Hopp til innhold

«Jeg ble sint på legene fordi de hadde latt meg leve, og jeg tenkte: Et monster er født»

– Dette er det siste bildet jeg har av meg selv. De som ble tatt etterpå vil jeg ikke se på, sier Patricia Lefranc.

Patricia Lefranc

Patricia Lefranc under rettssaken i 2012. Innfelt et bilde fra før syreangrepet.

Foto: Dries Luyten/Åse Marit Befring / AFP/NRK

Patricia Lefranc

Patricia Lefranc på kjøkkenet i sin egen leilighet i dag.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

Hun har hentet frem et bilde på PC-en av en vakker kvinne, med blondt langt hår, blå øyne og veldreid kropp.

– Det er tatt sommeren 2009 da vi var i Tyrkia, sier hun:- Som alle kvinner var jeg glad i å kle meg pent, sminke meg og ordne håret. Jeg likte å gå ut, men nå kan jeg ikke gjøre det lenger, forteller hun og ser på meg med rødkantede øyne.

Ikke fordi hun har grått, men på grunn av syreskaden. Munnviken henger når hun snakker, og huden er full av arr. Hun har festet en tynn flette rundt det løse håret. Nå sitter vi ved spisebordet i det hvite huset hun bor på hemmelig adresse.

Bildene hun ikke vil se på ligger som små ikoner nederst på skjermen. de viser en ødelagt kropp, delvis hudløs og svartbrent. Bildene er tatt dagene etter at hun ble angrepet med syre av ekskjæresten:

– Det er trist, og jeg stiller meg spørsmålet hvorfor? Hvorfor denne uretten? spør hun.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Patricia Lefranc sier selv hun ble dømt til livstids straff den dagen hun ble angrepet med syre av sin eks-mann.

Prøvde å bryte ut

Patricia Lefranc

Patricia Lefranc slik hun så ut på ferie i Tyrkia i 2009, før syreangrepet.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

Bare ett år tidligere møtte hun mannen, Richard Remes, i blokka der de begge bodde.

– Jeg trodde han var en rolig og snill mann, sier hun. De innledet et forhold, men da hun forsto at han var gift og hadde fire barn forsøkte hun å bryte ut. Da begynte trakasseringen.

– Han sendte sms-er, la brev i postkassa og ringte ustanselig på døra. Han sa han elsket meg og ikke kunne leve uten meg, forteller Lefranc. Snart begynte de å treffes igjen.

Men Remes hadde en mørk side. Han fortalte om sitt første barn, som døde ett år gammel:

– Han sa at det var flaks at legen som undersøkte barnet glemte å måle temperaturen, og at politiet etterforsket dødsfallet, men ikke klarte å finne nok bevis mot ham, sier Lefranc.

Det gjorde henne redd, og hun turte ikke si ham imot. Inntil hun igjen tok valget å bryte ut. Igjen begynte han å trakassere henne, men han planla noe enda verre.

Angrepet i det hun åpner døra

1. desember 2009 ringer det på døra. Patricia Lefranc er alene hjemme. I det hun åpner får hun noe vått kastet mot seg:

– Jeg kjenner en ubeskrivelig smerte og ser ned på armen min. Huden smelter som snø. Jeg skriker og prøver å komme vekk fra ham. Så tar han tak i det lange håret mitt, tvinner det rundt hånden sin og bender ansiktet mitt bakover. Det er da jeg kjenner den grusomme væsken igjen. Den renner nedover hodet og ansiktet og etser bort nesen og det venstre øret.

Patricia Lefranc roper om hjelp. Når den kommer skriker hun :- Det var Richard Remes, det var Richard Remes, før hun besvimer. Hun er sikker på at hun skal dø.

90 operasjoner

I lang tid ligger hun i koma og gjennomgår flere operasjoner. Når hun våkner får hun se seg i speilet for første gang. Det var et sjokk:

– Jeg så på meg selv, og måtte kjenne etter for å forstå at den jeg så i speilbildet var meg. Da begynner du å skrike. Jeg ble sint på legene fordi de hadde latt meg leve, og jeg tenkte: Et monster er født, forteller Patricia Lefranc.

Rundt 90 operasjoner har hun vært igjennom. Både nesen og det ene øret er erstattet med proteser:

– I dag er jeg i live. Jeg kan spise, snakke og gå, men jeg er ikke kvinne. Alt er over. Jeg må skjule armene og bena når jeg kler meg for ikke å sjokkere folk, jeg får ikke lov til å sminke meg lenger og jeg gjemmer meg hele tiden, forteller Lefranc.

Har gitt ut bok

Bokomslag

Patricia Lefranc har gitt ut bolen «Vitriolée!», ført i penn av henne og Sébastien Yernaux.

Foto: Faksimile

Nå har hun gitt ut bok om det umenneskelige angrepet; «Vitriolée!» «Syreangrepet!», ført i penn av henne og Sébastien Yernaux.

Å skrive boka har vært terapi, men også viktig for å rette fokus mot kvinner som blir utsatt for vold:

– Noe av det verste var at jeg ble et eksempel på hva som skjer når kvinner forsøker å forlate en mann. Men nå har jeg dedikert denne boka til alle de kvinnene, sier Patricia Lefranc.

Overgrep utbredt i Europa

Ifølge en omfattende undersøkelse i de 28 EU-landene så har så mange som hver tredje kvinne blitt utsatt for fysisk eller seksuell vold en eller flere ganger etter at de fylte 15 år.

Åtte prosent har opplevd overgrep det siste året:

– Jeg forsto først da jeg gikk i terapi etter angrepet at mannen som gjorde dette mot meg var en stor manipulator, sier Lefranc.

Hun mener rettsvesenet ikke tar vold mot kvinner på alvor, og sier det var grunnet gode advokater at gjerningsmannen ble stilt til ansvar for drapsforsøk og ikke legemsbeskadigelse:

– Han ble dømt til 30 års fengsel, sier Lefranc: – En annen kvinne som ble kvestet her i Belgia vet at mannen som ødela hennes liv slipper ut i år etter få år i fengsel. Men mine advokater klarte å overbevise domstolen om at Remes forsøkte å drepe meg, sier Lefranc. Til sammen fire kvinner i Belgia har blitt utsatt for syreangrep.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bevismateriale

Deler av bevismaterialet som ble lagt frem i rettssaken mot Richard Remes, inkludert en flaske med syre og et bilde av Patricia Lefranc før angrepet.

Foto: Yves Herman / Reuters

Som å kjøpe en revolver

Under rettssaken for to år siden ble det kjent at Remes hadde lastet ned bilder av syreofre i Pakistan, og at han hadde surfet på mange sider får å få informasjon. Hvor han hadde kjøpt syren tok det lang tid å kartlegge. Derfor kjemper Lefranc for å bedre sporbarheten:

– Jeg sammenligner det å kjøpe syre med å kjøpe en revolver. Man må regulere markedet, sier hun. Under rettssaken ble også etterforskningen av barnedødsfallet åpnet igjen.

Patricia Lefranc (t.h.) med datteren Marie.

Patricia Lefranc (t.h.) med datteren Marie.

Foto: OLIVIER VIN / AFP

For Patricia Lefranc har det blitt en kampsak å få strammet inn loven for sporbarhet. Senest for tre uker siden ble en 21 år gammel spansk kvinne angrepet med syre, og det er også tre andre tilfeller i Belgia.-

Nå lever hun videre for de tre barna hun har fra et tidligere forhold. De har taklet hennes ødelagte utseende ulikt. Sønnen på 15 synes det er greit å gå ute med moren, mens en tenåringsdatter synes det har vært vanskelig. En voksen datter har vært god støtte. Også venner er der for henne.

Kan slippe ut om åtte år

Mens jeg er på besøk ringer en av dem på døra. Patricia Lefranc halter litt når hun går for å åpne dem.

Alle bevegelser er stive. Huden er ikke så elastisk som før. De to kvinnene går ut i hagen og setter seg: – Dramaet gjorde vennskapet enda sterkere, sier Jöelle, som ikke vil oppgi etternavnet sitt:

– Da jeg ble kjent med henne noen måneder før angrepet var hun nær, hadde lun humor og var direkte. Det er kvaliteter jeg setter stor pris på. Men hun var også trist fordi hun ikke klarte å komme vekk fra ham.

Da hun endelig tok det steget var jeg så glad på hennes vegne. Hun har et mot jeg beundrer, sier venninnen.

– Men tenker du noen ganger på hvordan hun var og hvordan hun er nå? spør jeg.

– Nei. For meg er Patricia bare Patricia. Det er ingen før og etter. Det er klart at hun ser annerledes ut, men for meg endrer ikke det noen ting, sier hun og smiler.

Patricia Lefrancs gjerningsmann sitter fengslet, men likevel lever hun på hemmelig adresse. Og hun frykter for fremtiden:

– Han kan slippe ut allerede etter å ha sonet en tredel av straffen. Det vil si i 2022. Hvis du har forsøkt å drepe en kvinne og har mislyktes så vil du fullføre jobben. Under rettssaken sa han ikke engang unnskylding for det han hadde gjort, ikke engang til mine barn, sier hun.

Det var ikke han som fikk den strengeste straffen, mener hun: – I 2022 kan han bli løslatt. Det er urettferdig, for min smerte og blikket til andre folk hvordan jeg ser meg selv; jeg har fått livstids dom.

SISTE NYTT

Siste nytt