Vi er 20 år tilbake i tid. Det er sen kveld. Michael McArdle krysser grensen i lastebil med varer fra Nord-Irland til Irland da han plutselig forstår at noe er i ferd med å gå galt.
Lastebilen blir tvunget til å stanse. Flere maskerte menn omringer bilen. Han kjenner en pistol mot tinningen og får beskjed om å pelle seg vekk.
Lastebilen blir kapret. Michael blir overlatt til seg selv på den øde veistrekningen. Skrekkslagen begynner han å tusle mot nærmeste politistasjon.
– Det var ikke særlig hyggelig, sier Michael McArdle.
Han driver fortsatt transportfirma fra den gamle gården i Dundalk i Irland, bare noen kilometer fra grensen til Nord-Irland.
Tanken på at det skulle kunne bli en ny fysisk grense mellom Irland og Nord-Irland som en følge av brexit får mange til å tenke på tiårene med bråk, vold, bomber og drap på den irske øya.
Tiårene fra 1968 til 1998 er kalt «The Troubles» og ikke uten grunn.
Langs grensen i en gammel sportsbil
Grensen er igjen et hett tema fordi grensen mellom Irland og Nord-Irland blir den eneste landegrensen mellom EU og Storbritannia etter at britene forlater EU i mars 2019.
For at britene skal få lov til å forhandle om en ny handelsavtale med EU, måtte grensespørsmålet avklares. Det ble det bråk av.
Jeg bestemte meg for å finne ut av hva det hele dreier seg om.
I en leid MG fra 1970 drar jeg på biltur langs den 50 mil lange grensen. Veien slynger seg gjennom åkre, sauebeiter og små landsbyer bygd i gammel stein.
På bare få mil risikerer du å krysse grensen opptil flere ganger, oftest uten å merke det i det hele tatt. Det er over 200 steder å krysse grensen.
Det har seg slik at grensen er like gammel som sportsbilmerket MG. MG ble først gang produsert samme året som grensen mellom Irland og Nord-Irland ble tegnet inn i kartet, nemlig i 1922.
Det laver ned og de grønne irske engene blir hvite av snø. Gradestokken kryper til null. MG`n har fire sylindre, 1800 motor og overdrive, men er uten varmeapparat og det blåser isvind rett inn sprekkene i dørkarmene.
Den fuktige lufta gjør at det føles som minus ti. Minst.
Bilen er britisk, men det ser ikke ut til å bry irer noe når det gjelder MG. Den er så kul at jeg blir godt tatt imot overalt jeg kommer.
Frykt for fysiske grenser
På en pub i Carlingford får jeg igjen varmen. I et hjørne er peisen tent. Ølet fra kranene er først brunt i glasset før det endrer seg til kullsvart og typisk irsk.
Med gitar på fanget sitter en musiker og synger på det irske språket. Også her på puben er folk opptatt av framtiden etter brexit.
– Jeg er vokst opp i Belfast og husker tilbake til jeg var fire år og soldatene pekte med geværene mot oss hver gang vi skulle besøke familien i sør, sier Pòl McAdaim.
Han er en av de mange jeg møter på turen som er redd for at nye fysiske grenseposter mellom Irland og Nord-Irland vil true den skjøre freden på øya som kom i stand med Langfredag-avtalen i 1998.
Musikeren er en av mange i Irland som ikke vil ha noen grense i det hele tatt.
Smugling og annen kriminalitet
På et hotell ikke mange mil unna er det julebord. Feststemte mennesker fra et firma i nærheten har nytt fri bar i flere timer allerede og snart er det Christmas pudding.
Lite minner om at hotellet i sin tid var hovedsete for IRA, den irske republikanske arme i området. Den paramilitære gruppen kjempet for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia, men la ned våpnene i 2005.
– Morderne er sluppet ut av fengsel nå, de går rundt blant oss, sier bartender Gavin Hanlon.
På den ene siden i konflikten stod katolikker, hvor et flertall var for et samlet republikansk Irland; på den andre siden protestanter, hvorav de fleste var for unionen med Storbritannia.
Paramilitære grupper tok liv på begge sider i konflikten. Men det var langt ifra bare en religiøs konflikt, mener bartenderen.
– Blir det nye grenseposter etter brexit vil det åpne opp for kriminelle gjenger som vil kjempe om territorier og kontroll med smuglertrafikken, sier han.
Theresa May ydmyket av sine egne
Grensesprøsmålet mellom Irland og Nord-Irland førte også til en stor ydmykelse for Storbritannias statsminister Theresa May i forrige uke.
Det sørget leder Arlene Foster i Det demokratiske unionistpartiet for. For henne var det nemlig personlig.
Theresa May hadde dratt til Brussel for å sikre et gjennombrudd i brexitforhandlingene, men midt under fiskelunsjen med EU-kommisjonens leder Jean Claude Juncker må hun reise seg fra bordet og ta en telefon til Belfast.
Der hadde nemlig Arlene Foster fått nyss i at for å sikre en sømløs grense mellom Irland og Nord-Irland så skulle Nord-Irland i praksis ikke forlate EU på lik linje med resten av Storbritannia.
For unionistene var det krise. De fryktet en ny grense i Irskesjøen, men kanskje mest av alt at de skulle slukes av en republikansk agenda fra sør.
Til nå ganske så ukjente Arlene Foster satte ned foten. Og Theresa May måtte reise hjem fra Brussel med halen mellom beina.
Men Foster er fra landsbygda langs grensen, og det har formet politikken hennes. Hun er født i 1970, akkurat i tide til å få med seg «The Troubles».
Faren skutt av IRA
Sammen med familien bodde hun på gård i Fermanagh. En kveld drar faren hennes ut for å lokke hjem dyra for natten. Arlene er åtte og sitter på kjøkkenet inne hos mor da de hører skuddene falle.
Jenta fryser til is, og forstår ingenting før faren kommer krabbene inn på kjøkkenet med blod rennende ned fra hodet.
Faren var skutt i hodet av IRA, men overlever. De må forlate gården og flytter til en sosial boligblokk i Belfast.
Noen år senere går en bombe av på skolebussen hennes. Jenta Arlene satt ved siden av mistet nesten livet. Bussjåføren var soldat i den britiske hærens Ulster-avdeling og skulle tas av dage.
Med denne bagasjen kommer Arlene Foster med i unionistbevegelsen i Nord-Irland. Men selv om det satt langt inne er hun til slutt blitt for fredsavtalen. Nå har hun en nøkkelrolle i britisk politikk.
På grunn av statsminister Theresa Mays elendige valgresultat i våres, er hennes konservative regjering avhengig av Arlene Fosters parti i Nord-Irland for å danne flertall.
Hva slags grense skal det bli?
I London er juletreet tent utenfor Downing Street nummer 10. Statsminister Theresa May kan ta juleferie etter at det fredag ble gitt grønt lyst for å gå videre i forhandlingene om brexit.
Alle er enige om at det ikke skal bli noen såkalt hard grense, men ingen kan gi noen klare svar på hva som egentlig vil skje på grensen mellom Nord-Irland og Irland.
For så lenge britene skal ut av EUs indre marked og tollunionen, så er det vanskelig å unngå en eller annen form for kontroll.
Jeg kjører langs de gamle hovedveiene og ser rester av gamle tollposter. Små murhus uten vinduer står og forfaller i terrenget.
Bilen har ikke radio, men jeg setter TV`n på på mobilen. Der kan jeg høre irsk næringsliv bekymre seg for hvordan det skal gå med den utstrakte handelen mellom Irland og Storbritannia dersom det blir en såkalt hard grense.
Men det er ikke penger og handel folk jeg møter snakker om.
Passkontroll for å besøke naboen
Den vesle byen Pettigoe er delt på midten. Et merke i den gamle steinbrua over elva viser hvor grensen går. 14 bomber til sammen gikk av her, forteller Francis Gallagher.
En av bombene var plassert i byens bilverksted.
– Det fantes ikke roboter som kunne uskadeliggjøre dem den gangen, sier Francis. En mann og en politimann mistet livene sine. Det var grusomt, sier Francis.
Han og kona Mary byr på te med melk og sukker og kjeks. Huset deres ligger et par meter fra grensen. Her har de bodd siden de var nygifte for snart 50 år siden.
– Det krydde av tollere i gaten. En pleide å gjemme seg bak treet der borte for å ta folk i smugling, forteller Francis.
Alt var billigere i nord, slik at det stort sett gikk smuglingen den veien. Egg var særlig populært, og klær. Folk brukte å komme i sine utslitte bukser, kjøpe seg nye og tre dem på, før de gikk tilbake over grensen og latet som ingenting.
– Vi måtte vise pass for å besøke naboer. Det er en tid vil aller helst ikke vil ha tilbake, sier Mary.
Bodde i Irland, kjæreste i Nord-Irland
Tilbake på tunet hos transportfirmaet McArdle står far og sønn og betrakter lastebilparken sin med stolthet. De har 31 biler nå. Forretningene blomstrer, men de frykter nye tollbarrierer og lange køer på grensen etter brexit.
For køer det har de opplevd før. Far sjøl husker godt hvordan det var å bli stående timevis i kø. Det gikk på kjærlighetslivet løs.
Problemet var at han som ung mann hadde forelsket seg i ei jente fra Nord-Irland. Men det var mer enn en gang han ikke rakk stevnemøtene med henne på grunn av køene langs grensen.
Først var det stor kontroll på den ene siden. Så kjørte du over grensen, før det gjenstod en ny kontroll på den andre siden. Da han kom fram, var puben stengt og jenta gått hjem.
- Men hun er kona mi den dag i dag. I det minste visste hun hva hun gikk til, sier Michael Mc Ardle med et bredt smil.
Det er mer enn hva man kan si om brexitprosessen nå.