Finlands president: Forberedt på kraftige russiske reaksjoner

– Hvis vi søker om Nato-medlemskap, og jeg gjentar hvis, ja så må dette skje raskt.

Det er en lett forkjølet finsk president Sauli Niinistö som tar imot NRK i sin residens Talludden litt i utkanten av Helsingfors.

Dette skjer samtidig som Nato-diskusjonen i Finland går inn i sin siste og avgjørende fase.

Den finske Riksdagen får 13. april en rapport som går gjennom den sikkerhetspolitiske situasjonen etter det russiske angrepet på Ukraina 24. februar.

Etter dette, er det ventet at den finske regjeringen, med et stort flertall i Riksdagen kommer til å sende en søknad om medlemskap i forsvarsalliansen.

Det er ventet at også Sverige kommer til å gjøre det samme.

Frustrasjon og hat

– Det første som slo meg, var at kan dette i det hele tatt være sant, sier Sauli Niinistö.

Gjennom sine 10 år som finsk president har han hatt tett kontakt med sin russiske kollega Vladimir Putin. Også etter det russiske angrepet på Ukraina har de to snakket sammen, selv om Niinistö overfor NRK nå sier at kontakten for øyeblikket er nærmest lik null.

Niinistö sier at han fryktet at krigen som i åtte år har pågått øst i Ukraina kunne komme til å bli utvidet.

Men han hadde i likhet med fleste andre aldri trodd at den russiske presidenten Vladimir Putin ville gi ordre til et fullt angrep på nabolandet.

– I ettertid er det lett å se at det har vært trekk som frustrasjon, irritasjon og til slutt også rent hat i måten Putin har beskrevet forholdet til Ukraina på, sier Niinistö.

Dette gjelder også forholdet til Vesten, som Putin mener utnyttet et svakt Russland på 1990-tallet.

To av tre finner for Nato

De siste meningsmålingene viser at mer to av tre finner nå støtter Nato-medlemskap. Sist helg ga også sentralstyret i det finske Senterpartiet grønt lys for Nato.

– Spørsmålet om Nato-medlemskap eller ikke, er en sak som må bestemmes raskt, sier president Sauli Niinistö til NRK.

Han sier han håper at Finland og Sverige kan søke sammen om Nato-medlemskap.

– Både Finland og Sverige er land som er godt kjent i Nato. Det betyr at denne tekniske prosessen i Nato kan skje ganske raskt.

Ikke folkeavstemning

Den finske presidenten har tidligere sagt at spørsmålet om Nato-medlemskap må avgjøres i folkeavstemning. Men dette standpunktet har han nå forlatt.

– Meningsmålingene viser et klart flertall for Nato-medlemskap. Også et flertall av de folkevalgte i Riksdagen er for medlemskap, sier Niinistö.

På spørsmål fra NRK om ikke det er litt rart å avgjøre et så viktig spørsmål som dette på basis av meningsmålinger, så sier at president Niinistö at det i dag er så klart flertall i den finske befolkningen for Nato at det ikke er noe tvil om hva finnene mener.

Forberedt på russisk reaksjon

Men Russland har i kraftige ordelag motsatt seg en Nato-utvidelse. Finland er klar over at russerne kan komme med mottiltak.

– Det er mulig å identifisere farer som hybrid- og dataangrep, og selvfølgelig kan det også komme til å skje grensekrenkelser og lignende, sier president Sauli Niinistö.

Noe større militært mottiltak orker han ikke engang å tenke på. Men han legger til at Finland er godt forberedt på alle eventualiteter, noe de har lang erfaring med.

Norge stadig viktigere for Finland

President Niinistö trekker også fram det tette og gode forholdet som har utviklet seg med Norge, ikke minst i forbindelse med at Russland i desember krevde at ingen nye land skulle tas opp i forsvarsalliansen.

Dette var noe som ble oppfattet som et utilbørlig press fra russisk side, og fikk fart på diskusjonen om finsk Nato-medlemskap.

– Jeg har snakket med statsminister Jonas Gahr Støre flere ganger den siste tiden, sier Niinistö.

Han nevner også fram de erfaringene som Norge har hatt med Russland, selv i tider med stor internasjonal spenning.

Finlands president besøker Norge 21–22 april. Han skal da ha nye samtaler med blant annet statsminister Jonas Gahr Støre. Han skal også møte kong Harald.