– Høyreekstreme gruppers forbindelser med Russland er farlig

– Jeg mener at de utgjør en fare for samfunnet. Det som har skjedd etter det russiske angrepet på Ukraina i februar, viser at jeg har hatt rett.

Med de mener Jessikka Aro et lite miljø av høyreorienterte aktivister i Finland, med nære bånd til Russland og regimet til president Vladimir Putin.

NRK snakker på telefonen med Aro, som er hjemme i Finland på grunn av kraftig influensa.

Egentlig skulle hun vært i Norge for å presentere sin bok «Putins troll», som i disse dager kommer ut på norsk.

Avslørte «Trollfabrikken»

Journalist og forfatter Jessikka Aro har stått i første linje i kampen mot det hun kaller «Russlands informasjonskrig mot den demokratiske verden».

Han var blant dem som avslørte det som er blitt hetende «Trollfabrikken», offisielt kalt Internett Research Agency, i St. Petersburg.

Denne institusjonen har vært sentral i forsøkene på å manipulere og påvirke via internett over hele verden.

Her har hundrevis av russere jobbet med å kommentere og spre informasjon på nett, ofte under fiktive brukernavn.

Nå har mannen bak fabrikken, Jevgenij Prigozjin, innrømmet at det er han som står bak «Trollfabrikken». Han har også erkjent at de i 2016 forsøkte å påvirke det amerikanske presidentvalget.

På grunn av sitt arbeid som journalist har Jessikka Aro blitt utsatt for en omfattende svertekampanje på internett, ledet av den høyreradikale og sterkt Russland-vennlige finske aktivisten Johan Bäckman.

Heksejakt og rykter

Mange av angrepene ble publisert på nettsiden MV-Lehti, som dukket opp i 2014, samtidig som Russland begynte å blande seg inn i forholdene i Ukraina.

MV-Lehti publiserte blant annet en artikkel om Aro 24. februar 2016. Der skrev de at journalisten i 2002 hadde fått en dom på 300 euro for narkomisbruk, og at hun var en dømt narkotikalanger. Det siste var feil.

Aro sier i dag at hun er stolt over at hun kom seg ut av narkotikamisbruket. Hun ble derfor sjokkert over at rykter om at hun var en narkotikalanger plutselig ble spredd på sosiale medier.

En av de sentrale personene bak MV-Lehti og angrepene på Jessikka Aro, har vært Johan Bäckman.

Han har i mange år markert seg som en talsperson for russiske interesser, og vakte oppsikt da han anklaget finske myndigheter for overgrep i forbindelse med barnevernssaker der russiske mødre var involvert.

MV-Lehti publiserer ofte stoff fra den russiskeide medieplattformen Russia Today, RT, og skryter av at de skriver om temaer som det de kaller «maktens medier» unngår.

Bäckman og MV-Lehti

Til slutt ble det for mye for Jessikka Aro, som i mange år jobbet som journalist i den finske statskringkastingen YLE. Hun valgte i 2017 å forlate Finland for en periode.

Johan Bäckman og to andre personer ble dømt til å betale 80.000 euro, vel 800.000 norske kroner, til Aro i erstatning for ærekrenkelse og trakassering.

Bäckman anket dommen, og straffen er senere redusert noe, selv om også finsk Høyesterett i 2022 har slått fast at Aro er utsatt for det som kan kalles forfølgelse.

NRK har vært i kontakt med Johan Bäckman. Han skriver at han mener at dommen mot ham er politisk, og avviser at han har forfulgt noen. Han mener han bare har drevet normal debatt på sosiale medier.

Bäckman hevder at hele rettsprosessen var politisk motivert og hadde som mål å svartmale Nato-motstandere i Finland.

Forbindelser til høyreekstreme?

I sin bok skriver Jessikka Aro om miljøet rundt Johan Bäckman og MV-Lehti, som hun mener har forgreininger til det høyreradikale og nynazistiske miljøet i resten av Norden.

Aro forteller at Bäckman har nære bånd til Det russiske instituttet for strategiske studier, RISS. Det var lenge ledet av en pensjonert general fra den russiske sikkerhetstjenesten FSB, Leonid Resjetnikov.

Nå er det i følge instittutets nettside tidligere statsminister Mikhail Fradkov som er direktør.

– Mye av den informasjonen som spres, blant annet i Finland fra Johan Bäckman, stammer fra publikasjoner til RISS, sier Aro.

– Vi ser at Bäckman og hans meningsfeller er positive til bevegelser som Soldiers of Odin, et slags borgervern som vi har sett har dukket opp også i Norge.

Det er også klare forbindelser til Den nordiske motstandsbevegelsen, ifølge Jessikka Aro.

Hun mener det som er spesielt skremmende, er at det dermed er en direkte link fra Russland til dette miljøet i Norden.

Forsker Tommi Kotonen ved universitetet i Jyväskylä tror imidlertid ikke at det er så sterke bånd mellom høyreradikale i Finland og Russland.

– Det handler om vår historie, ikke minst det som skjedde under og etter 2. verdenskrig, sier Kotonen til NRK.

Han har forsket mye på de høyreradikale bevegelsene i Finland og Norden, og mener at situasjonen er en annen i Sverige.

– Det er ikke tvil om at enkelte i det svenske nynazistiske miljøet har hatt et positivt forhold til Russland og president Vladimir Putin, sier Kotonen.

Han legger til at det også er mange som etter det russiske angrepet på Ukraina 24. februar i år, har dratt for å slåss på ukrainsk side i krigen.

Redaktør i Luhansk

I dag er Janus Putkonen redaktør for MV-Lehti. Han redigerer avisen fra Luhansk i Ukraina.

Dette området er kontrollert av russiskstøttede separatister og ble annektert av Russland 30. september 2022.

NRK møtte Putkonen i 2016. Da bodde han i Donetsk, en annen del av Ukraina som nå er annektert av Russland.

– Jeg er villig til å ofre livet mitt her, sa Putkonen den gangen.

– Ta dem på alvor

– I Finland blir Putkonen sett på som en landssviker. Men med støtte fra folk som Johan Bäckman fortsetter de å ha innflytelse, gjennom å drive sin desinformasjon og spre rykter på internett, sier Jessikka Aro.

Innflytelsen de har kan være større enn vi tror, mener hun.

– Johan Bäckman har opptrådt på bilder sammen med Sannfinnene, det høyrepopulistiske finske partiet som ved Riksdagsvalget i 2019 fikk nesten 17,5 prosent av stemmene, understreker Aro.

– Bäckman antydet den gangen at valget var manipulert. Dette føyer seg inn i det som vi ser russisk propaganda har forsøkt å så nyheter om i mange land: Et forsøk på skape et bilde av kaospolitikk.

Aro oppfordrer til å ta den russiske propagandaen på alvor, også her i Norden.

Det gjorde man ikke før Russlands angrep på Ukraina 24. februar i år, mener journalisten.