NRK Meny
Normal

Får ikke ha boltreplassen sin i fred

Det kunne blitt det største verneområdet til havs. Tre millioner kvadratkilometer i Sørishavet, boltreplassen til de fleste av verdens pingviner og 10.000 andre unike arter. Men Russland, Ukraina og Kina sa fredag nei. – Utrolig skuffende, lyder det fra delegatene i CCAMLR.

Adelie penguins

Adelie pingviner rusler avgårde ved Cape Denison i Commonwealth Bay i Antarktis, uvitende om at de likevel ikke får ha boltreplassen sin i fred etter at nok et forsøk på å komme til enighet i CCAMLR mislyktes.

Foto: STAFF / Reuters

– Dette er en dårlig dag ikke bare for Antarktis, men for verdenshavene, fordi så mange fiskerier er overbeskattet og dette var ett sted vi kunne lage en reserve.

Det sier Andrea Kavanagh, direktør for The Pew Charitable Trusts' Southern Ocean sanctuaries project til avisen The Guardian. Sammen med blant annet The Antarctic Ocean Alliance, Greenpeace, WWF, skuespilleren Leonardo DiCaprio og forretningsmannen Richard Branson har de vært sterke pådrivere i arbeidet for å opprette et omfattende vern av ressursene i Sørishavet.

Globale konsekvenser

– Å beskytte Sørishavet har vidtrekkende konsekvenser for verdens hav og alle som er avhengige av dem for mat, jobber og en rekke andre tjenester. Tre fjerdedeler av alt liv i havet blir vedlikeholdt av strømmen fra Sørishavet som trekker næringsrikt vann fra havdypet opp til overflaten og deretter verden rundt, sier Kavanagh.

Nå er skuffelsen stor over at Russland, Ukraina og Kina fredag stemte ned forslaget som ville sikret oss det største marine verneområdet i verden, ti ganger så stort som Tysklands areal.

Leder for havmiljøprogrammet i WWF-Norge, Karoline Andaur har fulgt konferansen som observatør. - Det er svært skuffende at CCAMLR ikke greide å komme til enighet denne gangen heller, sier Andaur. Det har tidligere vært full støtte til at verneområder skal opprettes, så det er skuffende at man nå ikke greier dette, sier hun.

En bærekraftig fremtid

WHALE

En hval koser seg i False Bay ved Cape Town i oktober før den vender tilbake til sin ynglingsplass, Antarktis, som normalt i november.

Foto: JENNIFER BRUCE / Afp

Australia, Frankrike, EU, New Zealand og USA har gått i bresjen for å opprette et omfattende vern på til sammen 2,85 millioner kvadratkilometer i Rosshavet og Øst-Antarktis. Utsendinger fra 24 land samt EU har vært samlet i den australske byen Hobart denne uken for å ta stilling til det historiske forslaget.

Som medlemmer i Kommisjonen for bevaring av Antarktis’ marine levende ressurser (CCAMLR) ønsker landene sammen å komme frem til en bærekraftig forvaltning av ressursene i Antarktis, hovedsaklig gjennom vern for å unngå fiske.

Det er tredje gang på under et år at CCAMLR mislykkes i å komme til enighet om et vern av området, og mange er skeptiske til at systemet tillater noen få nasjoner med fiskeinteresser å blokkere en slik avgjørelse.

Kommisjonen vil møtes på ny i Hobart i oktober 2014, men naturvernere tror lite vil være endret innen den tid.

– Det vi har sett de siste årene er en erosjon, en nedbryting av CCAMLRs ånd og mandat til å bevare det siste intakte havøkosystemet igjen på jorden, sier Farah Obaidullah, kampanjeleder i Greenpeace International.

– Årets svik går ut over omdømmet til CCAMLR og er symptomatisk for en farlig global trend der bedrifter og politiske interesser overstyrer alle forsøk på å beskytte havene for fremtidige generasjoner, sier Farah Obaidullah.

- Norge en brobygger

CCAMLR

Demonstranter utenfor møtelokalene i Hobart denne uken, der delegatene fra CCALMR var samlet for å ta stilling til det historiske forslaget.

Foto: Rob Blakers / Afp

Norge har fått kritikk for å være defensive i forhandlingene, noe fagdirektør Odd Gunnar Skagestad i Utenriksdepartementet har tilbakevist til NRK. Han påpeker også at Norge må ta flere hensyn.

– Vårt syn bygger på det faktum at Norge både er polarnasjon og fiskerinasjon. Norske myndigheter stiller de samme kravene til ansvarlig forvaltning i Sørishavet som i andre havområder der norske aktører høster av ressursene, sa Odd Gunnar Skagestad til NRK 13. juli i år.

Kjell Inge Røkkes selskap driver omfattende krillfiske i Sørishavet, dog ikke de spesifikke område som er foreslått vernet. Odd Gunnar Skagestad har ikke kommentert dette direkte til NRK, men påpekt at norske næringslivsinteresser alltid vil være en del av grunnlaget for myndighetenes vurderinger.

Etter konferansen i Hobart sier Karoline Andaur i WWF-Norge at hun har registrert en endring i Norges holdning.

- Denne gangen har Norge bidratt veldig konstruktivt i prosessen. Norge har jobbet for å få tilslutning fra nasjoner som har vært svært skeptiske. Norge har vært en brobygger, og gjort en god jobb, sier Andaur.

Men hun legger til at dette ikke betyr at hun er enig i alt Norge står for, bl.a. at verneområdene bør være mindre enn det som er foreslått.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt