Hopp til innhold

Fem spørsmål etter dødsbrannen i Portugal

Sorg og sinne preger Portugal etter endelig å ha slukket landets verste skogbrann i nyere tid. Nå reises tvil om flere liv kunne ha blitt spart, og påstander om at brannen ble påsatt.

Skogbrann i Portugal nær Bouca
Foto: RAFAEL MARCHANTE / Reuters

Sorg og sinne preger Portugal etter branntragedien som krevde 64 menneskeliv og skadet 254 personer.

Mange stiller spørsmål ved hvordan så mange kunne omkomme i en skogbrann.

1. Hvordan startet brannen?

Ifølge politiet startet skogbrannen på grunn av tordenvær. De viste til et tre som var truffet av lynet.

Men lederen for brannkonstablenes fagforbund, Jaime Marta Soares, sår tvil om politiets teori.

Ifølge ham var brannen påsatt av mennesker, og at brannen startet allerede to timer før uværet kom lørdag:

– Inntil det motsatte er bevist, tror jeg at en kriminell handling var brannårsaken, sier Soares.

Flammer i skogbrannen i Portugal i Mega Fundeira

Flammene fikk godt feste i furu- og eukalyptusskogene midt i Portugal.

Foto: MIGUEL RIOPA / AFP

2. Hvorfor ble brannen så kraftig?

  • Usedvanlig høye temperaturer, opp mot 40 grader, og kraftig vind gjorde sitt til at brannen spredte seg raskt.

Ifølge myndighetene skal vinden ha spredt «ildkuler» over store avstander.

Vitner har ifølge avisa Público beskrevet en «tornado av ildkuler i en forbløffende hastighet».

Ifølge Portugals meteorologiske institutt var situasjonen «komplisert og eksepsjonell» på grunn av den sterke vinden og så intens brann.

– Trærne står tett med en mengde små landsbyer over et stort område. På grunn av kraftig vind greide flammene å krysse store veier. Brannen begynte å spise alt. Hus, biler, alt ... Det er en katastrofe.

Vedlikeholdssjef i vannforsyningen, Antonio Jose Alçada til NRK

Vedlikeholdssjef hos vannforsyningen, Antonio Jose Alçada, uttalte til NRK at de unormalt høye temperaturene gjorde området til en knusktørr «ørken med trær.»

  • Eukalyptustrærne i området bidro også til godt brennbart materiale.

Den lettantennelige tresorten ble innført til Europa på 1700-tallet, og ble brukt som trevirke til papirindustrien. De importerte trærne suger også opp mye grunnvann, og ødelgger for lokalt plante- og dyreliv.

Eukalypturtrærne dekker nå store deler av midtre og nordlige deler av Portugal.

Mange skogseiendommer på private hender og manglende skogpleie er et vesentlig problem i Portugal, skriver BBC.

Skogområder som overlates til seg selv, skaper tilgang til mye brennbart materiale når det først brenner.

3. Hvordan døde ofrene?

Med høy konsentrasjon av karbonmonoksid og kullos i brannrøyken, har trolig mange av ofrene besvimt, og ikke hatt mulighet til å komme seg unna.

Brannekspert Paulo Fernandes sier til avisa Correio da manhã at han tror ofrene døde som følge av å ha pustet inn giftig røyk før flammene tok dem.

Brannrøyk i Figueiro dos Vinhos Portugal
Foto: PATRICIA DE MELO MOREIRA / AFP

4. Hvorfor ble ikke «dødens vei» stengt av politiet?

47 personer omkom da de forsøkte å flykte fra flammene. Mange av dem døde inne i bilene sine.

Ifølge avisa Correio da Manhã hadde brannen på riksvei 236-1, som senere fikk kallenavnet «dødens vei», temperatur på opp mot 600 grader celsius.

Et titalls nedbrente biler ble funnet på en strekning på kun 100 meter. Trolig forårsaket brannen også at motoren på bilene sluttet å fungere.

Kritikere mener riksvei 236–1 burde ha blitt stengt av politiet. Politiet har svart at de ikke var klar over at veien var en risiko da tragedien utspilte seg.

– Brannen nådde denne veien på en fullstendig uventet og skremmende måte, forsvarte landets politisjef seg i en forklaring til regjeringa, skriver AFP.

Minst 62 ble drept i storbrannen i Portugal

5. Var beredskapen god nok?

Portugisisk presse har antydet at landets brannberedskapsplan ikke var oppdatert de fire siste åra, og at den intense varmen fra brannen kan ha ført til svikt i kommunikasjonsnettverket.

Myndighetene har innrømmet at deler av nødsambandet sviktet fordi en antenne brant.

Det er også reist spørsmål ved om for få brannkonstabler ble satt inn i de første kritiske timene.

Kritikere har pekt på at brannkonstabler tjener svært lite, og at landet burde ha bedre brannberedskap på deler av året som ikke vanligvis rammes av skogbranner.

– Det er viktig å få full klarhet i hva som skjedde, sa den portugisiske statsministeren Antonio Costa.

Myndighetene har satt i gang en uavhengig gransking av branntragedien, ifølge RTP.

Tykk brannrøyk i Portugal

Tykk, giftig røyk steg opp fra skogbrannen. De som ikke døde av kullosforgiftning, døde trolig fordi de besvimte før de kunne unnslippe flammene.

Foto: PATRICIA DE MELO MOREIRA / AFP

SISTE NYTT

Siste nytt