Fem spørsmål og svar om lederdramaet i Kongressen

Det republikanske partiets favoritt til ledervervet, Kevin McCarthy, tapte tirsdag tre stemmerunder. Onsdag fulgte tre nye runder med tre nye tap, torsdag ble det fem.

Til tross for motstand fra sine mest konservative og høyreradikale partifeller, har han lovet å ikke gi seg.

Vi har spurt to USA-eksperter: Sofie Høgestøl og Hilde Eliassen Restad, om dramaet som utspiller seg.

Hvor viktig er dette ledervervet?

Lederen av Representantenes hus i Kongressen, eller «Speaker of the House» som det kalles i USA, er den tredje viktigste politiske posisjonen etter presidenten og visepresidenten.

Hvis både presidenten og visepresidenten skulle dø, trekke seg eller bli avsatt, er det leder av Representantenes hus som tar over ledelsen av landet.

Det første de nye representantene må gjøre etter et valg, er å velge en ny leder som skal ta de andre i ed. Partiet som har flertall, får også alle komitéleder-vervene, noe som igjen gir dem makt til å bestemme agendaen.

Ved mellomvalget i november fikk Republikanerne flertall i Representantenes hus og overtar nå makten der, mens Demokratene klarte å beholde flertallet i Senatet.

Hilde Eliassen Restad er USA-kjenner og førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole.

– Dette er veldig viktig, fordi før de får valgt en leder så blir ingenting gjort. De får ikke tatt nye representanter i ed, og de kommer ikke i gang med arbeidet som gjøres.

– Lederen har kontroll på komitésammensetning og på hvilke lovforslag som skal gjennomgås og eventuelt stemmes over. Vedkommende er også leder for det partiet som har flertallet.

– Så det er to viktige roller, sier Eliassen Restad.

Hvor uvanlig var det som hendte i går?

Representantenes hus har valgt leder 127 ganger siden 1789. Bare 14 ganger tidligere har det vært nødvendig med flere avstemninger.

For å bli valgt til leder trenger en kandidat støtte fra mer enn halvparten av de 435 representantene. Det betyr støtte fra minst 218 hvis alle er til stede.

Demokratenes lederkandidat Hakeem Jeffries har fått 212 stemmer, altså støtte fra alle sine i alle avstemningsrundene. Den siste av Demokratenes av 213 plasser er for tiden ubesatt på grunn av dødsfall.

Kevin McCarthy, som var Republikanernes mindretallsleder frem til nyttår, fikk i de 11 rundene henholdsvis 203, 202 og 201 stemmer av 222. I løpet av de fem neste endte

Altså ikke mange nok.

– De siste 100 årene har partiet som har fått flertall klart å sette seg ned og finne frem til én kandidat. Så de siste 100 årene har dette bare vært en seremoniell ting, forklarer Sofie Høgestøl, som er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Vanligvis vil nemlig kandidaten fra partiet med flertall ha sikret seg alle stemmene de trenger på forhånd, ifølge Hilde Eliassen Restad.

– Demokratenes nå avgåtte leder Nancy Pelosi var berømt for at hun aldri la opp til en avstemning over noe hun ikke visste om hun hadde nok stemmer til å vinne, uansett hva det handlet om.

– McCarthy sin utfordring er at siden mellomvalget i 2010, så har det vært en økende andel veldig ekstreme republikanere som har blitt valgt inn i Kongressen. Disse holder på en måte kortene nå, fordi flertallet til Republikanerne er så knapt at mange av disse radikale republikanerne får vetomakt.

– Så Kevin McCarthy må få deres stemme for å vinne. Men det er ikke sikkert at de forhandler i god tro, sier Eliassen Restad.

Hva er det som skjer i det Republikanske partiet?

Striden mellom moderate og radikale republikanere har pågått siden Barack Obamas tid i presidentvervet, ifølge Eliassen Restad.

Gruppen kaller seg for the Freedom Caucus, eller «Frihetsmøtet».

De uttrykte sterk misnøye med den republikanske ledelsen, og ville ikke at Republikanerne i Kongressen skulle samarbeide med den daværende demokratiske administrasjonen.

Den gangen endte det med at lederen for Representantenes hus, John Boehner, måtte gå av. Hans etterfølger, Paul Ryan, valgte å gå ut av den nasjonale politikken etter å ha bakset med de samme problemene.

– Det er en borgerkrig innad i Det republikanske partiet, sier Eliassen Restad.

– Det kommer absolutt ikke til å roe seg. Jeg sa før mellomvalget at for Biden-administrasjonen og Demokratene kunne det være en fordel hvis Republikanerne vant Representantenes hus, fordi de ikke kommer til å klare å styre det på noen god måte.

– Da kan Biden og Demokratene peke på dem og si: «Se på kaoset! Stem på oss i 2024.»

Om de radikale republikanerne ønsker å stemme frem en alternativ kandidat eller bare ydmyke McCarthy, er Eliassen Restad usikker på. Hun mener deres mål ikke er at McCarthy skal endre sin politikk, men heller offentlig ydmykelse.

– McCarthy har gitt disse radikale republikanerne alt de vil ha. Derfor er det jo naturlig å anta at de egentlig ikke er så opptatt av disse forhandlingene. Det handler mer, kanskje, om å ydmyke det republikanske lederskapet.

– Hvis McCarthy trer til side, kan det selvfølgelig være noen andre som får det til. Da blir det mindre prestisje for de radikale republikanerne.

Hva står på spill for Kongressen og USA?

Flertallet i Kongressen kan være i spill, forklarer Sofie Høgestøl.

– På ett vis er dette spennende for Demokratene. Hvis de klarer å få over fire-fem av republikanere på sin side, kan de få flertall i saker. På den andre siden, må president Joe Biden regjere med disse folkene. Han er avhengig av at det er et flertall i Kongressen som kan blant annet kan vedta et budsjett. Det er viktig for landet.

– Så selv om Biden-administrasjonen lo litt, er dette også blodig alvor. For det koker ned til om USA har et fungerende statsstyre de neste to årene, forklarer juristen Høgestøl.

I sitt eget parti har McCarthy bare råd til å miste fire støttespillere, sier Høgestøl videre og peker på det samme som Eliassen Restad.

– Han brukte julen på å love bort mye til utbryterne. Han lovet å imøtekomme dem på regelendringer, han gjorde politiske innrømmelser, han kom med lovnadene i håp om at de støttet ham.

– Det har ikke fungert. Spørsmålet nå er om han har noe mer å gi når han har gitt nesten alt? sier Sofie Høgestøl.

Hva kommer til å skje i Representantenes hus?

I korte trekk, er det ingen som vet sikkert hva som nå kommer til å skje.

Representantenes hus har ingen verktøy for å løse denne situasjonen enn å holde nye avstemninger til noen har lykkes, ifølge de to ekspertene.

Etter de tre avstemningsrundene på tirsdag, ble det tatt en pause. Uten at det hjalp noe særlig. Avstemningsrundene onsdag og deretter torsdag endte med det samme. Nå er det en ny pause til fredag, for at ulike grupperinger i partiet skal få snakke sammen.

Det store spørsmålet er om Republikanerne i løpet av «pausen» får samlet seg.

Flere av McCarthy-motstanderne tilhører den Trump-lojale fløyen i Det republikanske partiet. Få timer før avstemningen onsdag, kom tidligere president Donald Trump på banen og oppfordret dem til å stille seg bak McCarthy.

– Det som skjer, er et høypolitisk drama. Men det er også en følelse av at ingen har kontroll. Her har de republikanske lederne mistet totalt regi. Hva som skjer nå, er det ingen som vet.

– Jeg tror det store spørsmålet er: har Kevin McCarthy greid å få kustus på partiet sitt? Har han greid å få dem i rekke, eller har han mistet kontrollen totalt sånn at noe helt annet kan skje, sier Sofie Høgestøl.

Hilde Eliassen Restad mener at veien videre i stor grad kommer an på Kevin McCarthys stolthet og personlige ambisjon.

– Jeg vil tro at McCarthy sin strategi er å bare kjøre disse avstemningene igjen og igjen til noen gir opp og han får flertall.

– Hvis det er nye avstemninger og han heller ikke vinner dem, så kan man jo lure på hvor mange ganger han ønsker å se ut som en taper, sier Eliassen Restad.

Følg utviklingen i NRKs Nyheter: