NRK Meny
Normal

Fem NRK-korrespondenter om Syria-angrepet

BEIRUT/BRUSSEL/WASHINGTON/MOSKVA/LONDON (NRK): Risikoen for en storkrig ser ut til å være unngått etter det vestlige angrepet på Syria i natt.

Missil over Damascus 14.april

En missil over Damaskus natt til 14.april.

Foto: Hassan Ammar / AP

USA

Korrespondent Tove Bjørgaas forklarer USAs posisjon etter angrepet mot Syria.

Måtte angripe: Etter President Trumps gjentatte løfter om at det ville komme raketter, hadde ikke USA så mange andre valg enn å svare militært på det kjemiske angrepet i Syria. Det nye denne gangen, sammenlignet med angrepet mot Syria for ett år siden, er at USA har angrepet mål veldig nær Damaskus og president Bashar-al-Assad.

Mission Accomplished?: "Angrepet kunne ikke ha vært mer vellykket. Mission accomplished" skriver Trump på Twitter lørdag. Fredag kveld sa han at USA er forberedt på å angripe til Assads regime ikke lenger er i stand til å produsere og bruke kjemiske våpen.

Den amerikanske forsvarsledelsen understreker imidlertid at USA ikke har planer om mer enn dette ene angrepet. Dersom oppdraget Trump mener angrepet utførte, er å fjerne alle Assads muligheter til igjen å bruke kjemiske våpen, mener mange at han tar munnen for full.

Forsvarssjef Joseph Durnford sa på en pressekonferanse lørdag at angrepet ødela mye av det syriske regimets utstyr og materiell som brukes til å produsere kjemiske våpen. Men her i USA mener mange eksperter og politikere at Assad må fjernes før det virkelig kan bli en endring i Syria som fortjener beskrivelsen "Mission accomplished-"

Ønsker ikke konfrontasjon: Selv om Det hvite hus tidligere i uka sa at USA er forberedt også på en direkte konfrontasjon med Russland i Syria dersom det er nødvendig, virker det som amerikanerne har gjort det de har kunnet for å unngå det med angrepet i natt. Russerne ble også varslet på samme måte som før angrepet i Syria i fjor.

Storbritannia

NRKs London-korrespondent Øyvind Nyborg om Storbritannias deltakelse i Syria-angrepet.

Militært innsats: Fire Tornado GR4-fly med storm shadows raketter under vingene tok av fra RAF-basen på Kypros i natt og bombet et lager for kjemiske våpen, deriblant saringass, 2,5 mil fra Homs.

Første gang på sju år: Det er første gang som statsminister at Theresa May beordrer et militært angrep mot et annet land. Ikke siden bombingen av Libya i 2011 har Storbritannia engasjert seg i bombeangrep utenlands. May sier Storbritannia ikke kan godta nerveangrep verken i Syria eller på britisk jord.

Regjeringen handlet alene: Denne gangen skjer det også uten at den britiske statsministeren spør Underhuset om råd, noe det har vært tradisjon for i Storbritannia.

Vil ikke eskalere konflikten med Russland: Mays krigskabinett har måttet ta hensyn til hvor mye de vil eskalere konflikten Syrias allierte Russland. Forholdet er iskaldt etter nervegiftangrepet i Salisbury, som britene hevder Kreml står bak.

Støtter USA-alliansen: Storbritannia stod fra før i diplomatisk takknemlighetsgjeld til USA og Frankrike. Begge land var med å kaste ut russiske diplomater etter nervegiftangrepet i Salisbury.

Frankrike

NRKs korrespondent Philip Lote om europeiske reaksjoner på USA, Storbritannia og Frankrikes angrep mot syriske mål

Rød linje: Frankrikes president hadde i likhet med Trump gått langt i forplikte seg til å stille Assad militært ansvarlig for de mener er regimets bruk av kjemiske våpen. Da Emmanuel Macron tiltrådte i mai i fjor streket Frankrike opp noen røde linjer president Assad ble advart mot å trå over.

– Har bevis: I et lengre intervju med fjernsynskanalen TF1 på torsdag sa Emmanuel Macron at Frankrike hadde bevis for kjemiske våpen hadde blitt brukt i angrepet på Douma. I sine uttalelse i dag sier presidenten at angrepet var nødvendig for hindre en trivialisering i bruken av kjemiske våpen. Kjemiske våpen utgjør en umiddelbar fare for det syriske folket og for vår felles sikkerhet heter det.

Ønsker ingen opptrapping: Samtidig er det helt klart at Frankrike ikke ønsker en opptrapping av konflikten. Det kan virke som om Frankrike i liket med den britiske statsministeren Theresa May og USAs forsvarsminister har argumentert for kraftige, men avgrensede og målrettede angrep. Andre i Trumps administrasjon har argumentert for et mer omfattende angrep. Frankrikes politikk ligger fast. De vil bekjempe IS. Dernest få til fremforhandlet slutt på borgerkrigen i Syria

Nato støtter angrepet: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg gir uforbeholden støtte til det koordinert angrepet som de tre Nato-landene gjennomførte i natt. Stoltenberg sier angrepet vil redusere det syriske regimets evne til å angripe sitt eget folk med kjemiske våpen. For Stoltenberg er det viktig å opprettholde konvensjonen som forbyr kjemiske våpen.

Midtøsten

NRKs korrespondent i Beirut om Syria-angrepet.

Assad lar seg ikke rokke: Timer etter angrepet offentliggjorde presidentpalasset i Damaskus en video av Bashar al Assad på vei til jobb: han går over et marmorgulv inn i en bygning med en koffert i hånden, under overskriften "Motstandens morsgen". Det er et slikt bilde syriske myndigheter ønsker å tegne, av en hardtarbeidende president som ikke lar seg rokke av det de kaller "amerikansk-fransk-britisk aggresjon mot Syria."

Propagandakrig: Syria-krigen er i aller høyeste grad også en propagandakrig, en krig om hvilken historie vi skal tro på. I Damaskus fortelles en historie om vestlige land som har brukt "falske påstander" om kjemiske våpen for å ramme Syria. Assad får støtte av sine allierte i regionen: Hizbollah og Iran har vært raske til å fordømme angrepet. Mens flere av hans motstandere i Midtøsten har uttrykket støtte til USA, Frankrike og Storbritannia.

Komplisert krig: Spørsmålet er hva som vil skje nå. Syria-krigen er svært kompleks, med mange ulike aktører og allianser med motstridende mål. De regionale og internasjonale konfliktskillelinjene i Syria har bare økt den siste krigen – og de økte ytterligere med nattens angrep. Historien de siste syv årene har vist at når én part trapper opp, får det – ofte uante – konsekvenser, og det kan føre til en ytterligere opptrapping fra andre parter. Og det som skjer i Syria, kan lett smitte over på andre land i regionen.

Russland

NRKs korrespondent om russiske reaksjoner på Syria-angrepet.

Russisk lettelse: Russiske myndigheter er trolig lettet over at det amerikanskledede angrepet tross alt ble relativt begrenset og at det så langt ikke har ført til noen direkte konfrontasjon med russiske styrker i Syria. Det russiske forsvaret sier det kan komme til å levere flere moderne anti-luftskytsbatterier til Syria som et resultat av nattens angrep. Ellers er det lite som tyder på at Russland kommer til å forta seg dramatiske ting som ytterligere kan forverre det allerede fra før dårlige forholdet til Vesten.

Syria-krigen koster: Den russiske presidenten Vladimir Putin erklærte under sitt første besøk i Syria i desember 2017, at den russiske innsatsen i landet nå skulle trappes ned. Siden den gangen har de russiske styrkene lidd store tap, og det er lite som tyder på at Russland med det første kommer til å trekke seg ut av det krigsherjede landet. Men Syria-engasjementet begynner nå å bli kostbart for en allerede fra før hardt presset russisk økonomi, selv om det russiske forsvaret sier de har hatt stor nytte av de erfaringene de har høstet i de 2 1/2 årene de aktivt har vært engasjert i konflikten.

Tøff ordkrig: Innad i Russland er det også strid om det er riktig å prioritere militær innsats i et land langt borte når landet samtidig sliter økonomisk. Det pågår en kamp mellom de mer aggressive kreftene som ser på Vesten som en militær trussel mot Russland, og dem som mener det nå er på tide å roe ned retorikken og heller konsentrere seg om grunnleggende problemer i det russiske samfunnet, som korrupsjon og lav innovasjon og nytenkning.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt