Farvel til våpnene

Så langt i år er det registrert 227 masseskytinger.

Og masseskytingene som får mest oppmerksomhet, er skoleskytinger. Da rydder mediene plass i flatene og sender ut journalistene og fotografene sine.

Midt under Fox News-reporter Alicia Acunas direkterapport fra en skoleskyting i Denver i mars, får hun øyne på sønnen sin.

– Beklager, men jeg har ikke sett sønnen min etter skytingen, sier hun.

Acunas avbryter rapporteringen og gir han en stor klem. Med lettelse i stemmen forsikrer hun programlederne i studio om at han er i god behold, mens hun fortsetter å fortelle om hendelsen.

Hun er ikke alene om tenke det verste under en skoleskyting. I de siste fem årene har antall skoleskytinger i USA skutt i været, bokstavelig talt. Ofte er det snakk om enkelthendelser.

Som for eksempel da læreren Abigail Zwerner ble skutt av en seks år gammel elev i klasserommet. Hun ble truffet i hånda og brystet, men klarte allikevel å evakuere de andre barna ut, før seksåringen ble anholdt av politiet.

Andre ganger er det en såkalt aktiv skytter som skaper kaos, fordi ingen har oversikt og panikken sprer seg. Bare rykter kan kaste skoleelever og foreldre ut i dyp fortvilelse og frykt.

Sida jeg kom til USA i 2017, har nettsida K12 School Shooting Database registrert 997 hendelser, der barn og ungdom har blitt skutt eller drept på ei skole.

Og nå i mai er det ett år siden den nest verste skolemassakren i USAs historie.

De mest alvorlige skoleskytingene skjer når en eller flere gjerningspersoner tar seg inn i bygninger, fullt bevæpnet. De kommer for å drepe.

Den 24. mai 2022, i den lille byen Uvalde i Texas, drepte tidligere elev Salvador Ramos nitten ungdommer og to lærere. Saken fikk også enorm oppmerksomhet fordi politiet brukte over en time på å finne og skyte gjerningspersonen. Den dag i dag vet vi ikke helt hva som skjedde på skolen.

Disse masseskytingene har gjerne en del fellestrekk. Ofte er det halvautomatiske våpen som blir brukt. De er modellert etter AR-15-rifla, som er den «sivile» versjonen av militærvåpenet M16.

Den eneste forskjellen er at AR-15 ikke er helautomatisk. Men det gjør den ikke mindre dødelig, tvert imot.

Mange delstater tillater også magasiner som rommer 30 eller flere skudd.

Ofte hører vi også fra republikanere og konservative at de tenker og ber for ofrene, sender sine «thoughts and prayers». Fra venstresida kommer kritikken umiddelbart mot de manglende lovene som de mener ville kunnet forhindre slike skytinger.

For våpenkulturen i USA er unik, også i verdenssammenheng. Og den har aldri før vært så ekstrem som den er i dag.

4 prosent av verdens befolkning bor i USA. Samtidig eier amerikanere rundt 40 prosent av alle våpen på kloden. Per hundre amerikaner eksisterer det over 120 våpen.

Jeg kommer fra ei bygd der mange er jegere. Tidlig i tenårene ble jeg DFS-skytter, en av Norges største «idretter». I tillegg tok jeg jegerprøva på ungdomsskolen og var ute i skogen allerede som 15-åring for å jakte elg.

Da jeg begynte rekruttperioden min i Bardufoss som 19-åring, var jeg godt kjent med skytevåpen. Jeg fikk oppleve krig og hvordan mennesker ble revet i fillebiter i Afghanistan fire år senere.

Men våpenkulturen her i USA er milevis fra den vi har i Norge.

Etter fem dager med rapportering fra Puerto Rico, der orkanen «Maria» høsten 2017 raserte øya, var jeg på vei hjem til Washington D.C. Da jeg våkna på hotellet og skrudde på CNN, lyste den dystre overskriften fra skjermen: «Over 50 drept på konsert i Las Vegas».

Jeg rakk aldri å tenke over det før billetten ble bytta og jeg satt på flyet mot gamblernes hovedstad.

Masseskytingen i Las Vegas er den verste i USAs historie. Fire personer flere enn tragedien i Orlando året før, ble drept da en 52 år gammel mann la seg til rette i 32. etasje av Mandalay Bay-hotellet, og skjøt mot Route 91 Harvest-festivalen. Byen var i komplett sjokk de neste dagene.

Spørsmålet kommer alltid opp i etterkant: Hvorfor er det så mange våpen i USA?

For noen handler det om det andre grunnlovstillegget, retten til å bære våpen. Andre mener at å bære et våpen gir dem en form for trygghet ute på gata eller i hjemmet.

Også har du mange som meg, som synes det er gøy å dra på skytebanen for å skyte på blink eller dra på jakt i skogen.

Etter den høyst dramatiske tida etter drapet på George Floyd i 2020, blussa demonstrasjoner oppe rundt om i landet. I Kenosha, Wisconsin, demonstrerte innbyggere etter at Jacob Blake ble skutt av politiet.

Blant dem var da 17 år gamle Kyle Rittenhouse. Han hadde kommet til byen fra Illinois for å stoppe demonstrantene som knuste ruter og satte fyr på bygninger.

Den ene kvelden skjøt Rittenhouse tre av dem og drepte to, da han ble angrepet på gata. I rettssaken ble han frikjent for drap fordi juryen trodde på forklaringa hans, at Rittenhouse skjøt i selvforsvar.

Akkurat på samme tidspunkt besøkte jeg Ric Clark. Han er våpenlobbyist som jobber for innbyggere i Wisconsin som ønsker å bære våpen synlig i delstaten. Da dommeren leste opp rettens kjennelse, begynte han å gråte.

– Dette betyr så mye for oss som er våpenentusiaster, fortalte han meg mens han tørka tårene. Retten til å forsvare seg med våpen.

Sammenligner vi med andre nasjoner, ser vi eksempler på helt andre endringer som følge av masseskytinger. I Norge ble det betydelig vanskeligere å skaffe seg halvautomatiske våpen etter Utøya-tragedien.

Etter Dunblane-massakren i Storbritannia i 1996, ble håndvåpen i praksis forbudt å eie. Samme år i Australia ble 35 personer drept på Tasmania, og myndighetene stramma inn lovene. Over 650.000 våpen ble levert inn og destruert mens landet etablerte et våpenregister.

Og nå sist i Serbia har nesten 10.000 våpen blitt levert inn på oppfordring fra myndighetene, etter to grusomme masseskytinger.

I USA derimot, er dette helt utenkelig.

Mange amerikanere sier de ikke stoler på myndighetene. Og hvis en lovlydig borger leverer inn våpenet sitt, vil de da kunne stole på at kriminelle gjøre det samme?

Andre vil vise til deres fulle rett til å eie våpen gjennom det andre grunnlovstillegget.

I 1994, under Bill Clintons presidentperiode, ble det innført en lov som forbød salg av AR-15-rifler. Forbudet varte bare i ti år.

Det er vanskelig å se for seg at USA vil bli kvitt denne epidemien av fatale masseskytinger.

Landet er allerede splitta på så mange felt, og våpendebatten er den samme som den har vært i mange år. Da kollega Tove Bjørgaas og jeg møtte overlevende etter Parkland-massakren i 2018, stod flere av ungdommene på barrikadene for å innføre strengere våpenlover.

Nå, fem år og flere tusen drepte seinere, har ingenting skjedd. I noen delstater har det til og med blitt enklere å skaffe seg våpen.

Jeg skal på skytebanen når jeg kommer hjem til Norge for å gjøre meg klar til jakt i høst. For å vise myndighetene i Norge at jeg er skikket til det, må jeg bevise at ferdighetene mine ikke er en fare for dyrene som må bøte med livet.

Men før jeg drar til sportsbutikken må jeg finne fram våpenkortet mitt, som viser at jeg besitter et skytevåpen av kaliber 6.5mm. Det gjør at jeg kan kjøpe ammunisjon.

For de fleste amerikanere er enig i at det trengs strengere våpenlover. Såkalt universell bakgrunnssjekk er noe nesten 80 prosent av amerikanerne ønsker, ifølge en spørreundersøkelse fra Fox News.

Rundt 60 prosent vil også ha forbud mot halvautomatiske angrepsvåpen som AR-15.

Våpenvolden i USA kommer ikke til å stoppe verken meg eller andre nordmenn i å besøke landet vi så mange er så glad i.

Men noe må gjøres, når det i 2023 har vært flere masseskytinger enn dager.