NRK Meny
Urix forklarer

Fem grunner til at IS langt fra er bekjempet

IS har mistet over 60 prosent av landområdene de kontrollerte i Syria og Irak. Men styrkene som kjemper mot dem, kan ikke ta seieren på forskudd.

IS flagg

En IS-kriger poserer med flagget i Raqqa i 2014. Nå er de drevet ut av 80 prosent av sin selverklærte hovedstad, ifølge styrkene som kjemper mot dem. Men de utgjør ennå en trussel.

Foto: STRINGER / Reuters

Mosul, Tal Afar, Deir ez Zour, Raqqa. Listen over byer i Irak og Syria som den såkalte Islamske staten (IS) har mistet eller er i ferd med å miste, blir stadig lengre.

Den siste tiden har ekstremistgruppen lidd betydelige tap, på flere fronter:

  • Deir ez Zour i Syria: Syriske styrker støttet av Russland har kjempet for å gjenerobre Deir ez Zour, en by i det østlige Syria der 10.000 syriske soldater og flere titusen sivile har vært beleiret av IS de siste tre årene. Den syriske hæren rykket raskt gjennom 200 kilometer med ørken og brøt beleiringen tidligere denne måneden.
  • Raqqa i Syria: Den amerikanskstøttede militsen Syriske demokratiske styrker (SDF), som siden juni har kjempet om kontroll i IS' selverklærte hovedstad Raqqa, sier de nå har tatt kontroll over 80 prosent av byen. «Vi er i siste fase, og vil seire for folket i Raqqa innen uker,» sa talskvinne Jihan Sheikh Ahmed til nyhetsbyrået AFP nylig.
  • Tal Afar i Irak: Etter at IS var drevet ut av Mosul i sommer, rettet irakske styrker fokuset mot byen Tal Afar vest for Mosul. De forberedte seg på en langvarig kamp, men IS ble drevet ut av Tal Afar på under en uke.
MIDEAST-CRISIS/SYRIA-RAQQA

En militssoldat tar selfie i den gjenerobrede delen av Raqqa.

Foto: RODI SAID / Reuters

Alt i alt har IS mistet mer enn 60 prosent av territoriet de kontrollerte i januar 2015, ifølge en rapport fra IHS Conflict Monitor. Tilbakegangen har vart en god stund: Bare i april i år var antall mennesker som bodde under IS-kontroll redusert med 56 prosent i Syria og 83 prosent i Irak, sammenlignet med høsten 2014.

Likevel er det mange grunner til at den store gruppen aktører som kjemper mot IS, ikke kan ta seieren på forskudd. Her er fem av dem:

IS er ennå en maktfaktor på bakken

IS er i høyeste grad ennå en betydelig aktør på bakken. I Irak kontrollerer de byen Hawijja og småbyer rundt, samt områder nord for Bagdad og nær grensen til Syria. De har også vist at de er i stand til å utfordre irakske styrker i områder de er blitt drevet ut av. I går angrep de eksempelvis irakske styrker i Ramadi, en by de ble drevet ut av i 2015, og drepte minst syv personer.

IRAQ-CONFLICT

Irakske soldater patruljerer Ramadi etter et IS-angrep i går. Byen ble gjenerobret i 2015, men gårsdagens angrep var blant de største siden IS ble drevet ut.

Foto: MOADH AL-DULAIMI / AFP

I Syria er de ennå igjen i deler av Raqqa og i større områder i den oljerike Deir ez Zour-provinsen, blant annet. Deres såkalte kalifat strekker seg ennå over Sykes-Picot-linjen som skiller Syria og Irak.

IS kan komme til å endre karakter og fokus

IS har vist en betydelig evne til å endre seg i takt med realitetene på bakken. Fra en opprørsgruppe med terror som virkemiddel etter den amerikanske invasjonen i Irak i 2003, via en opprørsgruppe som utnyttet den syriske borgerkrigen, til en selverklært stat – endringene både i oppførsel, propaganda, og virkemidler har endret seg.

Det kan skje igjen, etter hvert som de blir drevet tilbake. Analytikere påpeker at etter hvert som IS mister sin selverklærte stat, kan de komme til å operere mer som de gjorde som al Qaidas gren i Irak på 2000-tallet, samt fokusere mer på angrep i Vesten. I IS' egen kommunikasjon ser man allerede tegn til at det skjer.

Nick Rasmussen, direktør for National Counterterrorism Center i USA, sier at IS sin evne til å slå til globalt ikke er svekket selv om gruppen er presset tilbake i Midtøsten.

– Det er ikke en direkte sammenheng mellom IS' posisjoner på slagmarken i Irak og Syria og gruppens evne til å inspirere eksterne angrep, sa Rasmussen i går.

– IS' globale evne er fremdeles i stor grad intakt.

Etter at IS drives ut, kan nye konflikter oppstå

Både i Syria og Irak kan nye konflikter oppstå og gamle blusse opp i maktvakuumet etter IS.

I Irak samarbeidet en lang rekke aktører – den irakske hæren, kurdiske peshmergastyrker, diverse sjia- og sunnimuslimske militser – om offensiven for å drive IS ut av Mosul og områdene rundt.

Tross forskjeller i etnisitet, sekt, organisering – og enda viktigere, agenda – fant de sammen i målet om å gjenerobre Iraks nest største by og omegn.

Men når slaget er over, er det lite som forener dem. Den kortvarige alliansen viser tegn til å slå sprekker, og gamle konflikter kommer til overflaten igjen.

TOPSHOT-IRAQ-CONFLICT

Irakske styrker da de gjenerobret Tal Afar.

Foto: AHMAD AL-RUBAYE / AFP

Folkeavstemningen i den kurdiske selvstyremyndigheten i Nord-Irak er et eksempel. Kurdiske myndigheter mener at nå som IS er drevet tilbake, er fokuset kurdisk selvstyre. Kurdiske styrker tok kontroll over flere omstridte områder da de drev IS ut – områder som både kurderne og myndighetene i Bagdad krever, men som Bagdad styrte inntil 2014.

I mellomtiden nekter Bagdad både kurdernes styre i disse områdene spesielt og resultatet av folkeavstemningen generelt (et overveldende flertall for uavhengighet). Konflikten risikerer å eskalere, samt å spre seg til nabolandene.

I Syria kjemper også en rekke aktører med helt ulike – og til dels motstridende – agendaer mot IS: amerikanerne, den amerikanskstøttede kurdisk-dominerte militsen SDF, syriske regjeringsstyrker og russerne og iranerne, for å nevne noen.

Etter hvert som IS drives tilbake, ser man økende tegn til en maktkamp mellom disse aktørene om å vinne mest mulig innflytelse i nordlige og østlige deler av Syria.

Det er risikabelt nok i seg selv, men IS har vist at de både i Irak og Syria klarer å utnytte maktvakuum og maktkamper til sin fordel.

De politiske krisene i Syria og Irak er ikke løst

IS utnyttet den politiske krisen i både Syria og Irak til å vokse seg sterke: I Syria utnyttet de opprøret mot Bashar al Assad, i Irak misnøyen med det som ble opplevd som det sekteriske styret til sentralmyndighetene i Bagdad.

I begge land sørget disse faktorene for en jevn strøm av nye rekrutter, og dessuten noe støtte i lokale befolkninger i områdene de tok kontroll over. At IS såpass lett kunne ta kontroll over Mosul, Iraks nest største by, i 2014 skyldes for eksempel ikke bare at den irakske hæren flyktet i frykt, men også at en del av de sunnimuslimske innbyggerne der opplevde seg trakassert og diskriminert av den sjiamuslimske regjeringen i Bagdad.

Små endringer er skjedd i regjeringen i Irak siden den gang, men ellers er disse ytre faktorene fortsatt i høy grad til stede, i begge land. IS er på mange måter et politisk og ideologisk problem, som også krever en politisk og ideologisk løsning, men fokuset har hele tiden vært på å bekjempe gruppen militært.

Nye overgrep kan føre til mer misnøye

I kampen mot IS har det også skjedd overgrep utført av gruppene som kjempet mot IS og deres internasjonale støttespillere: Luftangrep har eksempelvis tatt livet av tusenvis av sivile i Irak og Syria, og i Mosul er mennesker som ble anklaget for å være støttespillere eller medlemmer av IS blitt fengslet, torturert og drept, uten tilgang til en rettferdig rettsprosess.

På mellomlang og lang sikt kan det bidra til å forsterke allerede underliggende konflikter – og gi grobunn for mer ekstremisme.

TOPSHOT-IRAQ-CONFLICT-MOSUL

De sivile lidelsene var store under slaget om Mosul.

Foto: AHMAD AL-RUBAYE / AFP

Dessverre ser man ikke mange tegn til at dette rettes opp: FNs sikkerhetsråd ba nylig om en gransking for å samle bevis for alvorlige forbrytelser utført av IS i Irak, men mandatet ga ikke rom for gransking av forbrytelser utført av aktørene som kjemper mot IS – noe menneskerettighetsgrupper kaller en «tapt mulighet».

– Ingen benekter viktigheten av å håndtere de utbredte overgrepene utført av IS i Irak, men å ignorere overgrep utført av irakske og internasjonale styrker er ikke bare feil, det er korttenkt, sa Balkees Jarrah i Human Rights Watch i en pressemelding da resolusjonen ble vedtatt.

– Søken etter rettferd er essensielt for alle ofrene som opplevde at deres kjære ble torturert og drept, eller sine hus brent og bombet, uavhengig av hvem som er ansvarlig.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt