Hopp til innhold
Urix forklarer

Fem grunner til at Jared Kushner kan mislykkes

Trumps svigersønn besøker Israel og Palestina for å forsøke å skape fred. Her er fem grunner til at det er vanskelig – og én som gjør det lettere.

USA-TRUMP/RUSSIA-KUSHNER

PÅ FREDSREISE: Jared Kushner er igjen i Midtøsten. Men målet for reisen er vanskelig å nå.

Foto: Carlos Barria / Reuters

Donald Trumps svigersønn og rådgiver Jared Kushner lander onsdag i Midtøsten for å fortsette arbeidet for en fredsavtale mellom Israel og Palestina.

Trump har kalt en avtale mellom israelere og palestineren «den ultimate avtalen».

Men kan Trump og Kushner virkelig bidra til fred i en av verdens mest fastlåste konflikter? Her er fem grunner til at det er vanskelig:

Partene står langt fra hverandre

Kushner skal onsdag holde møter med Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Jerusalem og Palestinas president Mahmoud Abbas i Ramallah. Trumps spesialutsending Jason Greenblatt – som denne uken har hatt forberedende møter med rådgivere fra begge sider – er også med.

Det er ventet at de skal snakke om noen av de sentrale sakene i konflikten – grenser, palestinske flyktninger, statusen til Jerusalem, sikkerhet og bosettinger – for å kartlegge ulikhetene mellom partene.

Hvis han ennå ikke er klar over det, vil Kushner i løpet av dagen få et bilde av hvor langt partene står fra hverandre: Ikke bare snakker de ulike språk; de er ikke engang enige om hva det er viktig å snakke om. Et eksempel: Mens palestinerne ser bosettinger som den største hindringen for fredsprosessen, ser israelere på sikkerhet som det viktigste å ivareta.

Hverken Kushner eller Trump blir regnet som upartiske

På israelsk side blir Kushner varmt mottatt i dag. I likhet med sin svigerfar, blir han regnet som en god venn av den israelske regjeringen.

ISRAEL-US-DIPLOMACY-TRUMP

I ISRAEL: Trump blir regnet som en god venn av den israelske regjeringen. Her under sitt besøk i Jerusalem i mai.

Foto: MENAHEM KAHANA / AFP

På palestinsk side er oppfatningen av Kushner en annen: Kushner er jødisk, men det urovekkende for mange palestinere er at han blir regnet som en altfor god venn av den israelske regjeringen. De ser blant annet på hans familiehistorie: Kushner-familien har gitt penger til bosettingen Bet El på den okkuperte Vestbredden. Slike bosettinger regnes som ulovlige av FN og anses av palestinere og store deler av verdenssamfunnet som den største hindringen for fredsprosessen. At Kushner-familien støtter en bosetting, blir tolket som et tegn på at Kushner på ingen måte er en uavhengig tredjepart som ønsker å jobbe også for palestinernes interesser.

Trump selv har også uttrykket støtte til bosettinger – dog er denne tonet noe ned de siste månedene. Han har også sagt at han vil flytte USAs ambassade til Jerusalem – selv om planene later til å ha blitt satt på vent. Kanskje enda viktigere: Under sitt besøk til Jerusalem og Betlehem i mai, ga Trump ikke offentlig uttrykk for støtte til en egen palestinsk stat. Han nevnte ikke tostatsløsningen med ett ord.

Det gikk heller ikke ubemerket hen blant palestinere at Trump tilbrakte knappe to timer på palestinsk side under besøket, og over et døgn på israelsk side.

En vag president med motstridende meldinger

Da Trump besøkte Jerusalem og Betlehem i mai, kom han med en personlig oppfordring til begge parter om å finne en fredelig løsning.

Han sa at både Abbas og Netanyahu var klare for samtaler, men han hadde ingen konkrete forslag om hvordan prosessen kan drives fremover. Han unngikk å snakke om kontroversielle temaer og ordla seg generelt i vage ordelag.

Kanskje aller viktigst: Han ga ikke støtte til tostatsløsningen, som har vært den amerikanske utenrikspolitiske linjen de siste to tiårene.

Trump Body Language Donald Trump, Mahmoud Abbas

FIKK IKKE STØTTE: Trump med Abbas i Betlehem i mai. Palestinere ønsket at den amerikanske presidenten offentlig skulle støtte tostatsløsningen; det gjorde han ikke.

Foto: Evan Vucci / AP

Det fikk tilhengere av tostatsløsningen på begge sider til å spørre seg: Hvilken fred ser Trump egentlig for seg?

Svaret er at ingen vet. Det er heller ikke lett å tolke ut fra presidentens tidligere uttalelser: Støtter han bosettinger eller ikke? Vil han presse på for en tostatsløsning eller ikke? Vil han flytte ambassaden til Jerusalem eller ikke? De motstridende meldingene fra Det hvite hus er mange.

Ingen har klart det tidligere

Mange har forsøkt, men ingen amerikansk president har klart å skape fred mellom israelere og palestinere.

Helt i begynnelsen av sin presidentperiode sa Trump at en avtale «kanskje ikke er så vanskelig å få til som mange tror.» Men etter hans besøk til Jerusalem og Betlehem, lot det til at kompleksiteten i konflikten var sunket inn, og han sa han «hadde hørt at det var den vanskeligste avtalen av alle.»

Så har Trump en større sjanse til å lykkes enn tidligere amerikanske presidenter, mer erfarne statsmenn?

USAs president Donald Trump ber Israels statsminister Benjamin Netanyahu «holde igjen litt» i byggingen i bosetningene på den okkuperte Vestbredden.

Her er det i hovedsak to skoler. Den ene sier at Trump-administrasjonen er en for god venn av den israelske regjeringen til å legge tilstrekkelig press på Netanyahu for å inngå kompromissene som kreves i enhver fredsprosess.

Den andre skolen sier at nettopp fordi Trump er en så god venn av Netanyahu, står han sterkere når han skal legge press. En av disse er Israels finansminister Moshe Kahlon, som sier regjeringen opplever økt press for å få til en avtale.

– Noe har skjedd. Den amerikanske regjeringen tror de kan få til en avtale, kanskje fordi det gode forholdet til den israelske regjeringen gir Trump mer innflytelse enn det som var mulig under Obama, sa han i går, ifølge Haaretz.

Hvis Trump skulle lykkes med å få partene til å snakke, kan han imidlertid komme til å få erfare det mang en president før ham har erfart: Det å få partene til å sitte rundt bordet, er ikke det samme som en reell fredsprosess.

Forholdene på bakken er langt fra ideelle

Det har ikke vært direkte samtaler mellom israelske eller palestinske ledere siden 2014.

Begge parter møter motstand internt: Netanyahu av medlemmer til høyre for ham i sin egen koalisjonsregjering, som har truet med å trekke seg hvis en palestinsk stat skulle bli aktuelt. Abbas av den eskalerende konflikten mellom Fatah og Hamas.

På begge sider stilles det spørsmål ved hvorvidt den andre siden virkelig er interessert i fred. Et eksempel: I går, dagen før Kushner kommer for samtaler, startet den israelske regjeringen arbeidet for den første nye myndighets-godkjente bosettingen på okkuperte Vestbredden på 25 år.

PALESTINIAN-ISRAEL-CONFLICT-SETTLER

SKAPER SPLID: Tirsdag startet arbeidet med den nye bosettingen Amichai på okkuperte Vestbredden. Netanyahu skryter av det, mens Abbas kaller det en «alvorlig eskalering».

Foto: MENAHEM KAHANA / AFP

Den nye bosettingen Amichai skal huse bosetterne som ble evakuert fra bosettingen Amona tidligere i år. Netanyahu skrøt av det på Twitter: «Etter dusinvis av år, har jeg privilegiet å være statsministeren som bygger en ny bosetting i Judaea og Samaria.»

En talsmann for Mahmoud Abbas kalte det en «alvorlig eskalering.»

Men: Trump starter tidlig, og det er vanskelig å si nei til ham

Trump tar fatt på oppgaven tidlig i sin presidentperiode og til tross for problemene på hjemmebane: nå er trolig tiden der han kan ha aller mest innflytelse.

At han sender Kushner til regionen bare en måned etter at han selv besøkte Jerusalem og Betlehem, gir en indikasjon til begge parter om at han er seriøs når han snakker om å få til en avtale.

Dan Shapiro, amerikansk ambassadør til Israel under president Obama, mener forholdene ligger til rette:

– Det er veldig vanskelig for noen part i regionen, etter de tidlige positive interaksjonene, å si nei til ham. Han har påbegynt vennlige relasjoner, og hver side ønsker å gjøre mer for gjøre de positive relasjonene med ham dypere, sier han, ifølge Times of Israel.

At Kushner kommer, legger mer press på partene, tror Shapiro.

– Det sier til hver part: våg å si nei. Og jeg gjetter at de ikke gjør det.

SISTE NYTT

Siste nytt