Flere hjelpeorganisasjoner har måttet innstille arbeidet sitt, fordi det er for risikofylt.
- Hverdagen for hjelpearbeidere er blitt tøffere, sier utenlandssjef Jens Mjaugedal i Flyktninghjelpen.
I forrige uke måtte Norsk Folkehjelps Kirsten Belck-Olsen dra fra Gazastripen på grunn av sikkerheten. Nå venter hun i Jerusalem, og tenker på lokale kolleger som måtte bli igjen.
- Slipper bekymring
- På en måte er det godt å komme ut, for da slipper jeg og familien å bekymre oss for at jeg befinner meg et sted som er farlig, sier hun.
Men på den annen side er det vanskelig å forlate kolleger, venner og bekjente i en situasjon som er minst like farlig for dem, som det er for henne.
Denne uka ble lastebiler fra FN beskutt i nord-Libanon da de skulle kjøre inn mat og medisiner.To sivile ble drept.
I Afghanistan måtte flyktninghjelpen denne uka innstille alt hjelpearbeidet i området der norske soldater ble skadet i et bombeangrep. En medarbeider fra hjelpeorganisasjonen var 50 meter unna da det smalt.
- Farligere hverdag
- Hverdagen for hjelpearbeidere er blitt farligere, sier Utenlandssjef Jens Mjaugedal i Flyktninghjelpen.
- Vi er en organisasjon som har mye 2 500 hjelpearbeidere ute i felt. Nå må vi bruke mye mer krefter og ressurser enn før på å gi dem beskyttelse når de utfører humanitært arbeid, sier han.
Antall skadde og drepte hjelpearbeidere på verdensbasis er blitt mer enn doblet fra 1997 til 2005, ifølge forskergruppen Humanitarian policy group. Dette er den siste oppdaterte statistikken.
Men den dystre utviklingen fortsetter, sier Kristian Tonby som er styreleder i Leger uten grenser.
- Vi merker at det er for farlig for oss å være tilstede i land som Sør-Afghanistan og Irak. Noe som fører til at befolkningen ikke får den hjelpen de trenger, sier han.