Om denne vrangforestillingen ble erklært død og maktesløs, ville verden i 2007 bli bedre å leve i enn verden i 2006.
Flere enn noensinne søker i disse dager et religiøst grunnlag for livets mening. Denne åndelige søken vil ikke minske i 2007.
Men mitt nyttårsønske er at tvilere fra alle kanter skal klare å nedkjempe den mistenksomheten som nå truer med å forgifte oss
Murens fall
Vi har fått et nytt mantra: ”The Clash of Civilizations”, ideen om sivilisasjonenes konflikt og sammenstøt, opprinnelig med et spørsmålstegn i tittelen på en artikkel i tidsskriftet Foreign Affairs i 1993, og opprinnnelig skrevet av den konservative statsviteren Samuel Huntington for å forklare det som skjedde i tomrommet etter Berlinmurens fall i 1989.
Etter 11.september 2001 har deler av offentligheten kapret ordet, og nå brukes det mest om islams møte med vesten – uten spørsmålstegn. Men selv om dette er blitt den mest innflytelsesrike ideen i vår tid, så er den ikke så forskjellig fra Rudyard Kiplings gamle mantra: ”øst er øst, og vest er vest, og aldri vil de møtes.”
Og selv om det høres som en moderne ide, så er det som skjer under mantraet ”Clash of Civilizations” i Irak og Afghanistan, hvor vesten kjemper for frihet og demokratri, skremmende likt det som både korsfarerne og kolinmakter sto for - og kolonitiden er mer nærværende i Midt-Østen enn den kalde krigen i Europa,
Idomeneo
Nå er Mozarts opera Idomeneo endelig gang på Deutsche Oper i Berlin. Den handler om et opprør mot havguden Poseidon, men i et moderne tysk regi-grep skulle forestillingen bli et opprør mot alle religioner, og de avhogde hodene til både Muhammed og Jesus dekorer sluttscenen.
Første gang dette regigrepet ble brukt for et par år siden, fryktet de kristne reaksjoner, nå frykter de muslimske – og de ærverdige operagjengere blir grundig gjennomsøkt for mulige eksplosiver før de slipper inn.
Det er en økende gjensidig mistenksomhet mellom kristne og muslimer. Synspunkter på muslimer som bare for fem år siden var forbeholdt ytterste høyre fløy, er nå gjengs tale blant den urbane befolkning i Europa, og noen klossete tegninger i Jyllandsposten fikk danske konsulater i brann både i Beirut og Damskus,og skapte bråk i Afghanistan, Pakistan og Nigeria.
Øker mest
Fortsatt er de kristne flest i verden, men etter 11.september 2001 er det muslimene som har økt mest. I 1970 var bare 1/7 muslimer, i dag – vel tretti år etter – er de økt til 1/5 av verdens befolkning.
I løpet av de samme årene har fundamentalistiske retninger hatt en voldsom appell, opprinnelig en betegnelse brukt på protestanter i USA, siden også brukt på islamittiske retninger. De har det felles at de på hver sin side representerer verdens rettferdige og at ”de andre” er ondskapens redskap.
Religionene er i forvandling. Både i Tyskland og Frankrike mister de to hovedkirkene – den katolske og den lutherske – mange tilhengere. Europeisk kristendom har mistet noe av dampen. Deres kirker fylles ikke.
Oppsving
Til gjengjeld brenner den religiøse iver i USA. Samtidig har lekmannskristendommen et voldsomt oppsving i Latin Amerika og Afrika, representert ved pinsevennene. Du ser merket til Universal Church overalt: en hvit due i et rødt hjerte.
Til forskjell fra hierarkiske kirker, går ikke pinsevennene gjennom prester. De er i direkte kontakt med Gud, uten mellomledd. Dette er i tråd med en populistisk politisk bevegelse som vil prege verden, også i 2007, en etterdønning som vi her til lands merker med Fremskrittspartiets appell til folk flest.
Populismen ble den uforutsette konsekvensen av 1968-årenes opprør mot autoritetene: ”ingen hierarkier takk, tal direkte til oss, det er vi som er markedet.”
Slik blir de nye profeter til.
