De siste offisielle tallene sier at minst 3.633 mennesker mistet livet da tyfonen Haiyan raserte deler av Filippinene, men tallet vil etter alt å dømme stige videre.
I tillegg har 2 millioner mistet hjemmene sine, og i de verst rammede områder er hele byer lagt i grus.
- Les også:
Hvor mange som er skadde eller syke er det ingen som har oversikt over.
Over én uken etter at Tacloban ble rasert er det fortsatt ikke strøm på sykehusene i byen.
Når NRK besøker Eastern Visayas Regional Medical Centre er sykehuskorridoren mørklagt.
Strålene fra lommelykter og hodelykter krysser hverandre, mens pasienter, pårørende og helsepersonell flakker omkring hverandre som om de ikke egentlig ikke helt er der.
Får ikke snakke med pressen
De ansatte ved hospital Eastern Visayas Regional Medical Centre
har fått beskjed om ikke å snakke med pressen.
Doktor Emanuel Bueno er sent ned ifra Manila og det statlige helsedirektoratet blant annet for å kunne gjøre det.
– Det går bedre. De lokale legene er i ferd med å komme tilbake selv om de ofte har mistet nær familie og venner, sier Emanuel Bueno til NRK.
De første svarene virker innøvde som ifra et direktorat, men etter noen spørsmål kommer legen i doktor Bueno frem.
Han forteller om pasienter med fysiske skader, mentale trauma, lungebetennelse og infeksjoner. Barn som kommer hit har ofte ikke spist etter tyfonen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Vil mangle strøm i lang tid
Mangelen på elektrisitet er et av de største problemene doktor Bueno sliter med.
Det er en kun én generator på sykehuset, men legen sier at vi ikke må forveksle dette med strøm.
Lampene som i noen minutter lyser ifra taket er for ham ganske verdiløse. De gjør intet med sykehusets kapasitet til å behandle syke.
De kan ikke gjøre større inngrep. Større akutte operasjoner er umulig så lenge de ikke har strøm.
Først om tre måneder er det ventet at elektrisitetsforsyningen vil være tilbake i Tacloban og byens sykehus.
I mellomtiden er Eastern Visayas Regional Medical Centre lovet en kraftigere generator, men doktor Bueno er skeptisk.
– Generatoren må ha bensin og det er det heller ikke mye av her, sier han til NRK.
Mangler blod
Litt bortenfor der vi står, ved døren til en sengepost, forsøker en mannlig pleier og hjelpe en jente på omtrent 16 opp i en rullestol. Hun er dypt traumatisert.
Hun henger stivt i pleierens armer.
To senger lenger inn på posten holder Niza Trayco en oksygenmaske over nesen til sin tante. Strømmen er borte igjen.
Tanten lider av en kronisk sykdom; hun trenger blod. Sykehuset har ikke blod. Sykdommen spiser alt blodet og tar oksygenet i den inntørkede kroppen til hennes tante.
Når det kommer nye forsyninger med blod til den katastroferammede byen er det ingen som vet.
- Les også: