Felles for landene som er hardest rammet av koronautbruddet: Lav tillit til myndighetene

«Mistillit er dødelig under koronakrisen,» skriver Arne Holte i en artikkel på Psykologisk.no.

Holte er professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet.

«Det er ikke bare oljefondet som beskytter oss nå. Det er «tillitsfondet» som kommer til å redde oss,» skriver han videre.

– Jo lavere tillit, desto større spredning

Holte sier til NRK at han mener man nærmest kunne forutsi spredningen av koronaviruset ut fra nivået av tillit i et land.

– Jo lavere tillit det er i et land, desto større er koronaspredningen. I Brasil for eksempel, hvor tilliten er suverent lavest, ser man en eksplosiv spredning av koronaviruset nå, sier Holte.

Brasil registrerte over 10.500 nye koronasmittede og over 600 dødsfall på ett døgn onsdag denne uken. Det var en ny dyster døgnrekord for landet.

Ser man på andre land som har vært hardt rammet av koronautbruddet, som Italia, Spania, Storbritannia og USA, er det også der en stor andel av befolkningen har liten tillit til myndighetene.

– Det kan få den effekten at folk ikke følger de råd som helsemyndighetene gir, sier Holte.

Hundretusener bøtelagt for brudd på koronaregler

I Italia har ordførere skjelt ut innbyggere som ikke holdt seg innendørs og truet med å sende politi med flammekastere for å stoppe fester. Over 100.000 italienere er bøtelagt for å ha brutt karantenereglene.

I Spania er antallet enda høyere: I løpet av perioden hvor Spania var stengt ned, har spansk politi skrevet ut over 650.000 bøter for brudd på korona-reglene.

Også etter at landet åpnet opp igjen, og spanjolene igjen kunne bevege seg utendørs, er flere titalls tusen personer blitt bøtelagt for å ha brutt de gjeldende retningslinjene.

I Norge viser en undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning at det har vært en svært høy oppslutning om de viktigste rådene.

Ennå er det ingen som vet hvordan fasiten ser ut etter koronapandemien. De rapporterte smittetallene påvirkes av en rekke faktorer, som hvor mange som testes, befolkningstetthet og innbyggertall. Et lavt innbyggertall kan gjøre det lettere å ha kontroll på den reelle situasjonen og smittebildet.

Tillitsfaktoren fremstår likevel som tydelig.

Undersøkelse: Samsvar mellom tillit til myndighetene og i hvilken grad man følger råd

– Det er ingen tvil om at mange av de landene som er hardest rammet, har det til felles at det er lav tillit til myndighetene. Så kan det være ulike årsaker til at tilliten er lav, sier Dag Wollebæk, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

– De undersøkelsene vi har gjort, bekrefter at det er samsvar mellom en nokså sterk tillit til myndighetene, og i hvilken grad man overholder rådene.

Undersøkelsen Wollebæk har gjort sammen med andre kollegaer, er gjennomført i Norge i perioden 20. mars til 1. april.

Den viser at 89 prosent av de spurte hadde vasket hendene mer, mens 84 prosent hadde unngått å håndhilse. 78 prosent hadde også unngått offentlige steder med mange mennesker. Om lag like mange var med på færre sosiale aktiviteter utenfor hjemmet.

Den viktigste forklaringen på at folk følger myndighetenes råd, er bekymring og uro for konsekvensene viruset har for helse og samfunn, viser undersøkelsen. I tillegg viser den at folk som har liten tillit til myndighetene, følger færrest råd.

X-faktor

Wollebæk beskriver de skandinaviske landene som statsvennlige samfunn.

– Vi har et veldig godartet syn på staten. Staten er en venn og vil oss vel, den sørger for velferden vår. I Skandinavia er vi individualister som har alliert oss med staten. Mens i Sør-Europa er det familien, lokalsamfunnet, kirken og ditt lokale nettverk som er den grunnleggende enheten, sier han.

– Så det handler ikke bare om hvorvidt du tror på det myndighetene sier, men også om du ser på staten som en positiv kraft i samfunnet.

En rapport fra anerkjente Imperial College i London sier at den store x-faktoren i korona-regnestykket er hvorvidt folk gjør det de har fått beskjed om.

– Det som gjør at to land som innfører de samme tiltakene, kan få ulikt resultat, er jo fordi måten befolkningen agerer på, vil være ulik. Det dreier seg om i hvilken grad folk tror på det som blir sagt, og overholder de rådene de får. Å få troverdig, etterrettelig og konsistent informasjon fra institusjoner som man generelt har et godartet bilde av, styrker helt klart motivasjonen for å følge rådene, sier Wollebæk.

Stoler ikke på regjeringen som avsender

Ser vi på Storbritannia, har det ikke vært konsistent informasjon som har preget håndteringen av koronautbruddet.

Britiske myndigheter snakket først om flokkimmunitet. For å oppnå det i Storbritannia, måtte omtrent 60 prosent av befolkningen – eller 40 millioner briter – bli smittet av koronaviruset, ifølge Patrick Vallance, som er vitenskapelig rådgiver for den britiske regjeringen.

Deretter bråsnudde myndighetene. Statsminister Boris Johnson ba folk holde seg hjemme og forbød samlinger med flere enn to personer. Butikker med «ikke-nødvendige» varer ble stengt.

– Først skal du be britene tro på at det er ikke så farlig, så skal du be dem om å tro det motsatte og fullstendig snu livet sitt på hodet, og så, etter hvert nå, skal de tilbake til normalen igjen. De svingningene er det vanskelig å få folk med på. Det gjør noe med tilliten, sier Wollebæk.

«Tilliten til politikerne er på sitt laveste akkurat når de nå trenger at folk følger rådene deres,» skrev professor Ben Seyd ved det engelske Universitetet i Kent i The Conversation for få uker siden.

Han viste blant annet til at svært mange briter ikke stoler på budskapet når det er den britiske regjeringen som er avsenderen.

Ifølge Seyd stoler bare 26 prosent av britene på at regjeringen er sannferdig når den presenterer offentlig statistikk, mens andelen stiger til 85 prosent når den presenteres av det som tilsvarer Statistisk sentralbyrå i Storbritannia.

Svensk tillit og lovlydighet

Wollebæk beskriver Sverige som et interessant eksempel.

– Når man ser på tallene som presenteres på hvor mange som overholder sosial distansering og håndhygiene, er de helt på linje med Norge, til tross for at tiltakene har vært mindre inngripende. Sverige er et samfunn med høy tillit og stor grad av lovlydighet, sier han.

Wollebæk forteller at det har vært stemmer i USA som har tatt til orde for at de burde følge den svenske strategien.

– Jeg tror ikke den modellen hadde vært overførbar fra Sverige til USA. USA har ikke den tillitskapitalen i bunn.

Wollebæk peker på at både Brasil og USA har statsledere som virker polariserende, noe som også har gjort at korona-utbruddet er blitt politisert.

• President Bolsonaro mener koronakrisen er lureri fra mediene

– Enten er du med presidenten, eller så er du mot ham. Tilliten folk har til myndighetene der, er veldig politisk betinget.