Sosialist-leder Jose Luis Rodriguez Zapatero feiret seieren (foto: Scanpix).
Da omtrent alle stemmene var talt opp, hadde sosialistpartiet PSOE fått 42,6 prosent av stemmene, mens det konservative Folkepartiet PP så ut til å få 37,6 prosents oppslutning.
– Dette er som en drøm. Jeg er så glad. Nå kommer ting til å endre seg, forandre seg til det bedre på alle måter, sier Carlos del Puerto (24), en mekaniker fra nabolaget El Pozo i Madrid. Et tog fra dette området var blant dem som ble rammet av terrorangrepet sist torsdag, da til sammen 200 mennesker ble drept.
Del Puerto var iført en t-skjorte med åskriften «Zapatero: Statsminister», og sammen med flere hundre av sosialistenes tilhengere feiret han valgtriumfen med å vifte med plakater med statsministerkandidaten José Luis Rodríguez Zapatero.
De foreløpige resultatene betyr at sosialistene i PSOE får 164 mandater i nasjonalforsamlingen, mens Folkepartiet må nøye seg med 148 seter.
Terrorkamp
José Luis Rodríguez Zapatero lover at kamp mot terrorisme vil bli hans viktigste oppgave i tiden som kommer.
– Min mest umiddelbare prioritet er å bekjempe alle former for terrorisme, sa sosialistlederen etter å ha bedt om ett minutts stillhet til ære for terrorofrene fra sist torsdag.
Ledelsen i PP erkjente nederlaget søndag kveld.
– Jeg har akkurat ringt sosialistpartiets leder José Luis Rodríguez Zapatero og gratulert med seieren, sa regjeringspartiets statsministerkandidat Mariano Rajoy sent søndag kveld, med avtroppende statsminister José María Aznar ved sin side.
Det konservative Folkepartiet PP (Partido Popular) har sittet med regjeringsmakten siden 1996.
Sosialistene har imidlertid ikke fått absolutt flertall, som tilsvarer 176 plasser i nasjonalforsamlingen, og må derfor søke støtte hos andre partier for å danne regjering.
Straffet for ETA-anklager
Terrorangrepet i Madrid torsdag satte en brutal stopp for valgkampen og ser ut til å ha fått stor innflytelse på
valget.
Regjeringens håndtering av terrorangrepet kan ha fått vektskålen til å vippe. Rett etter bombeeksplosjonene torsdag morgen slo regjeringspartiet fast at den baskiske separatistorganisasjonen ETA var ansvarlig, og det avviste alle andre teorier.
Etter hvert måtte regjeringen innrømme at også andre grupper kunne stå bak og det siste døgnet før valget pekte stadig flere spor i retning av Al Qaida.
Dette fikk mange spanjoler til å reagere med sinne overfor regjeringen, som ble beskyldt for å ha holdt fast på ETA-teorien av politiske grunner.
Regjeringspartiet har nemlig ført en kompromissløs linje overfor ETA.
Irak-krigen
Men regjeringspartiet førte også Spania inn i Irak-krigen selv om ni av ti spanjoler var imot den. Tanken på at al-Qaida kan ha drept minst 200 mennesker og såret rundt 1.500 andre som følge av Spanias engasjement i Irak, gjorde et dypt inntrykk på mange det siste døgnet før valget og kan ha vært det som forårsaket PPs tilbakegang.
En av dem som reagerte på dette var 28 år gamle Lorena Ribes. Hun hadde egentlig ikke tenkt å stemme, men ombestemte seg etter torsdagens angrep.
– Det var ikke ETA som sto bak. Dette er konsekvensen av Spanias støtte til Bush i Irak-krigen, sa hun til NTB etter å ha avlagt stemme for sosialistene.
– Jeg måtte gjøre det. Jeg følte meg forpliktet overfor alle de drepte. Vi må få en forandring, og derfor stemte jeg på sosialistene, sa hun