NRK Meny
Normal

Pilegrimsmarsj i Ukraina kan føre til ny kirkestrid

I Ukraina har forholdet mellom de ulike ortodokse kirkene igjen tilspisset seg. Den russisk-ortodokse kirken har fremdeles stor innflytelse, men på grunn av konflikten med de pro-russiske separatistene ønsker nå mange at båndene til Moskva må brytes.

Pilegrimmer i Ukraina

Den Moskvatro ortodokse kirken i Ukraina startet sin pilegrimsmarsj for fred i Kharkiv 6.juli

Foto: Inform-bureau

De vandret med sang og med prester kledd i gule kapper i spissen, de flere tusen pilegrimsvandrerne som 6 juli startet en marsj som etter planen skal ende opp i den ukrainske hovedstaden Kiev.

– Krigen begynner i hvert menneskes skjel, det er årsaken til å vi har satt i gang denne pilegrimsmarsjen for fred sa en av initiativtakerne, den ortodokse presten Sergej Beljanov til ukrainsk TV da marsjen startet.

Dette er i utgangspunktet tanker som de fleste vil kunne si seg enig med ham i, men så enkelt er det ikke, som det meste i det splittede og konfliktfylte Ukraina.

Baljanov

Presten Sergej Baljanov er av lederne for pilegrimsmarsjen mot Kyiv

Foto: Informbureau

Styrt fra Moskva

Sergej Beljanov tilhører nemlig den delen av den ortodokse kirken i Ukraina som tar kommando fra den mektige patriark Kirill, lederen for den russisk-ortodokse kirke med hovedsete i Moskva, og med tette bånd til den russiske politiske ledelsen og president Vladimir Putin.

Dermed blir også en marsj som den som startet i Kharkiv 6. juli umiddelbart satt inn i en politisk sammenheng. For bare timer etter at marsjen startet dukket det opp bilder på sosiale medier som viste at noen av marsjdeltakerne bar den oransje og svarte St. Georgs sløyfen, symbolet som også de pro-russiske separatistene bruker for å markere sin avstand til det de definerer som det fasistiske regimet som nå styrer Ukraina etter Maidan-opprøret i 2014.

https://twitter.com/itsector/status/752077880646045696

En marsjdeltaker bar også et merke med den siste russiske tsaren Nikolaj den 2. Dermed var marsjen blant ukrainske aktivister stemplet som et forsøk på å bruke religionen til å utnytte religiøse følelser til å nøre opp om separatisme og undergraving av hele den ukrainske statsdannelsen.

https://twitter.com/itsector/status/752087346762448896

Det viktigste er fred

Litt i utkanten av det sentrale torget i Slavjansk nord i Donetsk fylke ligger den nybygde Treenighetskatedralen, en kirke som også tilhører den delen av den ortodokse kirken i Ukraina som ligger under Moskva-patriarkatet. Slavjansk stod i sentrum for de dramatiske begivenhetene sommeren 2014 da prorussiske separatister ledet av den «pensjonerte» russiske etterretningsoffiseren Igor «Strelkov» Girkin tok kontroll over byen i noen måneder, før de etter blodige kamper ble tvunget sørover til retning Donetsk by av de ukrainske regjeringsstyrkene.

Torget i Slavjansk

Torget i Slavjansk, med den nye Treenighetskatedralen i bakgrunnen. Her var det harde sammenstøt under konflikten i 2014

Foto: Jurij Linkevitsj

– Jeg er veldig glad for at denne kirken nå er åpnet sier Jelena Vistravajeva til NRK, der hun stavrer seg ned trappen fra Treenighetskatedralen. Hun besøker kirken jevnlig fordi den ligger ikke langt fra der hun bor her i sentrum av Slavjansk.

Men hva mener hun om at denne og mange andre kirker i Ukraina fremdeles blir styrt fra patriarken i Moskva?

– For meg er ikke dette så viktig sier den hvithårede pensjonisten.

– Det viktigste er at det er og blir fred og at vi ikke opplever det som skjedde i 2014 sier hun. Hun forteller at det da falt ned en granat rett utenfor huset hun bodde i.

– Gud hjelper oss slik at alt skal bli bra sier hun, men mener likevel at det beste hadde vært om alle kirker ble styrt fra Kyiv og at båndene til Moskva brytes.

Jelena

Jelena Vistravajeva vil ha en ukrainsk kirke styrt fra Kyiv

Foto: Jurij Linkevitsj

– Dette er Ukraina og vi er ukrainere sier hun, og har nok med dette med seg mange andre, som likevel ikke åpent ønsker å utfordre prestene, som igjen har sin lojalitet hos Kirill i Moskva.

Ikke politisk innblanding

Det ukrainske parlamentet Radaen fattet 16. juni i år et med stort flertall et vedtak om at det formelle overhode for alle ortodokse kristen, patriarken i Konstantinopel Bartolomeus må erklære at beslutningen fra 1686 om å legge den til da selvstendige ukrainske kirken under Moskva, ikke lenger er gyldig.

Moskva-patriarkatet var raskt ute med en uttalelse som fordømte vedtaket og sa at ukrainske politikere har ingen rett til å blande seg inn i kirkens interne spørsmål.

Saken var oppe på det ortodokse kirketoppmøtet på Kreta seinere i juni. Problemet på det møtet var at den russisk-ortodokse kirken valgte å holde seg borte, nettopp på grunn av det som skjer i Ukraina.

I den lille Konstanino-Jeleninskij - kirken i Ukrainas nest største by Kharkiv feiret de ortodokse i midten av juni Den hellige treenighet ved å legge tørt gress utover gulvet. Denne kirken er i mindretall i en by der de fleste kirkene hører inn under Moskvapatriarkatet.

Religion i Ukraina er altså like komplisert som den politiske situasjonen i dette store landet.

Kyiv-kirke

Konstanino-Jeleninski-kirken i Kharkiv tilhører Kyiv-patriarkatet

Foto: Morten Jentoft

Moskva har innflytelse gjennom kirken

Opprinnelig har hele den ortodokse kirken i Russland, Ukraina og Hviterussland sitt utgangspunkt i Kyiv Rus, den første store felles statsdannelsen av de slaviske folkeslagene øst i Europa som dateres til år 989.

Men seinere flyttet altså kirkens hovedsete seg til Moskva, noe som ble forsterket da Det russiske imperiet på 1920-tallet ble til Sovjetunionen, og der de nye kommunistiske makthaverne brukte en sammenslåing av kirkene som et middel til å knekke dens innflytelse.

Etter Sovjetunionens oppløsning på 1990-tallet ble det dannet en egen ukrainsk-ortodoks kirke md hovedsete i Kyiv, men fremdeles er den delen av den ortodokse kirken som hører inn under Moskva trolig den største, med stor innflytelse i de i hovedsak russisktalende østlige og sørlige delene av Ukraina.

Skal kristne krige med hverandre?

– Ja, her finnes ukrainsk-ortodokse og russiske-ortodokse kirker, men de må da klare å bli enige seg imellom sier Viktor Gorbatsjenko til NRK, der han haster ut fra Treenighetskirken i Slavjansk.

– Skal kristne krige seg imellom? Det er rett og slett nonsens sier Gorbatsjenko, som nok vet at religionen ligger der og ulmer under den politiske og væpnede konflikten i Ukraina.

Viktor

Nonsens at kristne skal krige seg i mellom mener Viktor Gorbatsjenko fra Slavjansk

Foto: Jurij Linkevitsj

Samtidig fortsetter altså tusenvis av kristne sin vandring i sommervarmen over de ukrainske steppene i retning av Kiev.

– Vi skal møtes på den store Vladimirplassen i Kyiv, og derfra skal vi vandre mot Petsjerska-Lavra, det berømte klosteret som også er den Moskvatro ukrainsk-ortodokse kirkens hovedsete, sa presten Sergej Beljanov, før han stilte seg i spissen for sine trosfeller på gaten i Kharkiv

Spørsmålet er om Beljanov og hans meningshets bønner om fred og fordragelighet når fram i det tilspissede politiske klimaet som dominerer Ukraina i dag. Mange er redd for sammenstøt og mulige provokasjoner når pilegrimsvandrerne kommer fram til Kyiv.

marsj

Pilegrimer på marsj gjennom Kharkivs gater 6. juli

Foto: Info-bureau
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt