Faren ikke over i Midtøsten

Det den amerikanske etterretningsrapporten sier, er at iranerne stanset det rent militære atomprogrammet for et par-tre år siden, men at de har kunnskaper til å sette det i gang igjen dersom de bestemmer seg for det.

Det benektes heller ikke at Iran fortsatt skaffer seg store mengder uran og annet materiale som kan brukes både til sivile og militære formål.

Egentlig er dette det samme som Det internasjonale atombyrå har sagt lenge; ja, byrået går inn for en skjerpet boikottpolitikk overfor Teheran.

Det oppsiktsvekkende i den amerikanske etterretningsrapporten ligger ikke så mye i hva den sier, som at den sier det. 

En ny situasjon

Dette er noe nytt i forhold til spillet før Irak-krigen startet.

Da var Det hvite hus i stand til å manipulere etterretningstjenesten til å levere de konklusjoner man ønsket, og det var sterke personer som forsvarsminister Donald Rumsfeld som kjørte et rått løp uten å ta hensyn til faglige motforestillinger.

 

I dag har USA en annen forsvarsminister, Bob Gates, som lytter til den etterretningsmessige og militære fagkunnskap.

Gates er ingen ”myk” mann, om noen skulle tro det. Han var en av de siste ”kalde krigere” i administrasjonen til ”pappa Bush” – George H. Bush. Gates var blant dem som lengst advarte mot å ta sjansen på Gorbatsjov. Men han er en realist, ikke en ideolog. 

Cheney står fast på sitt

De fleste neokonservative ideologer har nå forlatt Bush-administrasjonen og livnærer seg ved å dra verden rundt og holde foredrag for dem som gidder å høre på dem, blant annet den konservative norske tankesmia Civita.

Bortsett fra visepresident Dick Cheney er det få av denne type igjen i Washington, men ham skal man absolutt ikke undervurdere.

Cheney har fortsatt vilje og krefter til å gjøre sin innflytelse gjeldende. Det er intet som tyder på at han mener at Iran er blitt en mindre trussel. Cheneys innflytelse på George W. Bush er større enn Gates. 

Diplomati først

Rent generelt kan man si at tospannet forsvarsminister Bob Gates og utenriksminister Condoleezza Rice representerer den fløy som mener at USA skal prøve alle tilgjengelige politiske og diplomatiske midler først og bare i ytterste nødsfall ty til militær makt.

Rice må ha lært noe av de bitre erfaringer fra Irak og Afghanistan, og Gates har lenge tilhørt dem som mente at USA må spille på hele bredden av virkemidler som en supermakt rår over.

Gates er en ikke-militaristisk forsvarsminister. 

Ikke lenger amerikansk alenegang

Den ensidige fokusering på militære løsninger har skapt problemer for USA, ikke bare i selve Irak, men i forholdet til landets allierte og venner generelt.

Verken i NATO eller andre steder er det egentlig noe ønske om å sabotere USA. Få ønsker at amerikanerne skal lide nederlag i Irak. Det er mer en beklagelse over at Washington så lenge ikke har lyttet til sine allierte og ikke spilte tilstrekkelig på NATO og på FN.

Det multilaterale er nå kommer delvis tilbake i forhold til det unilaterale. Bush-administrasjonen praktiserer ikke lenger en ekstrem ”alenegang” i sin utenriks- og sikkerhetspolitikk. 

Amerikanske jøder og Iran

Men når det gjelder Iran kommer hensynet til Israel og den amerikanske jødiske opinion enda sterkere inn enn ellers.

Flertallet av amerikanske jøder ville helst bli kvitt Saddam Hussein, men de så ikke på Irak som en like stor trussel mot Israel som Iran.

Den gang irakerne hadde et militært atomprogram, bombet israelerne deres anlegg, og de ville de sikkert ha gjort det samme igjen dersom de mente at Saddam hadde gjenopptatt atomopprustningsprogrammet.

Men i 2003 var den israelske etterretningstjenesten sannsynligvis klar over at Irak ikke hadde masseødeleggelsesvåpen. 

Iran farligere enn Irak 

Frykten for hva iranerne i dag holder på med er langt større. Israelerne betrakter Iran som langt farligere enn Irak noen gang var.

Teherans uttalte politikk er å slette Israel fra kartet. Ved siden av å være en potensiell atommakt støtter iranerne Israel-fiendtlige grupper i Libanon og Palestina. Ayatollaenes Irans har en langt større innflytelse og makt i Midtøsten enn Irak noen gang hadde.

Denne frykt deles også av flertallet av amerikanske jøder, selv om mange av dem var skeptisk til George W. Bushs Irak-politikk. George W. Bush og republikanerne vet at de med Iran har en ganske effektiv sak mot demokratene. 

Under sterkt press 

I Israel ser vi hvordan Arbeiderpartiet i regjeringsposisjon føler seg presset til å innta en meget skarp holdning til Iran, så skarp at forsvarsminister Barak står frem som en enda større hauk enn statsminister Olmert.

Men også Olmert er under sterkt press, for Likud og andre enda mer ekstreme grupper vil bruke Iran-trusselen for alt hva den er verdt.

Iranske kjernevåpen er allerede den mest betente sak i Israel.

Israelsk etterretning mener noe annet

Israelsk etterretningstjeneste, som riktignok nok har tatt feil, men fortsatt regnes blant de beste i verden, har en ganske annen vurdering av den iranske atomtrussel enn den amerikanske.

Israelerne mener at iranerne kan få sine egne atombomber innen tre-fire år. Iran har allerede raketter som kan nå israelsk territorium. Dermed er den eventuelle iranske trussel langt mer alvorlig enn de irakiske Scud-rakettene var under den første Golfkrigen.

Verken Olmert eller Barak kan ta sjansen på å bli oppfattet som ”duer” i et så alvorlig spørsmål. De fleste meningsmålinger viser at selv om israelerne ønsker fred og egentlig er mindre militante enn de ofte oppfattes som, så frykter de iranske kjernevåpen og de vil gjøre noe konkret for å komme en slik trussel i forkjøpet. 

Trusselen om Armageddon 

Dersom ikke Bush-administrasjonen slår til militært mot Iran, vil israelerne etter all sannsynlighet gjøre det. Dermed trekkes amerikanerne inn, enten de vil eller ikke.

Det er et brutalt scenario. Enten risikerer israelerne å bli utslettet av iranske kjernevåpen, eller så slår Israel til mot Iran og setter dermed hele Midt-Østen i brann.

Det var kanskje dette Bush tenkte på da han for en tid siden sa at han fryktet at en tredje verdenskrig kunne bryte ut i Midt-Østen på grunn av Iran.

Det er slik esjatologene, de såkalte ”endetidskristne”, forestiller seg Armagedon.

Dersom det er i slike baner George W. Bush tenker, spiller det mindre rolle hva hans etterretningstjeneste forsøker å fortelle ham.