt sin del av regning, sier hun.

– Det er nok dette som skremmer det konservative USA aller mest, sier Løkken.
For Clinton skjønner den enorme betydning Nato har som et styringsinstrument for USA i europeiske politikk, sier Lundestad.

På dette punktet er nok flere republikanere mer enig med Clinton enn Trump.

– Clinton er kjent som en hauk og vil nok passe bedre for mange republikanere enn det Trump gjør. Hun mener USA kan bruke militærmakt når det trengs, mens Trump tenker på utenrikspolitikk først og fremst som økonomisk politikk, sier Steinhovden.

Hillary Clinton er en hauk som godt kan bruke militærmakt. Donald Trump ser derimot helst på internasjonal politikk som handel og transaksjoner. Urix forklarer forskjellene på demokrater og republikanere i utenrikspolitikken.

4. Våpenkontroll

Hvis det er ett punkt som virkelig har skilt de to partiene de siste årene, så er det synet på våpenkontroll.

– Våpenkontroll pleier ikke å være en viktig valgkampsak i USA fordi det er ikke mange nok som ønsker en innstramming. I år har det blitt det, sier Notaker.

Og utgangspunktet er forholdsvis enkelt:

– Obama ønsker strengere våpenkontroll og innføre universelle bakgrunnssjekker, mens republikanerne ønsker retten til å bære våpen skal være hellig, sier Steinhovden.

På akkurat dette punktet så er årets kandidater veldig enig med seg selv.

– Både Trump og Clinton passer veldig godt inn som en typisk republikaner og demokrat. Trumps store støttespiller er våpenlobbyen i NRA. Mens Clinton har fått bunnkarakter av NRA og det illustrerer tydelig forskjellene mellom dem, sier Løkke.

"The second amendment": Retten til å bære våpen pleier ikke å være en valgkampsak i USA. Men i år er det litt annerledes. NRK Urix forklarer skytevåpnenes spesielle plass i amerikansk poltikk.

Fengsel

Men på ett punkt er dagens republikanere og demokrater helt enige. Men det er et stort men.

– De er enige om at det altfor mange som sitter i fengsel i USA. 2,2 millioner sitter fengslet, og nå er det faktisk enighet at man må gjøre noe drastisk for å få ned antallet som sitter i fengsel, sier Lundestad.

– Det er en viss optimisme om man skal få til en bredt forlik i Kongressen om at det sitter for mange mennesker i fengsler, men …, sier Notaker.

– Så er det Trump da. Han har kjørt knallhardt på at han er en Lov og Orden-politiker. Han skal bure inne skurker og bruke en hard knyttneven. Så da blir spørsmålet hvordan kan man kombinere Trumps harde retorikk med en midlere strafferettspleie og mykne opp det som har harde til.

Lov og orden: Ingen land i verden har flere folk i fengsel enn USA. Det sier politikerne fra begge partier at de gjerne vil gjøre noe med. Men hva skjer da med kravet om mer lov og orden?
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt