– Dette kan forandre det politiske landskapet i Libya

Angrepet på det amerikanske konsulatet i Libya og drapet på ambassadøren i landet kan få alvorlige konsekvenser for både forholdet mellom Libya og USA og internt i Libya, mener eksperter.

Knut S. Vikør, professor i Midtausten-historie ved UiB

Professor i Midtøsten-historie ved UIB tror dette kan forandre det politiske landskapet i Libya

Foto: UiB
Fafo-forsker Kjetil Selvik

Fafo-forsker Kjetil Selvik mener Libya har havnet i en kinkig situasjon overfor USA.

Foto: Fafo

– Dette er en dramatisk situasjon, og USA er nødt til å reagere på en eller annen måte, sier Libya-ekspert Knut Vikør til NRK.

Militsgrupper med våpen og makt

I dag bekreftet USAs president Barack Obama at det er landets ambassadør til Libya og tre andre ansatte ved ambassaden som ble drept av sinte demonstranter og væpnete militsgrupper i den libyske byen Benghazi i går.

Her hjemme har utenriksminister, Jonas Gahr Støre, fordømmer angrepet og drapene på det sterkeste og har minnet libyske myndigheter på at det er de som har ansvaret for sikkerheten til utenlandske diplomater.

– De regionale militsgruppene i Libya har mye våpen og stor makt, noe som er et problem for regjeringen i Tripoli. For dette har satt dem i forlegenhet overfor USA, sier Vikør.

Kinkig situasjon

Angrepet setter myndighetene i Libya i en kinkig situasjon, mener forsker Kjetil Selvik ved Chr. Michelsens Institutt.

– På den ene siden kan libyske myndigheter si at de tar avstand fra drapene. På den andre siden er det en forventning om at de må reagere på fornærmelser mot profeten Muhammed, sier Selvik og legger til at dette kan bli vanskelig for Libya.

– Både USA og Libya er opptatt av å ha et godt forhold til hverandre. Men nå blir de fanget i begge lands forventninger, forklarer han, som mener USA nå kommer til å reagere, sier Selvik.

– Slik jeg ser det kan dette føre til at libyske myndigheter øker samarbeidet med amerikanerne og sammen forsøker å hevde myndighetenes autoritet overfor militsgruppene i områdene. Noe som igjen kan føre til at regjeringen sterkere tar avstand fra og kjemper mot disse militsgruppene, sier Vikør.

Forandrer det politiske landskapet

Bakgrunnen for angrepet skal være en film produsert av den israelsk-amerikanske forretningsmannen Sam Bacil, som hevder islam er som kreft. Nå spørs det hvordan resten av verden vil reagere på drapene, mener Vikør.

– Hvis det blir en sterk utenlandsreaksjon kan dette forandre det politiske landskapet i Libya. For vi snakker ikke bare om en rivalisering mellom regjeringen og militsgruppene, men også mellom de ulike militsgruppene. Noe som kan føre til lokale konflikter som igjen kan føre til verre tilstander i Libya, men det er det litt for tidlig å si noe om, sier Vikør.

Selvik på sin side trekker parallellen til Iran og gisselaksjonen på den amerikanske ambassaden der i 1979.

– Det var et land som akkurat hadde gått gjennom en revolusjon, og det førte til en isfront mellom USA og Iran som fortsatt eksisterer. Forskjellen da og nå er imidlertid at ayatolla Khomeini ga sin støtte til gisseltakerne, mens myndighetene i Libya nok ikke vil gi sin støtte til angrepet i Benghazi, sier forskeren.

Uroen i Libya kom etter at mange tusen hadde demonstrert i Egypt i protest mot filmen. I går klatret mange opp på muren utenfor USAs Kairo-ambassade, tok ned USAs flagg og erstattet det med et muslimsk, svart flagg. Egyptisk opprørspoliti var utkalt, og omringet ambassaden.

- Makten i Libya nå er svak og det er mange grupper som konkurrerer om makten, og det gjør at også ekstremistgrupper og relativt få personer som sådan kan utnytte situasjonen og skape uro, sier leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse, Helge Lurås.

Leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse, Helge Lurås, mener makten i Libya nå er svak, og situasjonen er lett for små grupper å utnytte. Klippet er hentet fra Dagsnytt 18, onsdag.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt