Filmet kaos etter sykehusbombing: – En massakre

– En massakre er på gang i Afrin, sier mannen mens kamera går. Granatangrepet mot det syriske sykehuset er ett av flere hundre angrep mot helsetjenester så langt i år.

Granatangrep mot Syrisk sykehus

MOBILVIDEO: En mann hjelper en annen opp fra sykehusruinene etter granatangrepet.

Foto: SYRIAN CIVIL DEFENCE / AP

Ett grått støvlag tåker til linsa og demper fargene av ødeleggelse, blod og døde mennesker.

En mann prøver å hjelpe en annen opp. Han er blodig og sliter. Rundt ham ligger flere livløst.

Allah er størst, sier mannen som filmer.

Det er lørdag 12. juni i Afrin i Syria. Et sykehus i byen er akkurat truffet av en granat.

På videoen, som er distribuert fra Syrian Civil Defense og verifisert av nyhetsbyrået AP, er det kaos. Videobildene er for sterke til at vi kan vise dem i denne saken.

Et lite øyeblikk snur mannen som filmer kameraet mot seg selv, blodet renner mens han sier:

– En massakre. En massakre er på gang i Afrin. En massakre.

Det var mange som døde da sykehuset i Afrin ble bombet lørdag 12. juni. Tallene varierer mellom 13 og 19.

To av de døde jobbet på sykehuset, to kjørte ambulanse.

Store skader på sykehus i Afrin, Syria.

En blodflekk blandet med glasskår. Ødeleggelsene var store etter angrepet.

Foto: Ghaith Alsayed / AP

Et blodig år

Angrepet mot det syriske sykehuset går inn i en dyster statistikk.

Det har vært over 460 angrep mot helsetjenester i skjøre og kriserammede områder, så langt i år.

Det viser WHOs statistikk.

Alt fra psykologisk vold og plyndring av utstyr til fysisk vold og bombing.

FN er bekymret. Leger uten grenser er bekymret. Tidligere Røde kors-sjef og FN- og forsvarsmann Robert Mood er bekymret.

– Den retten du har på kompromissløs beskyttelse som helsepersonell, den er under angrep. Den er på vikende front. Og det er alarmerende, sier han til NRK.

FN-resolusjon til ingen nytte?

3. oktober 2015 bombet amerikanerne Leger uten grensers sykehus i Kunduz, Afghanistan. Både ansatte og pasienter mistet livet, 42 personer til sammen.

I mai året etter snakket Leger uten grenser-president Joanne Liu i FN:

– Frem til 3. oktober trodde jeg at sykehuset var et trygt sted. Det kan jeg ikke lenger si om sykehus på frontlinja.

Liu president of Medecins Sans Frontieres International makes statement in Geneva

Presidenten for Leger uten grenser trodde det var trygt på sykehus. Etter Kunduz-bombingen endret dette seg.

Foto: Denis Balibouse / Reuters

Hun listet opp: Afghanistan, Syria, Jemen og mange flere land. Her bombes, plyndres og ødelegges sykehus rutinemessig, fortalte hun.

– Helsepersonell trues. Pasienter skytes i sengene sine. Presise angrep på helseinstitusjoner bortforklares som tabber, benektes eller møtes med stillhet, hevdet Liu.

Samme dag vedtok FN resolusjon 2286, som skulle fordømme angrep på helsepersonell og forhindre nye.

– Til og med kriger har regler, det er på tide å håndheve dem, sa daværende generalsekretær Ban Ki-moon.

Siden den gang har Verdens helseorganisasjon registrert over 2600 angrep i kriserammede områder.

Nesten 700 har mistet livet. Og det er mørketall.

WHOs grafikk

På kartet har WHO markert områdene hvor årets rapporterte angrep har skjedd. (Skjermbilde tatt 18.06.2021)

Illustrasjon: WHO/HIGHCHARTS.COM

Helsevesenet er hellig

Folkeretten sier at alle har rett på helsehjelp. Sykehus og helsepersonell skal være fredet i krig.

– En av de sterkeste beskyttelsesmekanismene i en væpnet konflikt er gitt til helsepersonell og sykehus, forteller Cecilie Hellestveit ved Folkerettsinstituttet.

Likevel fortsetter angrepene mot helsepersonell. Hellestveits klare inntrykk er at antall angrep har økt de siste ti årene. Hun mener det ligger flere forklaringer bak.

For det første er det et økende antall væpnede konflikter og et økende antall helsepersonell som jobber i disse konfliktene.

For det andre har konfliktenes karakter endret seg. Tidligere var det konflikter mellom to stater, hvor reglene om immunitet for helsepersonell ble respektert. I dag ser vi såkalte «asymmetriske konflikter» mellom statlige og ikke-statlige aktører, som for eksempel i Syria.

Øye for øye

– Du har en stat som egentlig mener den er involvert i en form for terrorbekjempelse, sier Hellestveit.

Cecilie Hellestveit fotografert utenfor Bare Jazz i Oslo sentrum.

Cecilie Hellestveit fra Folkerettsinstituttet.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Hun forteller at de statlige aktørene ofte anser legene som hjelper til i opprørskontrollerte områder for å være folk som støtter terror. Det blir et påskudd for å angripe de ikke-statliges helseinfrastruktur.

Terrororganisasjonene og opprørsbevegelsene svarer med samme mynt, og angriper de statlige aktørenes helsetjenester. Noen bruker også sykehusene til å skjule militær aktivitet.

– Det er en veldig negativ spiral i den typen asymmetriske konflikter som vi har aller mest av i verden i dag, sier Hellestveit.

Hun mener det har skjedd en moralsk glidning, der det i slike konflikter har blitt mer akseptert å angripe helsetjenester.

Sivile skjold

Robert Mood var selv i Midtøsten for FN, blant annet i Syria. Han har sett dette på nært hold.

– Da jeg for eksempel var på bakken i Syria så opplevde vi at aktørene bevisst bombet sykehus, forteller han.

TOPSHOTS

Generalløytnant Robert mood (midt i bildet) ledet FNs observasjonsstyrke i Syria. Bildet er fra Damaskus i 2012, under en inspeksjon av to eksplosjoner i den syriske hovedstaden.

Foto: Louai Beshara / AFP

Logikken de brukte for å forsvare det, var at de ved å drepe krigere som lå på sykehus, slapp å kjempe mot dem da de kom ut igjen.

Han ser med bekymring på utviklingen der land og aktører ser bort fra den internasjonale humanitærloven og bruker sivile som mål.

Helvete på jord

I en e-post til NRK tegner Leger uten grenser opp et dystert bildet av situasjonen:

  • I Syria har alle angrepene ført til at tusenvis av mennesker har mistet tilgang til helsehjelp.
  • I Tigray-regionen i Etiopia har organisasjonen besøkt 106 helsesentre i perioden desember til mars. Bare 13 prosent av dem kunne gi hjelp. Resten var plyndret, ødelagt eller okkupert.
  • I Jemen er bare halvparten av helsetilbudet oppe og går.

Hvis du setter helseinfrastrukturen ut av spill, så går krigen lett over i helvete på jord, sier Hellestveit.

En knust rullestol

I Afrin i Syria har støvet lagt seg. Det er dagen etter angrepet.

Overalt er det glasskår og takplater som er falt ned. I veggen er det et stort gapende hull.

Video: Associated Press

Midt i ruinene står Hassan Adnan, sjefen på al-Shifaa-sykehuset. Han forteller nyhetsbyrået AP at de måtte stenge driften etter det han beskriver som et terrorangrep.

– To av våre ansatte mistet livet, sier han.

Hvem som stod bak angrepet er ikke klart. Det er derimot konsekvensene.

For å sitere det amerikanske utenriksdepartementets fordømmelse av angrepet:

Dette barbariske angrepet fratok barn, helsepersonell og hjelpemannskaper livet. Sivile og sivil infrastruktur, inkludert sykehus, må aldri bli mål for militære angrep.

Ned Price, talsperson for USAs utenriksdepartement

Sykehuset som behandler tusenvis av pasienter og tar imot 350 barn hver måned, måtte stenge etter at det smalt. Pasientene ble sendt til andre sykehus.

Igjen lå en knust rullestol i ruinene av et ødelagt sykehus.

SISTE NYTT

Siste nytt